Innledning

Kunst og håndverk 1 omfatter praktisk skapende arbeid med visuell kommunikasjon, kunst, håndverk, design og arkitektur. Studiet er rettet mot arbeid i grunnskolen, og i studiet skal studentene skaffe seg et faglig og didaktisk grunnlag for å undervise i kunst og håndverk. Studiet gir rom for egenutvikling på fagfeltet, og studiet kan tas som et frittstående studium eller som videreutdanning for lærere.

Fagplanen for Kunst og håndverk 1 omfatter de første 30 studiepoeng i faget for faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PEF), og for faget i allmennlærerutdanning (ALU). Fagplanen bygger på rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og rammeplan for Allmennlærerutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003.

Studiet i Kunst og håndverk 1, 30 studiepoeng, er fordelt over ett studieår, og er lagt som obligatorisk fag i andre år i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, og som valgfritt fag i 3. eller 4. studieår i allmennlærerutdanning. Fagplanen er en konkretisering av innholdet i rammeplanene i Kunst og håndverk, og skal fungere som arbeidsredskap for studenter og lærere. Ved å bygge på med Kunst og håndverk 2, 30 studiepoeng, i sammenheng med lærerutdanning, kvalifiserer dette for opptak til Mastergradsstudiet i formgiving, kunst og håndverk ved Institutt for forming og formgiving ved HiT.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet kan være:

• obligatorisk fag i andre år i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag
• valgfritt fag i 3. eller 4. studieår i allmennlærerutdanning
• frittstående 30 stp-enhet, og del av bachelorutdanning
• videreutdanning for lærere

Opptakskrav er generell studiekompetanse

Mål for studieprogrammet

Kunst og håndverk 1 er i rammeplanen organisert i målområdene Faglig og fagdidaktisk kunnskap, Å være lærer i kunst og håndverk og Samhandling og refleksjon. Målområdene konkretiserer og sammenfatter fagets formål og egenart, og danner utgangspunktet for all undervisning og læringsaktivitet i faget.

Detaljerte målformuleringer ligger under emne.

Videre studiemuligheter

• Kunst og håndverk 2
• ved påbygging med Kunst og håndverk 2, 30 stp, i sammenheng med fullført lærerutdanning, kvalifiserer studiet for opptak til Master i formgiving, kunst og håndverk
• Kunst og håndverk 1 og 2 gir opptaksgrunnlag for videre studier i et bredt spekter av årsstudier i formgivingsfag

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Fagstoffet er organisert i fem delemner. De fem delemnene har følgende omfang:

Den største delen av studiet er knyttet til arbeid med praktiske oppgaver i materialene / mediene. Kunst og formkultur og fagdidaktiske problemstillinger inngår i stor grad i de samme oppgavene, og drøftes eller besvares i tilknytning til eget skapende arbeid. Enkelte oppgaver skal knyttes direkte til arbeid i øvingsskolen eller tilsvarende, og refleksjon i samarbeid med øvingslærer er viktig. Gjeldende læreplan for grunnskolen skal være et av de sentrale arbeidsredskapene i studiet.

Teoretiske emner belyses gjennom forelesninger, faglige innføringer knyttet til hver enkelt arbeidsperiode og studentenes praktiske arbeid, og i form av arbeidskrav knyttet til ulike oppgaver og arbeidsprosesser. I tillegg forutsettes det at deler av fagteorien tilegnes gjennom selvstudium og i tilknytning til den organiserte praksisen i utdanningen.

Arbeids- og læringsformer

I arbeidet med faget skal studentene oppnå praktiske kunnskaper og ferdigheter basert på faglige innføringer knyttet til ulike oppgaver og arbeidsområder, og teoretisk rettet undervisning og selvstendige studier. Hoveddelen av arbeidet er knyttet til individuelle løsninger av oppgaver og problemstillinger. Arbeidsformene vil veksle mellom problembasert læring og lærerledet undervisning. Studentene har et særlig ansvar for å skaffe seg tilgang til relevant fagstoff innenfor kunst og formkultur og fagdidaktikk gjennom fagbøker, aktuelle tidsskrifter, Internett og utstillinger.

Det legges opp til aktiv studentmedvirkning i faget. Studentene skal delta i organisering og tilrettelegging av studiet, aktivt foreta valg av arbeidsformer samt delta i vurderinger knyttet til de enkelte delemner og sitt eget skapende arbeid.Studieenheten skal være preget av vekselspillet mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og refleksjon, og utvikling av didaktisk kompetanse og refleksjon.

Den faglige formidlingen på studieenheten kan ha ulike former og studentene skal i løpet av studiearbeidet får erfaring med og kunnskaper om ulike faglige lærings- og formidlingsformer.

Studiet som helhet utgjør et halvt årsverk. Det betyr at studentene i snitt må avsette minst 20 timer pr.uke til lærerledet undervisning og selvstendig arbeid med faget.

Studentene har slik et felles ordensansvar for organisering, tilrettelegging og vedlikehold av redskaper og verksteder.

I studiet inngår det ekskursjoner og utstillingsbesøk der studentene skal møte original kunst og kultur. Det er viktig å bruke alle muligheter i lokalmiljøet til å hente opplevelser innenfor fagfeltet, også de naturen har å by på. Det er rimelig at en av disse turene strekker seg over ca. en uke. Studieturen kan legges til utlandet for å ivareta et internasjonalt perspektiv, og kan med fordel knyttes til innhold i flere fag som ligger i samme studieår.

Forholdet mellom teori/praksis

Studentene skal ha praksis i skole slik det er beskrevet i det studieprogram de følger. Studentene skal kunne bruke kunst og håndverk som regi- og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeider gjennom samarbeid med skolens øvrige fag.

Vurderingsformer

Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til formell vurdering.

Sluttkarakter fastsettes på grunnlag av resultatet fra vurdering av presentasjonsmappen der eget skapende arbeid teller 2/3 og individuelt skriftlig arbeid teller 1/3. Begge vurderingskomponenter tilknyttet sluttvurderingen må være bestått før det gis karakter i faget.

Det gies én sluttkarakter i faget som er gradert fra A til F hvor A er beste og E er laveste ståkarakter.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Ved mindre enn 80% tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet får dette konsekvenser for om studenten kan fortsette studiet og for retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.