Innledning

Fagplanen for Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av flg. dokumenter:

• Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005
• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005
• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høgre utdanning
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.06.2006, med hjemmel i Lov om Universitet og høgskoler
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved HIT, fastsatt av styret 28.08.06
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 24.02.05
• Fagplan for Bachelor i barnevern ved Høgskolen i Telemark av 13.05.05

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og innholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurdering for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Bachelor i barnevern ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved avdeling helse- og sosialfag,

Barnevernspedagogutdanningen i Telemark ble etablert i 1993, da som en linje på Telemark sykepleierhøgskole. Ved innføring av høgskolereformen i 1994 ble det opprettet avdeling for helse- og sosialfag med to institutt. Institutt for helsefag med sykepleierutdanning og tilhørende videreutdanninger, og Institutt for sosialfag med barnevernspedagogutdanning. Fra 1998 inngikk også vernepleierutdanningen som del av institutt for sosialfag. Allerede fra oppstarten har barnevernspedagogutdanningen lagt vekt på kultur og aktiviteter som del av sitt spesielle fokus.

Våren 2002 ble det satt i gang et arbeid ved Institutt for sosialfag for å etablere en helse- og sosialfaglig bachelorutdanning med en internasjonal profil. Dette førte til etablering av Bachelor i flerkulturelt barnevern høsten 2005, med nytt opptak i 2006. Bakgrunnen for dette initiativet var erkjennelsen av et økende behov for flerkulturell kompetanse i møte med flerkulturelle utfordringer innenfor velferdsstaten og helse, -sosial- og utdanningssektoren i Norge. Videre var hensikten å utvikle kunnskap om internasjonale og globale rammevilkår og kulturforståelse som grunnlag for barnevernfaglig yrkesutøvelse i flerkulturelle miljø. Utdanningen tok utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen for barnevernpedagoger, og er nå videreført som bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn.

Høgskolen i Telemark har et godt utgangspunkt for å vektlegge og realisere rammeplanens fellesdel for helse- og sosialfagutdanningene fordi avdeling for helse- og sosialfag har Bachelor i sykepleie, vernepleie og barnevern. Fagplanene for de tre nevnte utdanningene tar sikte på at studentene ved avdelingen gjennom utdanningen skal få et godt grunnlag for samarbeid i helse- og sosialtjenestefeltet. Det legges til rette for at studentene får oversikt over hva som er felles kunnskapsgrunnlag og hvilken særlig kompetanse de respektive profesjonsgruppene har.

Den stadige omorganiseringen av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge og den generelle avinstitusjonaliseringen i offentlig tjenesteproduksjon kan medføre store endringer i barnevernpedagogens yrkesroller. Dette stiller høye kompetansekrav til utdanning av helse- og sosialarbeidere og deres kvalifisering for deltakelse i et komplekst samfunn med krav til samfunnsforståelse, kulturforståelse, tverrfaglighet og fleksibilitet i kombinasjon med etiske fordringer i samarbeidet med den enkelte bruker, med familier og sosiale nettverk. Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert for å utføre velferdsarbeid og metodisk sosialpedagogisk arbeid i samarbeid med tjenestemottakere.

Som et ledd i HITs satsing ønsker Institutt for sosialfag å være internasjonalt orientert. Dette gir seg blant annet utslag i arbeid med utvikling av internasjonale, globale og flerkulturelle tema og perspektiv i våre fag- og undervisningsplaner og deltagelse i utdannings- og forskningsprogrammer. Studenter i 6. semester ved alle våre bachelorutdanninger får mulighet til å søke internasjonale studier. Ved Institutt for sosialfag bygger det internasjonale perspektivet på solidaritet. Det ligger implisitt i yrkesprofesjonenes yrkesetiske retningslinjer å ha et særlig ansvar for risikoutsatte og marginaliserte grupper, ivareta den menneskelige verdighet, vise solidaritet og påvirke samfunnsutviklingen i retning av et rettferdig og inkluderende samfunn nasjonalt og internasjonalt.

Høgskolen i Telemark har i sin strategiske plan for 2005 - 2009 lagt særlig vekt på bl.a. faglig satsing innen kulturfag. For Institutt for sosialfag videreføres denne satsingen gjennom to særskilte profileringer;

• Flerkulturell forståelse i arbeid med utsatte grupper
• Kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak

Instituttet har omfattende kompetanse innen kultur og det flerkulturelle kunnskapsområdet, og satsingsområdene kommer til uttrykk gjennom læringsopplegg for bachelorutdanningene, eksisterende videreutdanninger og valg av nye videreutdanninger/masterstudier.

Bachelorstudiet i barnevern i et flerkulturelt samfunn legger spesielt vekt på at studentene skal kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster.

Bruk av aktiviteter og kulturtiltak som del av barnevernspedagogutdanningen har vært profilert fra Høgskolen i Telemark fra 1993. Dette kommer til uttrykk gjennom satsing på kulturforståelse og bruk av ulike aktiviteter og kulturtiltak i undervisningsoppleggene.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til mennesker med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter i retning av ivaretakelse av andre menneskers verdighet, behov, ressurser og muligheter. Opptakskravet til bachelor i barnevern er generell studiekompetanse. Søkere som ikke fyller kriteriene for generell studiekompetanse, og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke opptak etter egne regler knyttet til en realkompetansevurdering.

Enkelte studenter vil kunne ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for studenter med funksjonshemning. Den bygger på prinsippet om at mennesker med funksjonshemning skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning er for alle lovregulert. Studiesituasjonen skal så langt som mulig legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen medfører ikke en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. Samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark

Mål for studieprogrammet

Rammeplan for barnevernspedagogutdanningen framholder tverrfaglig samarbeid som nødvendig for å løse de sammensatte problemene i helse- og sosialsektoren.Det legges derfor opp til 30 studiepoeng sammen med alle helse- og sosialarbeiderutdanningene. En tydeliggjøring av rammeplanenes målsettinger for studentenes sluttkompetanse som helse- og sosialarbeidere er som følger:

Etter fullført studium skal studenten som helse- og sosialarbeider

• ha nødvendig kunnskap og forståelse for de felles kunnskapsområdene i helse- og sosialfagene, kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene.
• ha nødvendig kunnskap og forståelse for betydningen av samspillet mellom individuelle og samfunnsmessige faktorer i helse- og sosialfagene ved å
  • ha solidaritet med de svakest stilte og ta utgangspunkt i brukernes behov i sitt arbeid,
  • planlegge og organisere tiltak og tjenester i samarbeid med de menneskene det gjelder
  • ha evne til å identifisere og reflektere over etiske dilemmaer og begrunne sin yrkesutøvelse i lys av overordnede faglige og etiske perspektiver
  • ha evne til å kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
  • bidra til at den som trenger hjelp får et egnet tilbud
  • ha kunnskap om sosiale problemer og velferdspolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • kunne vurdere globale utviklingstrekk i lys av aktuelle velferdspolitiske prioriteringer, internasjonale rettigheter og konvensjoner, og nasjonal integreringspolitikk
  • ha kunnskap om ulike velferdstradisjoner og profesjonene i den norske velferdsstaten
  • ha presis kunnskap om offentlig forvaltning og god kunnskap om relevante lovområder
  • kunne påvirke og ta medansvar i den velferdspolitiske utviklingen

Barnevernspedagogstudentene skal etter endt utdanning ha kunnskap, holdninger og ferdigheter som gir grunnlag for å yte tjenester til utsatte barn og unge og deres nettverk. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd, respekten for enkeltindividets integritet og sette brukermedvirkning og brukerperspektiv i fokus. Barnevernspedagogen skal ha kompetanse som bygger på sammenhengen mellom teori- og praksisstudier gjennom utdanningen, og ha utviklet evne til anvendelse av kunnskapsgrunnlaget i praktisk arbeid.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 070-071 Barndom og oppvekst i et flerkulturelt samfunn 60,00 O   60         070-072 Metodisk barnevernsarbeid i en flerkulturell sammenheng 60,00 O       60     070-073 Den reflekterende barnevernspedagog 60,00 O           60 Sum: 0 60 0 60 0 60 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

STUDIETS VARIGHET, OMFANG, NIVÅ.

Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn er normert til en studieprogresjon på 3 år og har et omfang på 180 studiepoeng. Bachelorgraden danner grunnlag for masterstudier.

Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg en samlet kompetanse basert på praktiske og teoretiske studier.

Rammeplanens oversikt over hovedemner og delemner i barnevernspedagogutdanningen framkommer slik:

Samfunnsvitenskapelige emner Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk * Vitenskapsteori og forskningsmetode * Sosiologi og sosialantropologi**	33 studiepoeng 15 studiepoeng 6 studiepoeng 12 studiepoeng
Juridiske emner Retssystemet, juridisk metode, forvaltningsrett ** Barnevernsrett og andre sentrale rettsområder	15 studiepoeng 9 studiepoeng 6 studiepoeng
Psykologiske og helsefaglige emner Generell-, utviklings- og sosialpsykologi Klinisk psykologi og psykisk helsearbeid Pediatri og sosialmedisin	33 studiepoeng 15 studiepoeng 12 studiepoeng 6 studiepoeng
Pedagogiske emner Generell- og spesialpedagogikk Sosialpedagogikk	24 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng
Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge Etikk og yrkesrolle Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Barnevernstiltak Miljøarbeid Aktivitetsfag Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk	75 studiepoeng 12 studiepoeng 15 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng 9 studiepoeng

* Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse-og sosialfagutdanningene

** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagog-, sosionom og vernepleierutdanningene

Målsettinger fra rammeplanens hovedemner er organisert inn i fagplanens emner. Studiepoengfordelingen fra rammeplanen er videreført inn i fagplanens delemner.

Høgskolen legger til rette for at studenter kan søke om å ta deler av 6. semester som studier i en internasjonal sammenheng.

Det må påregnes noe utgifter til studier innen instituttets særskilte profilering i kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak.

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er organisert i 3 hovedemner med til sammen 10 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. De rammeplanstyrte fagområdene og studiepoengene er innarbeidet i fagplanens hoved- og delemner. Det er lagt inn krav om vurderingsoppgaver og/eller dokumentasjonsoppgaver til hvert delemne, og alle kravene må være utført og godkjent som del av eksamen med påfølgende emnekarakter. Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren, og emnekarakter er forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Studiets oppbygging

Oversikt over hovedemner, delemner og emnekarakterer ved Bachelorstudium i barnevern.

Emnekode: 070-071 Hovedemne 1. Barndom og oppvekst i et flerkulturelt samfunn

1. studieår

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for Hovedemne 1 60 stp
1) Introduksjon	5 stp
2) Utvikling, oppvekst og identitet	15 stp
3) Samfunnsmessige rammebetingelser	10 stp
4) Sosialpedagogisk arbeid og bruk av aktiviteter	20 stp
5) Praktisk barnevernsarbeid i det kommunale, regionale og statlige barnevern	10 stp

Emnekode: 070-072 Hovedemne 2. Metodisk barnevernsarbeid i et flerkulturelt samfunn

2. studieår

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for hovedemne 2 60 stp
6) Kulturforståelse i praktisk barnevernsarbeid. Praksisstudier	30 stp
7) Vurdering av omsorgskompetanse	15 stp
8) Metodisk arbeid med utsatte barn og unge	15 stp

Emnekode: 070-073 Hovedemne 3. Den reflekterende barnevernspedagog

3. studieår

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for hovedemne 3 60 stp
9) Kritisk refleksjon	30 stp
10) Faglig fordypning Praksisstudier og bacheloroppgave	30 stp

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør minimum 42 studiepoeng, hvorav 32 studiepoeng er direkte klientrelatert. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og kunnskapsgrunnlaget er knyttet til alle hovedemnene. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for å få emnekarakter og fortsette studiet.

Pensum

Pensum bygger på nasjonal og internasjonal anerkjent faglitteratur.

Til hvert studieår er det lagt opp inntil 3600 sider pensum. For 2. studieår skal 15 % av pensum være selvvalgt, og for 3. studieår skal 30 % av pensum være selvvalgt.

Selvvalgt pensum skal også bygge på anerkjent faglitteratur.

I 2. studieår er 15 % selvvalgt pensum knyttet til delemne 6: Kulturforståelse i praktisk barnevernsarbeid.

I 3. studieår er 30 % selvvalgt pensum knyttet til delemne 9: Kritisk refleksjon og delemne

10: Faglig fordypning- praksisstudier og bacheloroppgave

Søknad om godkjenning av selvvalgt pensum skal inneholde en begrunnelse for valg av hver tittel og en kort kommentar til innholdet.

Søknadene godkjennes av faglærer.

Arbeids- og læringsformer

Innholdet i barnevernspedagogutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap, prosessuell og erfaringsbasert kunnskap og utvikling av relasjonskompetanse. Målene for studiekvalitet knyttes til utviklingen av studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Teoristudier og praksisstudier integreres og gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. Studiet er organisert med et bredt og variert utvalg av fagligpedagogiske virkemidler med vekt på studentenes egenaktivitet og samhandling i tilegnelsen av teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og utvikling av en reflekterende barnevernspedagog som studiets sluttkompetanse. Alle undervisnings- og læringsformene er forankret i de didaktiske målområdene kognitive mål, holdnings- og ferdighetsmål. Dette gjenspeiles i forelesninger, arbeid i grupper, ferdighetsøvelser, feltarbeid, praksisstudier, prosjektorganisert undervisning og omfattende bruk av veiledning som fagligpedagogiske virkemidler.

Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold i en praksisorientert utdanning. Praksisstudier og ferdighetstrening organiseres slik at faglig progresjon fremmes. Denne studieformen skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for at det kan gis emnekarakter.

Det forventes at studentene jobber i grupper gjennom hele utdanningsløpet. Det kan avtales veiledning til gruppene, og studentene forventes å bruke gruppene til både oppgaveløsning og egenutvikling.

Forholdet mellom teori/praksis

PRAKSISSTUDIER

Praksiskode	Navn	Plassering
070-07P1	Metodisk barnevernsarbeid og praksisstudier	3. semester
070-07P2	Faglig fordypning og praksisstudier	6. semester

Praksisstudiene skal være gjennomført og bestått i overensstemmelse med gjeldende reglement, og vurderingen bestått er en forutsetning for at studenten kan gis emnekarakter.

Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass. Læringskontrakten skal også inneholde tid for veiledning, evaluering og studentens studiedager.

Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det barnevernsfaglige arbeidsområdet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver for studenten skal planlegges av student og veileder i fellesskap. Arbeidsoppgavene skal stå i forhold til studentens læringsmål og arbeidsplassens målsetting og oppgaver.

Arbeidstid. Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted. På arbeidssteder hvor det følges en døgnkontinuerlig turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende er 2 kvelder pr. uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid.

Ved fastsetting av arbeidstid som avviker fra dette reglementet, skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Studenten skal ha avsatt tid tilsvarende en dag pr. uke til studiearbeid. Denne tiden kan evt. gis som en samlet studiedag. Studenten kan ikke pålegges overtid eller ekstravakter uten at han/hun selv samtykker i det. Det skal i så fall ytes godtgjørelse for arbeidet. Nattarbeid blir regnet som ekstra tjeneste.

Veiledning: For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veileder skal ha utdanning på minimum høgskolenivå, og studenten har rett til minimum en veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksisstudier. Ved praksisstudier internasjonalt vil veiledningskompetanse vurderes med referanse til internasjonalt anerkjente kriterier for sikring av kvalitet.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, og få anledning til å forholde seg til hva personlig kompetanse er i praksisstudier. Studenten har ansvar for å forberede aktuelle problemstillinger til veiledning. Dette gjøres i god tid før avtalt veiledningstime, og bør leveres veileder skriftlig. Både student og praksisveileder skal forberede seg til veiledningstimene.

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i praksisstudier. Hvis student eller veileder har behov for flere besøk enn hva som er avtalt, skal høgskolen imøtekomme dette. Høgskolen legger til rette for refleksjonsgrupper under praksisstudiene.

Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på egen fungering i praksis. Studenten skal ha en mer omfattende halv- og heltidsevaluering sammen med praksisveileder. Når det er naturlig, bør også andre ansatte medvirke. Veileder skal, i samråd med studenten, skrive en avsluttende evalueringsrapport som sendes skolen ved praksisstudienes avslutning.

Nærvær: Praksisstudiene er obligatorisk. For praksisstudier er nærværsplikten 80 % uavhengig av fraværsgrunn. Samlet fravær må ikke overstige 20 % av ordinær arbeidstid i hver praksisperiode. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksis skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt, helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og signere taushetserklæring.

Retningslinjer for vurdering av praksisstudier: Godkjenning/underkjenning av praksisstudier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved slutten av den innholdsbestemte delen av praksisstudiene skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder. Veileder skal i samråd med studenten skrive rapporten. Denne regelen kommer også til anvendelse ved avbrudd i praksisstudier.

På bakgrunn av evalueringsrapporten eller annen dokumentasjon, bestemmer høgskolen ved ansvarlig lærer for studenten om praksisstudiene skal godkjennes. Praksisrapporten sendes høgskolen med underskrift fra både veileder og student. Dersom det reises tvil om at praksisstudiene kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder og høgskolen) og/eller eventuelt andre som har betydning for saken. Slikt møte må avholdes senest tre uker før praksisstudiene avsluttes.Dersom det avdekkes vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan likevel få underkjent perioden (jfr. Eksamensforskriften § 11.pkt 10).

Når det er grunnlag for tvil om godkjenning av praksis, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvilen. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisstudiene godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltakene. Det føres protokoll fra møtet. Det er høgskolen som konkluderer med om praksisstudiene er bestått eller ikke.

Ved underkjenning av praksisstudier gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge høgskolens tider for praksisutplassering dersom ikke annet avtales.

Vedtak om underkjenning av praksisstudier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning.

Ved praksisstudier internasjonalt er det utviklet egne kriterier.

Vurderingsformer

Hvert av de tre hovedemnene har flere delemner som skal utdype hovedemnets særskilte fokus. Det er knyttet vurderingsoppgaver til hvert delemne, og vurderingen av oppgavene utgjør grunnlaget for emnekarakteren for hvert hovedemne. Hovedemnekarakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av karakterene under de ulike delemnene. Det er hovedemnekarakteren som føres på vitnemålet.

Eksamensforskriften gir flg. definisjoner:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått/ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlag som fører fram til en karakter.

Delkarakter benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål.

Emnekarakter er karakteren for et hovedemne, og skal føres på vitnemål. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. jfr. Forskrift om eksamen ved HIT - §2.

Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren. Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på hver vurderingsoppgave som inngår i det samlede vurderingsgrunnlaget. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk (jfr. forskriftens § 3.4). Som hovedregel legges det til rette for 2 forsøk på hver vurderingsoppgave i studieåret. Dersom det arrangeres nytt forsøk har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang til prøven (Jfr. forskriftens § 6.6).

Det forutsettes at det er grunnlag for å sette emnekarakter for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenter ikke får bestått/karakter på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert delemne etter 2. forsøk i studieåret, må vedkommende gå ut av studieprogrammet og evnt. fortsette med neste kull.

Oversikt over vurderingsoppgaver i Bachelor i barnevern i et flerkulturelt samfunn:

Emner	Vurderings oppgaver	Vurderings form	Antall studiepoeng	Emne karakter
Emnekode: 070-071 BARNDOM OG OPPVEKST I ET FLERKULTURELT SAMFUNN 60 stp
Delemne 1.	1-1 Refleksjonsoppgave	1-1 Bestått	1-1 5 sp
Delemne 2.	2-1 Observasjon som metode 2-2 Grunnlagskunnskap	2-1 Bestått 2-2 Karakter	2-1 5 sp 2-2 10 sp	2-2 25 % av emnekarakteren
Delemne 3.	3-1 Grunnlagskunnskap om forvaltningen, Individuell besvarelse	3-1 karakter	3-1 10 sp	3-1 25 % av emnekarakteren
Delemne 4.	4-1 Sosialpedagogisk arbeid gruppebesvarelse	4-1 karakter	4-1 20 sp	4-1 25 % av emnekarakteren
Delemne 5.	5-1 Praktisk barnevernsarbeid, gruppebesvarelse 5-2 Lov om barnevernstjenester individuell besvarelse	5-1 karakter 5-2 bestått	5-1 5 sp 5-2 5 sp	5-1 25 % av emnekarakteren
Emnekode: 070-072 METODISK BARNEVERNSARBEID I EN FLERKULTURELL SAMMENHENG 60 stp.
Delemne 6	6-1 Informasjonsbrosjyre Individuell besvarelse 6-2 Anerkjennelse som flerkulturell praksis Individuell besvarelse 6-3 Etisk dilemma, Individuell besvarelse	6-1 bestått 6-2 bestått 6-3 bestått	6-1 5 sp 6-2 15 sp 6-3 10 sp
Delemne 7. Delemne 8.	7-1 Vurdering av omsorgskompetanse Gruppebesvarelse 8-1 Metodisk arbeid med utsatte barn og unge og muntlig høring. Individuell besvarelse og muntlig høring.	7-1 karakter 8-1 karakter	7-1 15 sp 8-1 15 sp	7-1 50 % av emnekarakteren 8-1 50 % av emnekarakteren
Emnekode: 070-073 DEN REFLEKTERENDE BARNEVERNSPEDAGOG 60 stp.
Delemne 9	9-1 Organisering, system og velferdspolitikk	9-1 karakter	9-1 10 sp	9-1 15 % av emnekarakteren
Delemne 9	9-2 Kritisk refleksjon	9-2 karakter	9-2 20 sp	9-2 25 % av emnekarakteren
Delemne 10	10-1 Bacheloroppgave og muntlig høring	10-1 karakter	10-1 30 sp	10-1 60 % av emnekarakteren

Til hvert delemne er det lagt inn vurderingsoppgaver som til sammen utgjør grunnlaget for emnekarakteren. Det opereres med to typer oppgaver; Dokumentasjonsoppgaver og Vurderingsoppgaver

Dokumentasjonsoppgaver inneholder spesifiserte krav til dokumentasjon av f.eks. tilstedeværelse i undervisning og læringsgrupper, gjennomførte ferdighetsøvelser og praksisstudier, læringsprosesser i gruppe mm. Krav til dokumentasjonsoppgaver er beskrevet under hvert delemne (se pkt. 7 i fagplanen). Dokumentasjonsoppgavene må foreligge for at vurderingsoppgavene skal legges til vurdering. Dersom dokumentasjonsoppgavene ikke foreligger gis det ikke emnekarakter.

Vurderingsoppgaver inneholder de oppgaver som danner grunnlaget for emnekarakterene. Det kan benyttes ulike vurderingsformer - jfr. §7 i Forskrift om eksamen ved HIT. Krav til vurderingsoppgaver er spesifisert under hvert delemne. Omfang på skriftlige arbeider er oppgitt i antall ord, og det beregnes +/- 10%. Oppgavene leveres som hovedregel ved avslutning av hvert delemne.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet
B	Meget god	Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Skikkethet for utøvelse av yrket blir fortløpende vurdert underveis i studiet, både formelt og uformelt (jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av kunnskapsdepartementet 30.06.2006).

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.