Innledning

Masterstudiet i utdanningsvitenskap bygger på tre- eller fireårig lærerutdanning eller annen relevant utdanning, og kvalifiserer til undervisning og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Studiet består av en fellesdel med vitenskapsteori og fagdidaktikk, en valgdel samt masteroppgaven. Studiet plasserer fagspesifikk undervisning som den grunnleggende profesjonelle aktiviteten i læreryrket.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppen er studenter i grunnskolelærerutdanning og andre lærerutdanninger, samt lærere og studenter med en bachelorgrad som oppfyller opptakskravene.

Studiet fører frem til graden Mastergrad i utdanningsvitenskap med fordypningsvalget som tilleggsbetegnelse. Engelsk tittel er: Master Programme in Educational Science med fordypningsvalget som tilleggsbetegnelse.

Man kan kvalifisere til opptak på grunnlag av ett av de følgende fullførte utdanningsløp:

- tre år av grunnskolelærerutdanningen (GLU), trinn 1–7 eller 5–10. Studenter i GLU kan starte på masteren i sitt 4. år

- tre- eller fireårig allmennlærerutdanning

- bachelorgrad fra universitet- eller høgskole i aktuelt fag med minimum 80 studiepoeng fordypning i engelsk, norsk eller samfunnsfag

- likeverdig utdanningsløp kan godkjennes som grunnlag for opptak

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om minst 60 studiepoeng i minimum ett av fagene norsk, engelsk eller et av samfunnsfagene. Fordypningen i fag fra tidligere utdanning danner grunnlaget for den videre fordypningen i masterstudiet. I utlysningen for det enkelte opptaksåret kan fakultetet begrense søkningen til nærmere bestemte fag. Alle søkere må oppgi hvilket 60-poengsfag de vil fordype seg videre i.

Opptak foretas på grunnlag av Høgskolen i Sørøst-Norge sin forskrift om opptak til masterstudier.

Det er krav til minimum karakteren C i gjennomsnitt og i fordypningsfaget.

Søkerne rangeres etter karakterer.

Mål for studieprogrammet

Studiet skal gi avansert kunnskap i utdanningsvitenskap - konkretisert i vitenskapsteori, vitenskapelige metoder, didaktikk og fagdidaktikk, og valgt fagdidaktisk fordypning. Læringsutbyttebeskrivelsene for fellesemnene og valgemnene ivaretar de overordna utdanningsvitenskaplige måla. Studiet er forskningsbasert, og skal gi studentene inngående kunnskap i og ferdigheter til å vurdere andres forskning og selv å utføre forskning i arbeidet med masteroppgava. Studiet er nært knyttet til praksisfeltet, og denne delen av studiet har som mål å vitenskapeliggjøre praksiserfaringer. Praksiskomponenten i studiet utgjør 2 uker. Praksis gjennomføres fortrinnsvis i grunnskole eller videregående skole.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten:

- har inngående kjennskap til vitenskapsteori og metode knyttet til utdanningsvitenskaplige emner

- kritisk kan drøfte og vurdere utdanningsvitenskapelige problemstillinger generelt og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til aktuell fagfordypning spesielt

- har avansert kunnskap om forskning innenfor didaktikk og fagdidaktikk, og aktuell fagdidaktisk fordypning

- har forskningsbasert dybdekunnskap innen sin fagfordypning og oversikt over nyere forskning på dette feltet

- har avansert kunnskap om sentrale endringsprosesser i utdanningsfeltet.

Ferdigheter

Kandidaten kan:

- ved veiledning og annen undervisning bidra til utvikling av utdanningsvitenskapelig kunnskap i sin fagfordypning gjennom forskningsprosjekter, i tråd med forskningsetiske retningslinjer

- bruke relevante utdanningsvitenskapelige forskningsmetoder innen sin fagfordypning

- reflektere kritisk over egen faglig utøvelse og ta imot veiledning

- bruke sin forskningsbaserte kunnskap i undervisning i skolen, og gi veiledning

- strukturere og formulere utdanningsvitenskapelige resonnementer basert på selvstendig kildebehandling.

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

- formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte

- bidra til nytenking, entreprenørskap og innovasjon innenfor utdanningsvitenskapelige spørsmål og bidra til fagutvikling på sitt felt i skolen

- bruke sine utdanningsvitenskapelige kunnskaper og ferdigheter på nye områder, slik at en kan gjennomføre avanserte prosjekter i skolen og i samarbeid med praksisfeltet

- identifisere yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til utdanningsvitenskapelige spørsmål.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt: Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) VITM 400 Vitenskapsteori og metode 15,00 O 7,5 7,5     FDID 400 Fagdidaktikk og didaktikk 15,00 O 7,5 7,5     MAST 560 Masteroppgave i utdanningsvitenskap 60,00 O     30 30 MAST 545 Masteroppgave i utdanningsvitenskap 45,00 O     15 30 ENG 400 English or Englishes? 15,00 V   15     GTNOR 400 Grammatisk teori i norskfaget 15,00 V     15   STKULT 400 Sted og kulturarv 15,00 V     15   FORFS 400 Forfattarstudium 15,00 V       15 FIKSJ 400 Spekulativ fiksjon i klasserommet / Speculative Fiction in the Classroom 15,00 V       15 POLKUL 400 Politisk kultur, 1750–2000 15,00 V       15 ANGLIT 400 Anglophone Literature from 1945 to the Present 15,00 V 15   15   FLSPR 400 Flerspråklighet i skolen 15,00 V 15       MEDBSK 400 Medborgerskap: ansvar og rettigheter 15,00 V 15       BARND 400 Barndom og modernitet 15,00 V   15     FLITT 400 Fantastisk litteratur for barn og ungdom i et didaktisk perspektiv 15,00 V   15     LSOPPL 400 Lese- og skriveopplæring i et multimodalt og digitalt perspektiv 15,00 V         Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er bygd opp av en fellesdel med vitenskapsteori og metode (15stp.) og fagdidaktikk/didaktikk (15 stp), og to valgemne med 15stp. hver. Masteroppgaven er på 60 stp., alternativt tre valgemner og en oppgave på 45 stp. Valgemnene som tilbys vil variere fra år til år. En kan enten gjennnomføre studiet som campusstudent eller som nettstudent.

Fellesdel 30 stp

- Vitenskapsteori og metode (15 stp)

- Fagdidaktikk og didaktikk (15 stp)

Valg, fagemner 30 stp

- Valgemner, to emner a15 stp

- (tre valgemner ved oppgave på 45 stp)

Masteroppgave 60 eller 45 stp.

Totalt 120 stp

Internasjonalisering

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet ved en institusjon som Høgskolen i Telemark har samarbeidsavtale med, og der avtalen omfatter master i utdanningsvitenskap. Høgskolen har for tiden avtale med følgende aktuelle institusjoner:

Norden:

Universitetet i Karlstad, Karlstad (Sverige) www.kau.se

Iceland University of Education, Reykjavik (Island) www.hi.is

Europa:

Liverpool Hope University, Liverpool (England/Storbritannia) www.hope.ac.uk

Asia:

University of Pune, Maharashtra, Pune (India) www.unipune.ac.in

USA:

Molloy College, Long Island, New York www.molloy.edu

Pacific Lutheran University, Washington State www.plu.edu

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesninger, arbeidskrav, prosjektarbeid, seminar og masteroppgave. Det blir lagt vekt på dialog med studentene og at studentene er aktive både i forelesningene og i seminarene. Aktive forskere fra ulike fagtradisjoner underviser.

Campusstudiet vil i hovedsak foregå som hybridundervisning. Mange av emnene er organisert med faste undervisningstidspunkter med obligatorisk deltagelse.

På nettstudiet vil undervisning og veiledning i hovedsak skje i sanntid. Mange av emnene er også her organisert med faste undervisningstidspunkter med obligatorisk deltagelse. Ved hybridundervisning gis mulighet til å delta sammen med campusstudenter.

Fysiske samlinger vil bli lagt til studiestedene Notodden og Bø. Samlingene er obligatoriske og tapt arbeid ved sykefravær o. l. må kompenseres etter nærmere spesifikasjon.

Studenten har rett på veiledning fordelt over 2 år. Til masteroppgaven har studenten rett på individuell veiledning etter fastlagt avtale. Studenten har ansvar for planlegging, valg av tema, utarbeiding av prosjektbeskrivelse, innsamling av materiale og må stå for skrivingen og den praktiske gjennomføringen.

De forskjellige arbeidsformene er valgt for å bygge opp om det læringsutbyttet studiet skal gi.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiets praksiskomponent består av et arbeid tilsvarende 2 uker. Hensikten er å koble emnet fagdidaktikk og didaktikk opp mot klasseromspraksis, samt å rette blikket mot samspillet mellom teori og praksis i et forskningsperspektiv. Avhengig av den enkelte students opptaksgrunnlag inngås det avtale med aktuelle samarbeidspartnere i praksisfeltet om individuell eller gruppepraksis. Praksisavtalene inngås for hele studieperioden, og tar høyde for eventuelle behov studenten har for tilgang til praksisfeltet også i forbindelse med innsamling av empiri knytta til arbeid med masteroppgaven.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.