Innledning

FORORD

Revisjon av fagplanen for ”Videreutdanning i aldring og eldreomsorg” ved Høgskolen i Telemark (HiT) skal realisere Rammeplan og forskrift for videreutdanning i i aldring og eldreomsorg. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.desember 2005 med hjemmel i lov 1. april nr.15 om universitet og høyskoler §3-2-annet ledd

Fagplanen bygger på følgende dokumenter:

· Lov om universitet og høgskoler nr. 15. av 1.april 2005

· St.meld. nr 27 (2000-2001) ”Gjør din plikt - Krev din rett”- Kvalitetsreformen av høgere utdanning

· St.melding nr.25 ”Mestring, muligheter og mening”. Framtidens omsorgsutfordringer.

· Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.2005.

· Forskrift om skikkethetsvurdering for Høgskolen i Telemark, hjemlet i lov om Universitet og høgkoler § 4av 30.02.2006

· Kvalitetshåndboken for utdanningsvirksomhet ved HiT, fastsatt av styret 28.08.2006

· Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.2005

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Fagplanen er også et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurderinger av privatister for noen del av studiet

Det faglige ansvaret for dette studium vil være tillagt Avdeling for helse- og sosialfag (HS), institutt for helsefag, med et samarbeid med andre instanser med kompetanse i geriatri og utdanning.

BAKGRUNN OG FORMÅL

Med reetableringen av en videreutdanning innenfor aldring og eldreomsorg har Høgskolen i Telemark til hensikt å bidra til å imøtekomme de særlige krav som fremtiden stilles overfor innenfor dette området. Kravene omfatter eksempelvis en stadig økende og mer variert sammensatt gruppe av eldre, og de tilsvarende forskjellige krav og behov dette medfører. En vesentlig forutsetning for en kvalifisert og effektiv innsats i fremtidens eldreomsorg krever utvikling av kompetanse. Slik kompetanseutvikling vil kunne erverves gjennom Videreutdanningen innenfor aldring og eldreomsorg.

Den første videreutdanningen i eldreomsorg i Telemark ble etablert i 1986 ved daværende Telemark sjukepleierhøgskole. I 1999 ble det på nytt startet tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Dette dokumentet tar utgangspunkt i fagplanen som ble utarbeidet i forbindelse med videreutdanningen i 1999, og er en revisjon av denne. Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg har fokus på skrøpelige og syke eldre, og skal bidra til å fremme helse særlig hos denne gruppen. Fagplanen for videreutdanningen skal legge grunnlaget for å utvikle og styrke kompetansen og den felles faglige plattformen for dem som skal arbeide innenfor helse- og sosialtjenesten, og da særlig med syke og skrøpelige eldre. Videreutdanningen inngår som ledd i utviklingen av satsningsområdet Syke og skrøpelige eldre ved Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Telemark. Det er planlagt at videreutdanningen på sikt skal inngå i masterstudium innenfor det samme satsningsområdet.

Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg er relatert til en økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester, særlig for gruppen over 80 år. Befolkningsprognoser viser at denne gruppen vil øke sterkt i antall i årene fremover, og omtrent være fordoblet i 2040.

Fremskrivning av prognosene tilsier at ¾ av personene i denne gruppen vil være aleneboende, og at hver 5 person vil utvikle aldersdemens. Totalt sett er det beregnet en vekst på 40 til 60 prosent i forekomsten av alle relevante enkeltsykdommer blant eldre over 65 år, ikke minst for tilstander som gir funksjonsbegrensninger og ferdighetstap. Økningen vil særlig gjelde for de aller eldste (Status og framtid for norsk aldersforskning, Norges forskningsråd, 2000).

Dette stiller krav til kunnskaper og styrket kompetanse både når det gjelder forebygging og vedlikehold, rehabilitering og palliativ omsorg hos gamle. Videreutdanningen inngår således som et ledd i eldresatsningen generelt.

For at helse- og omsorgstjenestene skal være av høy kvalitet må de ha en bevisst verdiforankring, og de må basere seg på den nyeste forskningen innen gerontologi og geriatri. I følge den internasjonale foreningen, International Association of Gerontology, defineres gerontologi som studiet av aldring og eldre, og betraktes som et paraplybegrep. Mens geriatri dreier seg om sykdommene i eldre år, og betraktes om et delområde under gerontologien (Status og framtid for norsk aldersforskning, Norges forskningsråd, 2000.
Likeledes er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid for å planlegge og gjennomføre tjenestene. På bakgrunn av dette er videreutdanningen tuftet på solidariske og humanistiske verdier, vitenskap fra flere fagområder og på et tverrfaglig læringsmiljø.

I følge rammeplanen er målet for studiet å utdanne reflekterte yrkesutøvere med en høy etisk standard. Dette innebærer at det gjennom hele studiet vil bli lagt spesiell vekt på at det tematiske innholdet vil bli belyst fra ulike faglige- og kunnskapsteoretiske posisjoner. Studentene skal etter endt utdanning kunne ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og de andre yrkesgruppene innenfor eldreomsorgen, på bakgrunn av kunnskaper om aldringsprosesser og hvordan aldringen påvirker helse og sykdom. De skal oppøve en helhetsforståelse når det gjelder sykdom og funksjonssvikt hos eldre, og bidra til nytenkning om hvordan behandling, rehabilitering og forebygging kan gå sammen for å sikre helse og mestring.

Studiet skal vektlegge forståelse av kompleksiteten i aldringen også i et relasjonelt perspektiv. Dette innebærer å arbeide med de relasjonelle aspektene av sykdom, lidelse og mestring i samhandling med bruker og nettverk. Målet er at studentene videreutvikler sin relasjons- og omsorgskompetanse og bevisstgjør seg etiske forhold knyttet til denne. Det skal videre settes fokus på mulighetene for utvikling og nytenkning, og for syntetisering og videreutvikling av kunnskap.

Studentene skal gjennom studiet utvikle interesser, mot og ferdigheter i samarbeid og samspill på tvers av profesjoner, faggrenser og etater gjennom å få kjennskap til hverandres arbeid, roller og ansvar. De skal kunne iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende og frivillige medarbeidere og organisasjoner.

Studiet vil legge til rette for læringssprosesser som utfordrer og videreutvikler studentens faglige kompetanse, og evne til kunne evaluere eget og andres arbeid.

Målgruppe og opptakskrav

MÅLGRUPPE

Målgruppe for videreutdanningen vil være høyskoleutdannet helse- og sosialarbeidere først og fremst innenfor offentlig virksomhet, som stat, kommune og fylkeskommune. Studiet retter seg særlig mot personer som gjennom sitt arbeid eller virksomhet har ansvar for eller oppgaver overfor eldre mennesker, eller ønsker å gå inn i slikt arbeid.

OPPTAKSKRAV

Krav til opptak er 3 årig helse- eller sosialfaglig utdanning fra høgskole eller universitet, og minst ett års relevant yrkespraksis etter endt utdanning. Søkere med 2 årig helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning etter tidligere rammeplan kan tas opp. Søkere med annen 3 årig høgskole- eller universitetsutdanning kan tas opp etter særskilt vurdering.

Mål for studieprogrammet

HVA KVALIFISERER STUDIET TIL

Studiet gir kompetanse innenfor en bred forståelse av eldreomsorg, og er en videreutdanning som tilsvarer et grunnfag eller en årsenhet (60 studiepoeng).

Studiet søker å imøtekomme de krav til kompetanse som samfunnet stiller til dem som arbeider med eldre, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det legges vekt på at studentene skal stå bedre rustet til å møte de demografiske endringer og utfordringer landet står overfor. I studieplanen legges det vekt på å få med både bredde og dybde innen det omfattende og kompliserte området som eldreomsorgen omfatter.

Videre studiemuligheter

Denne videreutdanningen, som er rammeplanstyrt, vil etter søknad kunne integreres i ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilke type masterutdanning vil den kunne gi et forkortet studieløp.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 987MOD12 Etiske og relasjonelle perspektiver på eldre menneskers livsvilkår 15,00 O 15           987MOD3 Livskvalitet hos syke og skrøpelige eldre 18,00 O   18         987MOD4 Kvalitetsutvikling i arbeid med eldre 27,00 O       27     Sum: 15 18 0 27 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og gjennomføres på deltid over 2 år. Studiet er organisert i tre hovedemner og fire moduler, der modul 1 og 2 gjennomføres første semester, og modul 3 i andre semester. Modul 4 gjennomføres i 2. studieår, tredje semester (modul 4a) og fjerde semester (modul 4b).

Det er lagt opp til felles undervisning, med mulighet for fagspesifikk fordypning.
Emne for fordypningsoppgave skal være praksisrettet og kan være knyttet opp mot valgte fordypningsområder.
Til fordypningsområdene knyttes observasjonspraksis og arbeid med fordypningsoppgave.

Studieløpet har følgende oppbygging i hovedemner og moduler:

1. STUDIEÅR

1. semester – høst
Emnekode: 987MOD12
Hovedemne: Etiske og relasjonelle perspektiver på eldre menneskers livsvilkår
Modul 1: Aldring og eldre menneskers livsvilkår - 10 studiepoeng
Modul 2: Etikk og relasjonskompetanse - 5 studiepoeng

2. semester - vår
Emnekode: 987MOD3
Hovedemne: Livskvalitet hos syke og skrøpelige eldre
Modul 3: Sykdom, funksjonssvikt, livskraft og livskvalitet i eldre år - 18 studiepoeng

2. STUDIEÅR

Emnekode: 987MOD4
Hovedemne: Kvalitetsutvikling i arbeid med eldre.
Modul 4: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker - 27 studiepoeng

3. semester - høst
Modul 4a: Organisering av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker - 12studiepoeng

4. semester - vår
Modul 4b: Utøvelse av helse- og sosialtjeneste til eldre mennesker - 15 studiepoeng

Antall studiepoeng i hvert emne angir vekting av arbeidsmengden i emneområde.

Arbeids- og læringsformer

Utdanningen vektlegger studentaktive arbeidsformer og deltagerstyring. Dette gir studentene anledning til medvirkning i valg av fordypningsområder. Det forutsettes at studentene anvender sine kunnskaper fra grunnutdanning og arbeidsliv. Studentaktive arbeidsformer inkluderer for eksempel arbeid i refleksjonsgrupper. I tillegg til forelesning vil det bli benyttet andre undervisningsmetoder i tverrfaglig sammensatte grupper, slik at felles problemstillinger kan belyses ut fra de ulike yrkesgruppenes perspektiv.

Ved studiestart etableres faste læringsgrupper. Gruppene har fra 4-7 medlemmer. Et overordnet mål med læringsgruppene er at deltidsstudentene skal oppleve et læringsfellesskap der de samarbeider om studieoppgaver, pensum og annet fagstoff. Refleksjoner rundt egen læring, analyse av begreper og perspektiver vil være naturlige arbeidsformer i en læringsgruppe. Studentene kan gi hverandre støtte og oppmuntring i studiesituasjonen og utvikle økt samhandlingskompetanse.

Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilagang på PC og internett.

Hver læringsgruppe blir tildelt en veileder fra skolen. Internett med Classfronter benyttes til kommunikasjon med studentene utenom samlingsukene. I Classfronter etableres et ”rom” for klassen og et for hver gruppe. Læringsgruppene arbeider med studieoppgaver gjennom hele studiet, og leverer dels individuelle, dels felles besvarelser. Gruppene utarbeider klare kontrakter for læringsarbeidet.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt studium i utlandet. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til internasjonalisering. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for i samarbeid med den faglig ansvarlige å avklare nødvendige formaliteter og muligheter

Forholdet mellom teori/praksis

I løpet av studietiden er det til sammen 11,5 ukesamlinger med undervisning. Første året er det lagt opp til 3,5 ukesamlinger i høstsemesteret og 3 ukesamlinger i vårsemesteret. Andre året er det lagt opp til 3 ukesamlinger i høstsemesteret, og 2 ukesamlinger i vårsemesteret. I tillegg er det satt av 3 uker til arbeid med fordypningsoppgave. Det er lagt opp til 10 dager i læringsgrupper og 10 dager i observasjonspraksis fordelt over de to studieårene. Den faglige ledelsen forbeholder seg retten til å justere dette opplegget.

Vurderingsformer

Vuderingsordningene i videreutdanningen er av både prosessuell og produktorientert karakter. Det gis IKT basert veiledning og vurdering. Hensikten er i størst mulig grad å bidra til at læringsmålene skal kunne nås. Prosessuell veiledning og vurdering skjer fortløpende gjennom hele studiet. Denne vurderingsformen er delvis knyttet til arbeid i læringsgruppene, og delvis til de evalueringer som studentene og fagansatte foretar sammen etter hver modul i forhold til den aktuelle undervisning /veiledning som er gitt og de arbeidskrav som er besvart.

Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan og forskrift for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, Lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.

Oppgavene/studiekravene skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis. Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte studiekrav vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering.[1] Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer; bestått/ikke bestått på studiekravene og følgende graderte karakterskala på avlagte eksamner.

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget godt	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som tilfredstiller de fleste områder.
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene.

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Ved ikke bestått studieoppgave gis studenten totalt to nye muligheter innenfor studieløpet. Studieoppgavene og praksis må være gjennomført før studenten kan gå opp til eksamen.

[1] Nærmere kriterier for de enkelte studiekrav vil finnes som vedlegg til fagplanen som utleveres ved studiestart.

Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler

All undervisning og organisert veiledning er å forstå som nødvendige læringsaktiviteter. Den organiserte læringsaktivitet vil i hovedsak være utfyllende -- gir andre perspektiver, tar opp relevante temaområder og metoder -- i forhold til pensumlitteratur. Vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap vil i stor grad prege undervisningen i forhold til angitte temaområder. Den mer faktabaserte kunnskapen forutsettes det i stor grad at studenten kan tilegne seg på egenhånd, så de har forberedthet til å delta i refleksjoner og diskurser i studiefellesskapet.

Det gjelder spesiell nærværsplikt i følgende deler av studiet:

• studie- og veiledningsgrupper
• prosjekteksamen

Den enkelte student skal innenfor disse områder være tilstedet i 75% av tiden.

Kontroll av nærvær:
I forhold til studie/veiledningsgrupper og kommunikasjonsøvelser, registreres nærvær etter standardiserte nærværslister.

Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:
Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten i studiegruppa må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema etter avtale med lærer/veileder.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis evalueringen "ikke godkjent". Studenten skal da utarbeide et nytt prosjekt innen den frist veileder setter.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.