Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe for studiet er samfunnsbevisste sykepleiere som er villige til å møte endringer i samfunn og levekår spesielt for barn, unge og deres familie og ut fra dette utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten i forhold til befolkningens behov. Helsesøster skal være en aktiv premissleverandør og deltager i lokalmiljøet når det gjelder helsepolitiske spørsmål. Studiet forutsetter aktive studenter som selv tar ansvar for egne læreprosesser og deltar aktiv i utforming av studiet

Krav til opptak ved helsesøsterutdanningen er autorisasjon som sykepleier og minimum 1 års fulltidspraksis i direkte utøvelse av sykepleie.

Ut over dette følges vedtatte opptaksregler for påbyggingsstudier ved HiT.

Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for funksjonshemmede studenter. [Handlingsplan for studenter med funksjonshemning 2001 - 2003] Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning for alle er hjemlet i lovverket [Lov om universitet og høgskoler av 12. mai 1995 nr.22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62]. Loven fastslår det skal, så langt det er rimelig og mulig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium[Ot.prp.nr. 40. §44 pkt. 2 og 5].

Den enkelte student vil ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Målet ved Avdeling for helse- og sosialfag er å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de ulemper funksjonshemningen medfører, så langt råd er, kan oppheves. Avdeling for helse- og sosialfag har oppnevnt en egen kontaktperson for studenter med ulike funksjonshemminger.

Mål for studieprogrammet

Et hovedmål for studiet er å utdanne sykepleiere som er engasjert i forebyggende helsearbeid, er samfunnskritiske, modige og kreative.

Videre er formålet med helsesøsterutdanningen å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier.

I utdanningen skal det legges vekt på at studentene videreutvikler sykepleiefaglig forståelses- og kunnskapsformer, og stimuleres til selvstendighet, kreativitet, initiativ, og likeledes til samarbeidsevne og ansvarsbevissthet.

Studentene skal utvikle evne til å være kritisk i forhold til egen og andres kunnskap, og til å videreutvikle kunnskap i praksis.

Helsesøsterutdanningen skal bidra til at studentene tilegner seg aktuell kunnskap om arbeid for å bedre folkehelsen.

De skal videre gjennom studiet tilegne seg kompetanse i å planlegge, iverksette og evaluere tiltak som bidrar til å ivareta helsefremmende og forebyggende arbeid innenfor helsestasjonens og skolehelsetjenestens virksomhetsområder i kommunen. Det skal legges vekt på at studentene utvikler forståelse for og evne til å delta i tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid.

Studentene skal utvikle ferdigheter i å identifisere og forutse behov og stimulere brukernes oppmerksomhet på og evne til å ivareta egen helse.

Studentene skal kunne avdekke og kartlegge risikofaktorer i individ og individets miljø, formidle opplysning om disse til enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn, og delta i det problemløsende arbeidet med aktuelle yrkesgrupper.

Studiet skal vektlegge bruker- og nærmiljømedvirkning i arbeidet.

 

Den nasjonale Rammeplanen av 12. mars 1998 fremsetter følgende mål:

• utøve helsesøstertjeneste utfra en forståelse av at det er ulike perspektiver på helse
• vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse
• planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
• delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
• utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenester
• utøve helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
• vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv, og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak
• være bevisst sine egne verdier og normer, reflektere over og ta standpunkt i forhold til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og kunne arbeide etisk forsvarlig
• videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster

Ifølge rundskriv 1-3/2002 Forebygging av uønsket svangerskap og abort fra Det kongelige helsedepartement er det utarbeidet retningslinjer for helseøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år. Rekvisjonsretten har helsesøstre og jordmødre fått ved etterutdanningskurs til nå.

Helsesøsterutdanningen inkluderer dette i utdanningen. De som utdannes til helsesøstre etter denne fagplanen vil få rekvisisjonsrett.

Verdigrunnlag

Verdier er styrende for all menneskelig handling. Det er viktig at utdanningens verdier er synlige og tilgjengelige for yrkesutøverne, de personer eller grupper helsesøstertjenesten skal yte tjenester til og samfunnet forøvrig

Syn på samfunnet

Samfunnet er organisert i ulike strukturer/ handlingsarenaer som enkeltmennesket er avhengig av og dermed også preges av. Vi lever alle i et samfunn som er preget av stadige omstillinger, stor mobilitet, nye kommunikasjonsformer og miljøforstyrrelser. Samfunnet preges også av at menneskene har stadig færre felles verdinormer. Solidaritetstanken kan synes å være på vikende front. Dette får konsekvenser for livsførsel og samhandling. Mennesker som ikke mestrer endringene i samfunnet kan lett komme i et avhengighetsforhold til ulike helse- og sosialtjenester.

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene til forebyggende helsearbeid vil øke både når det gjelder omfang og kompetanse. I tiden framover vil sykdom knyttet til samfunnsutvikling lokalt og globalt også gi føringer for helsesøsters ansvarsområde.

Helse betyr ikke bare et liv uten sykdom. Helse er i stor grad også knyttet opp mot enkeltmenneskets ressurser. Med ressurser forstår vi her både ytre materielle forhold, sosiale relasjoner og personlige og eksistensielle forhold. I det samfunn vi lever i ser vi klare tendenser til at til at helsetilstanden trues på nye måter på alle de nevnte områdene.

Syn på kunnskap, utdanning og læring

Helsesøsterfaget er en praksisdisiplin hvor forståelse av kunnskap reflekterer en filosofi om at teori og praksis står i et gjensidig forhold til hverandre. Dette reflekteres ved at utdanningen legger til rette for at studentene skal erkjenne betydningen av å utforske og forstå teori som en viktig kilde til å utvikle helsesøsterfaglig kompetanse i praksis.

Høgskolen forstår kunnskapsutvikling og læring på bakgrunn av sosial - og kognitiv læringsteori, som fremhever at læring, kunnskaps -og kompetanseutvikling finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i de læringsløp høgskolen tilrettelegger, og at studentene selv tar ansvar for egen og deltar i andres læring.

Høgskolen vil legge til rette for ulike læringsløp som skal stimulere til at studentene får presentert, reflektert og anvendt nødvendig og relevant kunnskap for helsesøsterfaget. Strategier og metoder for læring og undervisning vil være en kombinasjon av

• forelesninger - med utgangspunkt i teoretisk kunnskap
• prosjektarbeid
• grupper

Gjennom studieformene vil studentene få anledning til å fordype seg innenfor;

• En teoretisk kunnskapsbase bestående av ulike fagområder hentet fra så vel naturfagvitenskapen som fra samfunnsvitenskap og humanistisk vitenskap
• En praktisk kunnskapsbase bestående av evnen til å planlegge gjennomføre og evaluere direkte og indirekte etisk overveie ulike helsefaglige tiltak
• En erfaringsbasert kunnskapsbase bestående av evnen til å kunne omsette og anvende sine personlige og særegne erfaringer i en helsesøsterfaglig sammenheng

Denne tilnærmingen til, og forståelsen av, kunnskapens mangfoldige vesen kommer blant annet til uttrykk gjennom studiets organisering og tilrettelegging av studentenes læring.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   986EKS1 Eksamen hovedemne 1 og 2 45,00 O 986EKS2 Eksamen hovedemne 3 Avsluttende prosjekt eksamen m/mutlig høring 15,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forord

Fagplan for helsesøsterutdanning Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12 mars 1998. i henhold til §46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".

Innholdet i helsesøsterutdanningen utgjør totalt 60 studiepoeng.

Fagplan for helsesøsterutdanning ved Høgskolen i Telemark er studentenes kontrakt med lærestedet. Fagplanen inneholder beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles.

Fagplanen bygger på følgende dokumenter:

St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" -

Kvalitetsreform av høyere utdanning

Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 12. mars 1998 i henhold til §46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".

Lov om universitet og høgskoler §50 nr.7 av 12. mai 1995 nr.22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.

Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark av 26.09.02, endringer fastsatt 27.02.03.

Fagplan for helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 26.01.01

Denne reviderte utgaven trer i kraft fra og med høsten 2003.

Fagplanen er vedtatt i Avdelingsstyret 26. juni 2003.

Innledning og bakgrunn for utdanningen

Helsesøsterutdanningen ble etablert i statens regi i Oslo i 1947.

I 2002 var det helsesøsterutdanninger ved 7 høgskoler. Alle utdanningene har utarbeidet egne fagplaner på grunnlag den Nasjonale rammeplanen av 12. mars 1998, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Lov om helsesøstertjenesten kom i 1957, men den ble opphevet da Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) trådte i kraft i 1984. Helsetjenesten skal i henhold til denne loven fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte.

Helsesøstertjenesten er en lovpålagt tjeneste innenfor kommunehelsetjenesten og helsesøsterutdanningen kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling.

Forskrifter til loven angir formålet med og grunnlaget for helsesøstertjenesten, og dermed også fokus og innhold i utdanningen.

De virksomhetsområder som listes opp i loven og som tradisjonelt har vært knyttet til helsesøsteroppgaver er helsestasjonsvirksomhet, helsetjenester i skoler, opplysningsvirksomhet og miljørettet helsevern.

Helsesøstertjenesten har et selvstendig ansvar for ivaretakelse av arbeidsoppgaver innenfor fire virksomhetsområder:

• Miljørettet helsevern
• Helsestasjon
• Helsetjenester i skoler
• Helseopplysningsvirksomhet

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Forebyggende arbeid fikk en videre betydning og oppmerksomhet gjennom WHOs strategi "Helse for alle år 2000."

WHOs prinsippnotat (Ottawa-charteret fra 1986) definerer det helsefremmende arbeid som " den prosess som selv gjør folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin helse."

Følgende grunnprinsipper blir framhevet:

• Å bygge opp en sunn helsepolitikk
• Å skape et støttende miljø
• Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling
• Å utvikle brukernes personlige ferdigheter
• Å tilpasse helsetjenestene til brukerne

I Norge er denne planen fulgt opp ved flere offentlige meldinger [St. meld. nr. 41 (1987-88)"Helsepolitikken mot år 2000 - Nasjonal Helseplan "].

Folkehelsearbeid i vid forstand betyr bedring av folkehelsen gjennom forebyggende og helsefremmende arbeid i mange samfunnssektorer.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten er satsningsområder for dette arbeidet.

Forutsetningene for god helse grunnlegges allerede i fosterstadiet og utvikles gjennom hele livet. Barn og unge er avhengig av tilhørighet i et fellesskap med tilstrekkelig omsorg og utfordringer for at positiv utvikling skal finne sted. Miljøet er menneskets samlede livsvilkår og ethvert menneske har rett til livsvilkår som fremmer utvikling, trygghet og helse. Dette slås fast i både menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om barns rettigheter.

God helse betraktes som en ressurs og det helsefremmende og forebyggende arbeid er ressursorientert.

Helsesøstertjenesten og - utdanning

Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning for sykepleiere. Utdanningen har et omfang på 60 studiepoeng. Den organiseres som en deltidsutdanning over to år.

Utdanningen bygger på sykepleiens verdigrunnlag, og gir en fordypning i sykepleiens forebyggende funksjon, det helsefremmende og forebyggende arbeid. Etter endt utdanning skal helsesøster være kvalifisert til å planlegge, igangsette, gjennomføre og utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten.

Helsesøsters helsefremmende og forebyggende arbeid retter seg mot å bygge opp rundt menneskets iboende ressurser, og å utvikle og opprettholde støttende nærmiljø/lokalsamfunn. Dette innebærer ressursorientering og løsningsfokusering i forhold til brukerne. Studiet vektlegger også det humanøkologiske perspektivet der mennesket er en integrert del av naturen og forstås i samspill med miljø og samfunn.

St. meld. nr. 37 (1992-93) "Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid"

NOU 1998:18 "Det er bruk for alle" Styrkning av folkehelsearbeidet i kommunene.

St. meld. er nr. 16 (2002-2003) "Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken"

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er organisert med tre hovedemner;

• Hovedemne I  15 studiepoeng [Praksis i hovedemne I = 2uker]

Grunnlagstenkning i helsefremmende og forebyggende arbeid

• Hovedemne II 30 studiepoenp [Praksis i hovedemne II =8 uker]

Barn og unges helse

• Hovedemne III 15 studiepoeng

Kvalitet og kvalitetsutvikling i helsesøstertjenesten                   

Praksisperiodene er totalt 10 uker, henholdsvis 2 uker i hovedemne I, og 8 uker i hovedemne II

Hensikten med praksisstudier er at studentene integrerer teoretisk kunnskap med praktisk erfaring for å nå målene i hovedemne I og II.

Praksisperioden planlegges i samarbeid med praksisfeltet. Det utarbeides individuell målsetting utifra fagplanens mål, studentens læringsbehov og praksisstedets muligheter. Målsettingen godkjennes av veileder og lærerkontakt.

Studenten utarbeider plan for måloppnåelse, og det benyttes dagbok som veiledningsgrunnlag.

Studenten har 40 timer studieinnsats pr. praksisuke; 30 timer tilstedeværelse og 10 timer selvstudium.

Nærværskravet er 90% uavhengig av fraværsgrunn. Dersom nærværet er mindre enn 90%, men større enn 50% må studenten kompensere antall dager som mangler.

Ved mindre nærvær enn 50 % må studenten ta hele perioden om igjen.

Praksis må være bestått før studenten kan fremstille seg til avsluttende prosjekteksamen.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom ressursforelesninger og klasseromsundervisning skal studentene ha tilgang til utvikling av nødvendige teoretisk kunnskap. Videre er prosjektarbeid, refleksjonsgrupper og andre studentorienterte og læringsaktive arbeidsformer en del av det totale studietilbudet for å stimulere studentene til bearbeiding, analyse og integrering av fagstoff fra ulike kilder.  Gjennom studietiden vil studentene stifte bekjentskap med forskjellige læringsarenaer som alle vil stille særegne krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper. Som et ledd i å bygge bro mellom de læringsløp som finner sted i skolen og de læringsløp som tilrettelegges i praksis, vil det gis individuell veiledning og veiledning i ulike former for grupper. Hovedfokus i disse læringsformene er å bearbeide, analysere og integrere egne holdninger og erfaringer opp mot de krav som stilles i praksisfeltet og de ideal som finnes i det teoretiske fundament for studiet.

Helsesøsterstudiet vil organisere deler av studiet innenfor et læringskonsept med ideologi og forståelse fra Problembasert læring (PBL).

PBL har en historie tilbake til Grundtvig og pedagogiske ideer for folkehøgskolene. I nyere tider vant denne læringsideen nytt terreng på 70-tallet med pedagoger som eksempelvis Illris og Pablo Freire, som setter PBL[ Lemark, Børje m.fl., Problembaserad inlärning - rot, grogrund, verklighet, Vårdlärarlinjen i Malmø, 1990   ISSN 0346-5004 sier videre PBL`s røtter til utvikling av humanismen, eksistensialismen, fenomenologien og dialektikken.  Han viser sammenhenger fra antikkens Sokrates via Pestalozzi, Piaget og Dewey til Bruner, Illrich, Fromm og Freire og tydeliggjør PBL`s ekspansive utvikling og utbredelse også som en del av samfunnsutviklingen.] inn i en samfunnsmessig og utdanningsmessig utvikling, som endrer kravene til kunnskap og kunnskapsbruk.

En idé bak PBL er at studenter skal skaffe seg intellektuell og praktisk beredskap for livslang læring. Kunnskapsmengdene øker og kravene til oppdatering og vilje til ajourføring øker med. Det som de yrkesutøvende en gang lærte i sine grunnstudier er som oftest ikke tilstrekkelig til å gjøre en kvalitativt god jobb i hele det yrkesaktive livet. Yrkesutøverne trenger tankesett og strukturer for utvikle og utvide "kunnskapskroppen" (body of knowledge) til erfaringsbasert og anvendbar kunnskap.

En annen ideologisk forankring knyttet til PBL, er at menneskene lærer og oppdager mer om vi tar i bruk egne erfaringer fra egen verden ved tilegnelse av nye kunnskaper. Ny kunnskap skal inkorporeres og settes i system med tidligere kunnskap og erfaring for så å få praktiske konsekvenser i selve yrkesutøvelsen. Videre skal yrkesutøveren (her: helsesøsteren) ha evne å tillempe og tilpasse generell kunnskap til den spesielle enkeltsituasjonen.

PBL er et læringskonsept som henvender seg til menneskets mentale og intellektuelle prosesser knyttet til læring.

Problembasert læring orienterer seg rundt følgende grunnkomponenter [ Linkøping-modellen;  Silèn Charlotte m.fl., Problembaserad inlärning - en beskrivning av ideologi och pedagogisk referensram, Hälsouniversitetet, Vårdhøgskolan i Østergötland, 1991 ]

• problemløsning
• selvstyrt læring
• arbeid i grupper [ Basisgrupper]

Hvor "problemløsning" innebærer at studenten arbeider med faglige forhold relevant for det kommende yrket og "selvstyrt læring" understreker studentens eget ansvar for tilegnelse av kunnskap.

Den tredje grunnkomponenten - basisgrupper - kan illustreres på følgende måte [ fritt etter Tromsø helsefaghøgskole, Helsesøsterutdanningen, studieform]

PBL har som fokus å legge til rette for å oppdage "livslang læring" som et grunnlag/en holdning i fagpersonen selv. Metoden stimulerer videre til erfaring med samarbeide i problemløsningsprosesser.

Helsesøsterstudiet vil organisere etter prinsipper fra PBL. Det innebærer konkret at undervisning, timeplaner og studieoppgaver tilrettelegger for en fordypning innenfor studiets ulike deler.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære studium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til Nordisk Råd`s utdanningsprogram i Nordplus og EU-systemets utdanningensprogram Socrates-Erasmus. Videre har instituttet avtaler med sykepleierutdanninger i USA, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til transkulturell sykepleie.

Forholdet mellom teori/praksis

Utdanningen vektlegger utvikling av praktisk kompetanse innenfor helsesøsters roller og funksjoner.  Praksisstudiene foregår innenfor ulike læringsarenaer. Viktig i denne sammenheng er det å avgrense og definere helsesøster arbeidsområde.. Sykepleietjenesten generelt og helsesøstertjenesten spesielt kjennetegnes blant annet ved å være en sosial, mellommenneskelig, moralsk og reflektert praksis. Dette impliserer at læring i praksis er et relasjonelt anliggende hvor meningsfull læring både er knyttet til kontekstuell og individuell læring. Undervisning i teori om praksis og praksisteorier bidrar til at studenten får "verktøy" til å reflektere kritisk over konkrete handlingssituasjoner i helsesøsterpraksis.

En pedagogisk reaktualisering av Mester-lærlingmodellen [ Modellen har  fire hovedtrekk eller karakteristika ved mesterlære som fremheves;] gir i denne forbindelse nye perspektiver på et læringsmiljø som er praksisrelevant. Høgskolens undervisningspersonell og praksisstedets helsesøstere vil fungere som kyndige veiledere og rollemodeller når det gjelder å tilegne seg helsesøsterfagets kunnskaper og verdier. Læring gjennom observasjon og imitasjon, gjennom trening, instruksjon og veiledning er sentrale læringsformer innen mesterlæren, og er relevant for praksisstudiene Utvikling av praktisk kompetanse relateres også til atferdsendringer hos studentene når det gjelder kommunikative og kliniske ferdigheter. Handlings- og refleksjonsmodellen [ Modellen er utfyllende til Mester-Lærling-modellen.  Modellen har som intensjon å utvikle kunnskapsbasen for profesjonell yrkesutøvelse ved å veksle mellom handling og refleksjon over handling. Utgangspunktet for veiledningen i denne modellen er at studenten skal assisteres for å finne frem til sitt eget kunnskapsgrunnlag, ferdigheter og holdninger som deres utøvelse hviler på. ] danner også et grunnlag for studenters læring i kliniske studier.

Praksisfellesskap –mesterlære finner sted i en sosial organisasjon, Tilegnelse av faglig identitet -  innlæring av et fags mange ferdigheter er trinn på veien i forhold til å beherske faget og avgjørende for utvikling av faglig identitet, Læring uten formell undervisning – mesterlære er læring i en sosial struktur hvor det er mulig å observere og imitere det arbeidet mesteren og svennen gjør og Evaluering gjennom praksis – evalueringen foregår i arbeidssituasjonen ved kontinuerlig å teste ferdigheter og motta tilbakemelding  (Nielsen og Kvale (1997) i Lauvås og Handal (2000))

Vurderingsformer

Vurderingsordningene [ på bakgrunn av det faglige og pedagogiske grunnlag som er skissert for utdanningen, samt lovverk] for studiet er som følger:

Hvert hovedemne i utdanningen har ulike typer vurderingsordninger;

studieoppgaver, praksis og eksamen.

Studieoppgaver vurderes til bestått/ikke bestått.

I studiet vil det være ulike studieoppgaver som må være gjennomført og bestått før studenten kan framstille seg til den enkelte eksamen. Studieoppgavene kan f. eks være individuelle oppgaver, prosjektarbeid gruppeoppgaver, etc. Bekreftelse på godkjente studieoppgaver registreres i studieadministrasjonssystemet M-stas ved høgskolen. Samtlige studieoppgaver må godkjennes av lærer.

Det er en forutsetning for å gå opp til eksamen eller påbegynne praksis at forutgående studieoppgaver er godkjent.

Studieoppgavene skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis.

Nærmere beskrivelse av studieoppgavene og eksamener følger som vedlegg i fagplanen.

Eksamener har gradert karakter.

Følgende gradert karakterskala benyttes;

 

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget god	Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Pensum							Se Litteraturliste	Bok	Ja

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.