317 Bachelorstudium i reiselivsfag
Målgruppe og opptakskrav
Studiet rettar seg mot alle som ønskjer ei marknadsorientert reiselivsutdanning der økonomi- og administrasjonsfag utgjer eit vesentleg grunnlag. Studiet vil vidare passe godt i kombinasjon med andre utdanningar i Noreg og i utlandet. Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Mål for studieprogrammet
Studiet skal gi studentane solide kunnskapar innan bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, organisasjonsfag, språk og marknadsføring. Spesialiseringa i reiselivsfag vil gi studentane innsikt i praktisk relaterte problemstillingar knytt til reiselivsverksemd. Studiet vil kvalifisere til stillingar på leiar-/mellomleiarnivå i små og mellomstore reiselivsverksemder, reisemålsselskap og offentlege institusjonar. Studiet vil og kvalifisere for vidare studium i inn- og utland.
Videre studiemuligheter
Studiet kvalifiserer for vidare masterstudium i inn- og utland.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Ny fagblokk *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne |
||||||||||||||||||||||||||||||
Ny fagblokk
|
Studiet er knytt opp mot 3-årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon, og ein del av emna er felles med dette studiet. Studiet har og felles emne med andre studium ved høgskolen
Heile studiet er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på kvart semester. Studiet gir tittelen Bachelor i reiseliv.
Studiet er delt opp i emne som til vanleg varer 1 til 2 semester med 3-10 undervisningstimar for veka. Kvart emne gir studiepoeng som svarar til den arbeidsmengda emnet krev.
Valemne
I studieplanen er det sett opp forslag til valemne, men studentane kan velje valemne fritt innanfor høgskolens studieprogram, sjå og studieplanar for andre studium ved høgskolen. Timeplan og eksamensplan kan avgrense dette valet noko. I nokre samanhengar vil det vere viktig å passe på at ein vel rett valemne med tanke på opptak til andre studium.
Ekskursjonar med arbeid før og etter er ein viktig del av studiet og må sjåast på som obligatoriske. Studentane må rekne med å betale heile eller delar av desse ekskursjonane sjølve.
Arbeids- og læringsformer
Det vil bli nytta varierte arbeids- og undervisningsformer i emna som inngår i studieplanen, til dømes forelesingar, seminar, gruppeoppgåver, individuelle oppgåver og ekskursjonar. Tradisjonelle forelesingsformer kan bli supplerte med aktiv bruk av e-post, internett og databasert modellverkty.
Forholdet mellom teori/praksis
Studiet har ein teoretisk basis, men det vil bli lagt vekt på å nytte mest mogleg praktiske døme i undervisninga. I siste semester i det tredje studieåret vil det vere mogleg å velje mellom ein praktisk variant og to meir teoretiske variantar. Studiar/praksis i dette semesteret kan gå føre seg utanlands.
Vurderingsformer
Kandidatanes kunnskapar innanfor alle emne i studiet skal evaluerast. Høgskolen vil nytte varierte evalueringsformer. Aktuelle evalueringsformer går fram av emneomtalene.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Bergit Grivi <Bergit.GriviSPAMFILTER@hit.no> - 27.05.2005