Målgruppe og opptakskrav

Masterstudiet er særleg retta mot søkjarar med fagleg bakgrunn innan natur-, helse- og miljøvernfag, realfag, lærarutdanning med naturfag, sjukepleierutdanning med relevante tilleggsfag, eller anna relevant utdanning. Studiet er også aktuelt som vidareutdanning for yrkesaktive som har ulik profesjonsbakgrunn, og som ønskjer å betre dei faglege kvalifikasjonane sine. Undervisninga er lagt opp slik at det også er mogleg å gjennomføre studiet på deltid.

Opptakskrav
For opptak til masterstudiet i natur-, helse- og miljøvern er det krav om bachelorgrad (eller cand.mag.grad), som inkluderar 60 studiepoeng innan relevante naturfag/miljøfag. Alternativt kan ein supplere med slike fag i tillegg. Ved opptak blir det lagt vekt på relevant fagleg bakgrunn i høve til aktuell rettleiarkompetanse. Karakternivået til søkjarane vil bli vurdert individuelt. Eventuell relevant yrkespraksis kan og bli vurdert i tillegg til utdanningsbakgrunn.

Mål for studieprogrammet

Siktemålet med masterstudiet er å gi studentane gode fleirfaglige kunnskapar om natur, helse og/eller miljø ved at dei får høve til fagleg fordjuping i korleis samspel og prosessar i naturen regulerer ressursane, eller korleis dette verkar inn på mennesket si helse og trivsel.

Spesifikke læringsmål vil kunne variere avhengig av om siktemålet er av meir reint vitskapleg karakter eller om det har innslag av handlingskompetanse om korleis og kvifor ulike forvaltningsstrategiar kan bidra til berekraftig bruk, bevaring/vern og tilbakeføring av natur og miljøressursar, eller korleis dette påverkar helseforvaltninga.

Det blir lagt stor vekt på at studentane arbeider kritisk og sjølvstendig. I særleg grad gjeld dette masteroppgåva. Dei skal kunne forstå og vurdere kritisk informasjon, metodar og forskingsresultat. Studentane skal lære fleirfagleg samarbeid og kommunikasjon og korleis vitskapleg forsking og rapportering blir gjennomført.

Videre studiemuligheter

Avlagt grad gir grunnlag for doktorgradsstudiar og vidare forskarutdanning.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Oppbygningen av studiet er slik:

*Det er høve til å gjennomføre ei masteroppgåve på 30 stp. (4318 Masteroppgåve) i staden for 60 stp. Den valfrie delen må da aukast til 80 stp. Dette vil kunne gi eit meir profesjonsorientert masterstudium, som vil gi høve til ei større fagleg breidde.

Periodisert undervisning
Så langt mulig blir undervisninga i dei enkelte emna basert på ukesmodular. Det gir ein meir fleksibel studiesituasjon for studentane i høve til oppgåvearbeid, eventuell kombinasjon med jobb. Ein tek sikte på at studiemateriell blir lagt ut på nettet med passordvern.

Studiekontrakt
For kvar student blir det sett opp ein kontrakt tidleg i studiet. Denne definerer studiesamansetjing, tema for masteroppgåva og eventuelle andre forhold som gjeld for den enkelte student

UTFYLLANDE INFORMASJON OM VALEMNE

Valemne knytta til masterstudiet spesielt tilrettelagt for bioingeniørar (obligatorisk for bioingeniørar)
Dette gjeld følgjande tre emne: 4313 Bioteknologi, 4314 Medisinsk mikrobiologi og immunologi og 4315 Bioinformatikk (sjå tabellen under). Desse emna har opptaksavgrensingar, der studentar tatt opp på eit særskilt opplegg for bioingeniørar har fortrinnsrett. For meir informasjon sjå studieprogram 911 Masterstudium i natur-, helse- og miljøvern, spesielt tilrettelagt for bioingeniørar.

Internasjonalt mastersamarbeid (ENLINO)
ENLINO er eit mastergrad nettverksprogram basert på samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar i Noreg (HiT, Bø og NTNU i Trondheim) og Litauen (University of Vilnius og Vytautas Magnus University i Kaunas). Programmet går i 3 år (2003-2005) og tilbyr ei miljørelatert mastergrad utdanning. Kvart år blir det tatt opp 5 studentar frå kvar lærestad. Emna blir gjevne intensivt på kvar institusjon. All reise og opphald blir dekka av ENLINO, og i tillegg er det mogleg å få lengre studieopphald ved eitt av dei andre lærestadene.

ENLINO gir tilbod om følgjande tre emne: 4303 Molecular Methods in Ecology, 4304 Genetic and Evolutionary Toxicology og 4305 Biodiversity and environmental management (sjå tabellen under) og kan derfor utgjere 30 studiepoeng av den valfrie delen. Emnet 4306 utgjer den norske delen av emnet 4305 og kan takast separat som 5 studiepoeng.

Andre valemne
Mastergradsemne frå andre institusjonar kan bli godkjent dersom dei er relevante. Ein vil oppmuntre til at studentane utnytter ordningar som omfattar opphald ved utanlandske universitet og høgskolar.

Godkjenning av BA-emne
Inntil 10 studiepoeng med emne frå BA-nivå kan bli godkjent som del av mastergraden, dersom masteroppgåverettleiar tilrår dette for å styrke den faglege profilen knytt til oppgåva. Normalt gjeld slik godkjenning emne på 3. års BA-nivå. Vidare kan ikkje obligatoriske emne frå det BA-studiet som er grunnlag for opptaket, godkjennast.

4320 Godkjenning av praksis
Studentar som kan dokumentere relevant praksis, kan søke om å få dette godkjent med inntil 30 studiepoeng for minst eitt års arbeid mot grundig dokumentasjon og rapportering, eventuelt attest frå arbeidsgivar. Med relevant praksis er meint arbeid som er direkte relevant for masteroppgåva. Kva som er relevant, blir avgjort av rettleiar, som må vurdere innhald, omfang og kvalitet. Det er ei føresetnad at det er meir enn reint rutineprega arbeid.
Slik praksis må være avslutta og godkjent før innlevering av masteroppgåva.

Arbeids- og læringsformer

Studieprogrammet legg så langt mogleg stor vekt på laboratorie- og feltorientert undervisning. Det blir også sett store krav til sjølvstendig arbeid frå studentane si side, idet undervisninga i utstrakt grad er basert på presentasjonar, oppgåveløysingar og problembasert læring.

Gyldig fråvær (sjukemelding) inntil 20% frå ein obligatorisk del av eit emne vil bli akseptert. Ved fråvær større enn 20% vil ikkje studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikkje ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/labkurset neste gongen det blir sett opp.

Vurderingsformer

Masteremna får sjølvstendige karakterar som blir ført på vitnemålet. For vurderingskriteriar, sjå emneomtaler. Etter at masteroppgåva er levert og vurdert, blir det halde munnleg sluttprøve knytt til oppgåva. Karakteren på masteroppgåva blir justert ved den munnlege prøva, og ein samla karakter blir ført på vitnemålet.

Studentar som legg opp særpensum eller rettleia oppgåver, blir også eksaminert i desse under sluttprøva. For desse blir det gitt ein sjølvstendig karakter som blir ført på vitnemålet.
I tillegg til masteroppgåva blir sluttprøvene for masteremna evaluert individuelt ved ekstern sensor saman med rettleiar ved Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.