Innledning

Fagplan for bachelorstudium i sykepleie ved Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".

Fagplanen bygger på følgende offentlige dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig sjukepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".
• Lov om universitet og høgskoler nr.15 av 1. april 2005
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05, samt Internt reglement for sykepleierutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag.
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 18.12.05
• Fagplan for Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 20.05.2005.
• Skikkethetsvurdering for helse- og sosialfagutdanningene trådde i kraft 1.8.06

Denne reviderte utgaven gjelder for kull 2008, heltidsstudium.

Målgruppe og opptakskrav

Kravet til opptak ved sykepleierutdanningen er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Fremmedspråklige og studenter med særskilte behov eller funksjonshemming kan søke om tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden eller i forbindelse med eksamen etter gjeldende frister.

Utdanningen retter seg mot personer som er motivert for å arbeide med syke mennesker, som har evne og vilje til å gi omsorg og pleie og som kan ta de utfordringer og muligheter et arbeid i helsevesenet byr på. Selvstendighet og ansvarsbevissthet, endringsvilje og en bevisst, reflektert holdning til utøvelse av sykepleie er egenskaper som vektlegges i studiet.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne kunnskapsrike og reflekterte sykepleiere for nasjonal og internasjonal virksomhet. Sykepleie krever yrkesutøvere som har engasjement og nysgjerrighet, mot til å være kreative og evne til kritisk og systematisk tenkning. Det er et mål å utdanne sykepleiere med høy etisk bevissthet som tar ansvar for egne handlinger og respekterer andres oppfatninger.

1. studieår:

Grunnleggende sykepleie

Fokus: Grunnleggende sykepleie

Mål for 1. studieår er at studenten:

Utvikler evne til oppdagende og undersøkende holdning til kunnskap og læring

Har forståelse for sykepleiefagets historiske, etiske og vitenskapelige grunnlag

Utvikler en begynnende forståelse for forskningsbasert utøvelse av sykepleie

Kan beskrive sykepleiens fag og yrkesfunksjoner

Har kunnskap om sykepleiens helsefremmende og forebyggende funksjoner og oppgaver

Oppøver evne til observasjon og vurdering av og tilrettelegging for pasienters grunnleggende behov

Har grunnleggende sykepleieferdigheter

Utvikler evne til innlevelse, omsorg og samhandling med syke mennesker

Gjør rede for menneskekroppens oppbygging, funksjon og utvikling

Har kunnskaper om ernæringsfysiologi, forebyggende ernæring og ernæring hos barn og unge

Har kunnskaper om sykdommers utbredelse og årsaker til befolkningens helsetilstand

Gjør rede for menneskets psykologiske utvikling og modning

Har kunnskap om sammenhenger mellom menneskers helse, sykdom levekår og livsmestring, kultur og samfunn.

2. studieår:

Sykepleie til pasienter i spesialisthelsetjenesten

Fokus: Sykepleie i spesialisthelsetjenesten

Mål for 2. studieår er at studenten:

Videreutvikler og integrerer kunnskaper om grunnleggende sykepleie i utøvelsen av sykepleie i spesialisthelsetjenesten

Har kunnskap om utviklingen av formelt organisert sykepleie

Har kunnskap om det vitenskapelige grunnlaget for sykepleie i spesialisthelsetjenesten

Videreutvikler evne til forskningsbasert utøvelse av sykepleie

Har kunnskap om sykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, undervisende og administrative funksjoner og oppgaver

Observerer og vurderer pasientens helsetilstand, symptomer, opplevelse av sykdom, ressurser og evne til å mestre sin livssituasjon

Har kunnskap om pasienters og pårørendes reaksjoner på helseproblemer, sykdom og død

Forstår hvordan menneskets grunnleggende behov påvirkes under sykdom

Har kunnskap om betydningen av alder, kjønn og kulturtilhørighet i forhold til helsesvikt og sykdom

Tilegner seg kunnskap om sykepleie ved somatisk helsesvikt og sykdom

Utøver sykepleieferdigheter og kan betjene vanlig medisinsk teknisk utstyr som er relevant for spesialisthelsetjenesten

Reflekterer over etiske dilemmaer i spesialisthelsetjenesten og argumenterer for sitt syn

Viser omsorg og respekt for pasient og pårørende

Har kunnskap om vanligste somatiske sykdommene og medisinsk behandling

Iverksetter og følger opp forordnet behandling og undersøkelser

Håndterer legemidler forsvarlig

Informerer, veileder og underviser pasienter, pårørende og medarbeidere i spesialisthelsetjenesten

Har kunnskap om helse- og sykdom i en flerkulturell sammenheng

Har innsikt i organisatoriske og juridiske rammer for sykepleie i spesialisthelsetjenesten.

3. studieår:

Sykepleie i kommunehelsetjenesten, psykisk helsearbeid og internasjonalt helsearbeid

Fokus: Sykepleie i kommunehelsetjenesten, psykisk helsearbeid og internasjonalt helsearbeid

Mål for 3. studieår er at studenten:

Videreutvikler og integrerer kunnskaper om sykepleie til akutt, kritisk og kronisk syke pasienter i utøvelsen av sykepleie i kommunehelsetjenesten

Har kritiske og analytiske evner i forhold til sykepleiefagets kunnskapsbase og egen utøvelse av sykepleie

Anvender kunnskaper innen sykepleiefagets ulike kunnskapsbaser, samt ferdigheter og holdninger i egen sykepleieutøvelse generelt og i forhold til enkelt pasienter spesielt

Vurderer kritisk forskningsbasert litteratur generelt og i forhold til egen utøvelse spesielt

Analyserer pasienters grunnleggende behov i forhold til ulike teoretiske perspektiver

Erkjenner sykepleierens ansvar for og forstår kompleksiteten i samhandling med enkeltpasienter og grupper av pasienter

Utviser holdninger som ivaretar menneskets integritet

Erkjenner betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i egen yrkesutøvelse

Analyserer kontekst og vurderer dens påvirkning på pasienters helsetilstand

Integrerer kunnskap og forståelsesmåter i samfunnsfag i sykepleieutøvelse generelt og i forhold til enkeltpasienter spesielt

Har kunnskaper om faglige utfordringer i internasjonalt helsearbeid

Har kunnskaper og ferdigheter knyttet til kultursensitiv sykepleie

Identifiserer og videreutvikler egne holdninger og verdier knyttet til mennesker med ulik kulturell bakgrunn

Erkjenner sykepleierens ansvar for fagutvikling og forskning.

Verdigrunnlag

Verdier er styrende for all menneskelig handling. Respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er en grunnleggende verdi i sykepleie. Andre sentrale verdier er omsorg, barmhjertighet, solidaritet med de svakeste og respekt for integritet og rett til medbestemmelse.

Syn på sykepleie

Sykepleie som fag og yrkesutøvelse er rettet mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet som har behov for omsorg, pleie eller behandling relatert til helsesvikt eller sykdom. Sykepleie omfatter arbeid for å fremme helse, forebygge sykdom, rehabilitere eller bidra til en fredfull død.

Syn på samfunnet

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene i helse- og sykepleietjenesten er økende både når det gjelder tjenestens omfang og krav til kompetanse. Sykdom og helserelaterte problemer kan knyttes til samfunnsutvikling lokalt og globalt. Livsstilsykdommer og høy alder vil utgjøre faglige utfordringer i sykepleietjenesten.

Studiet vil stimulere studentene til å følge samfunnsutviklingen på en kritisk og reflektert måte for å oppnå bevissthet om forhold i samfunnet som påvirker enkeltmenneskers og gruppers liv, helse og velvære.

Syn på kunnskap, utdanning og læring

I sykepleie utvikles kunnskap i en gjensidig dialog mellom vitenskap og klinisk yrkesutøvelse.

Sykepleie bygger på vitenskapelig kunnskap om mennesket, helsesvikt og sykdom fra både medisinske/ naturvitenskapelige og humanistiske/ samfunnsvitenskapelige fagområder, og på vitenskapelig kunnskap om sykepleiens fag og funksjon.

I studiet utvikles sykepleiekompetanse i et samspill mellom teoretiske og kliniske studier.

Studentene tilegner seg vitenskapelig kunnskap om det friske og det syke mennesket, om reaksjoner på sykdom, konsekvenser av sykdom og om sykepleierens kliniske metoder.

I tillegg vil studentene tilegne seg en rekke yrkesspesifikke ferdigheter og metoder.

Gjennom studietiden vil studentene også videreutvikle holdninger og personlige egenskaper som er nødvendige for å kunne samhandle med pasienter, pårørende og tverrfaglige team.

Kompetanse

Sykepleierutdanningen skal gi faglig og personlig kompetanse som gir grunnlag for å søke om autorisasjon som sykepleier. Rammeplan for Sykepleierutdanning av 1. juli 2004 fremhever kompetanse på to plan; handlingskompetanse og handlingsberedskap. Med handlingskompetanse menes tilstrekkelighet i forhold til kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering. Med handlingsberedskap menes forberedthet for utøvelse basert på kunnskap, ferdigheter og holdninger, men det kreves videre utvikling, samt etter- og videreutdanning for selvstendig utøvelse.

Den nyutdannede sykepleier skal ha kompetanse innen følgende områder:

• helsefremmende og forebyggende oppgaver
• pleie, omsorg og behandling
• undervisning og veiledning – til pasienter og pårørende
• yrkesetisk holdning og handling
• fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Videre studiemuligheter

Bachelorstudiet i sykepleie gir grunnlag for opptak til ulike videreutdanninger som for eksempel: helsesøster, jordmor, intensiv-, anestesi- og operasjonsykepleie og psykisk helsearbeid. Studiet gir også grunnlag for master- og doktorgradsstudier i sykepleievitenskap.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 050INT1 000 Introduksjonsemne - 1 0,00 O             050E01-1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 0,00 O             050E02-1 Grunnleggende klinisk sykepleie 14,50 O   14,5         050E03-1 Sykepleiens grunnleggende medisinske og naturvitenskapelige områder 18,00 O   18         050E04-1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende sykepleie 11,00 O   11         050E05-1 Praksisforberedende studier og kliniske studier i sykehjem og forebyggende helsearbeid 16,50 O   16,5         050SYN1 Synteseemne 1 0,00 O             050INT2 Introduksjonsemne 2 0,00 O             050E06-1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 1,50 O       1,5     050E07-1 Klinisk sykepleie i spesialisthelsetjenesten 10,00 O       10     050E08-1 Medisinske områder relatert til sykepleie i spesialisthelsetjenesten 10,00 O       10     050E09-1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på sykepleie i spesialisthelsetjenesten 2,50 O       2,5     050E10-1 Praksisforberedende studier og kliniske studier i spesialisthelsetjenesten 36,00 O       36     050SYN2 Synteseemne - 2 0,00 O             050INT3 Introduksjonsemne - 3 0,00 O             050E11-2 Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 12,00 O           11 050E12-2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget - klinisk sykepleie 4,50 O           5 050E13-2 Medisinske og naturvitenskapelige områder relatert til sykepleie i kommunehelsetjenesten og internasjonalt helsearbeid 1,50 O           2 050E14-1 Samfunnsvitenskaplig perspektiv relatert til kommunehelsetjenesten, psykisk helsearbeid og internasjonalt helsearbeid 4,50 O           4,5 050E15-1 Praksisforberedende studier– og kliniske studier i kommunehelsetjenesten, psykisk helsearbeid og valgfrie kliniske studier 37,50 O           37,5 050SYN3 Synteseemne - 3 0,00 O             Sum: 0 60 0 60 0 60 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet i sykepleie omfatter totalt 180 studiepoeng og består av følgende fire hovedemner: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige emner. Jfr. Rammeplan for sykepleierutdanning av 25. januar 2008.

Ved Høgskolen i Telemark er de fire hovedemnene organisert i 15 emner. Emnene er fordelt på tre studieenheter etter sykepleiefaglig fokus, målgrupper og sykepleiens funksjoner. Hver studieenhet begynner med et introduksjonsemne og avsluttes med et synteseemne.

Det er utarbeidet en valgfri engelskspråklig modul.

Oversikt over studieårenes hovedfokus, emner, målgrupper og sykepleiefunksjoner

	Fokus og emner	Målgruppe	Sykepleiens funksjoner 1)
1. Studieår 60studiepoeng 2)	Grunnleggende sykepleie Emne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Emne 2 Grunnleggende klinisk sykepleie Emne 3 Sykepleiens grunnleggende medisinske og naturvitenskapelige områder Emne 4 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende sykepleie Emne 5 Praksisforberedende studier og kliniske studier i sykehjem og forebyggende helsearbeid	Friske og utsatte grupper	Helsefremmende og forebyggende Behandlende og lindrende Habiliterende og rehabiliterende Undervisende Administrative Fagutviklende
2. Studieår 60studiepoeng 2)	Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 6 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Emne 7 Klinisk sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 8 Medisinske områder relatert til sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 9 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 10 Praksisforberedende studier og kliniske studier i spesialisthelsetjenesten	Akutt, kritisk og kronisk somatisk syke	Helsefremmende og forebyggende Behandlende og lindrende Habiliterende og rehabiliterende Undervisende Administrative Fagutviklende
3. Studieår 60studiepoeng 2)	Sykepleie i kommunehelsetjenesten. Sykepleie i psykisk helsearbeid Sykepleie i internasjonalt helsearbeid Emne 11 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Emne 12 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget - klinisk sykepleie i kommunehelsetjenesten Emne 13 Medisinske og naturvitenskapelige områder relatert til sykepleie i kommunehelsetjenesten og internasjonalt helsearbeid Emne 14 Samfunnsvitenskapelig perspektiv relatert til kommunehelsetjeneste og internasjonalt helsearbeid Emne 15 Praksisforberedende studier og kliniske studier i kommunehelsetjenesten og psykisk helsearbeid og/eller i internasjonalt helsearbeid	Kronisk syke og mennesker med langvarig funksjonsvikt	Helsefremmende og forebyggende Behandlende og lindrende Habiliterende og rehabiliterende Undervisende Administrative Fagutviklende

1) I hvert studieår er enkelte av sykepleiens funksjoner framhevet. Dette utelukker ikke de andre funksjonene.
2) I alle tre studieår er det et introduksjonsemne og et synteseemne.

Studieprogresjon

Studenten må ha bestått individuell ferdighetstest i praktiske sykepleieferdigheter før kliniske studier i første studieår kan påbegynnes. Studenten skal ha fullført og bestått kliniske studier, studieoppgaver/hjemmeoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener tilhørende 1. studieår for å kunne påbegynne kliniske studier og framstille seg til studieoppgaver/hjemmeoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener tilhørende 2. studieår.

Medikamentregningsprøven må være bestått før studenten kan begynne kliniske studier i spesialisthelsetjenesten i 2. studieår.

Studenter som i løpet av 3. semester ikke har bestått alle teoretiske krav tilhørende 1. studieår, må avbryte studiet før kliniske studier begynner i 3. semester. Studenten kan framstille seg til et eventuelt nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen.

Studenten skal ha fullført og bestått kliniske studier, studieoppgaver/hjemmeoppgave, ferdighetstester, prøver og eksamener tilhørende 2. studieår for å kunne framstille seg til studieoppgaver og eksamener tilhørende 3. studieår.

Studenter som ikke har bestått alle teoretiske krav tilhørende 2. studieår, må avbryte studiet innen 1. oktober i 5. semester og framstille seg til eventuelt nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen.

Studieoppgaver knyttet til kliniske studier må gjennomføres innen den aktuelle praksisperioden.

Studieoppgaver/hjemmeoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener som avholdes i løpet av utdanningen er beskrevet under hvert emne.

Arbeids- og læringsformer

I ressursforelesninger og klasseromsundervisning presenteres og diskuteres teoretisk fagstoff. Aktuelle temaer utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning eller eget FOU-arbeid.

Studentene bearbeider kunnskapsstoff gjennom selvstudier og arbeid med studieoppgaver og prosjektarbeid, både individuelt og i grupper.

I høgskolens ferdighetssenter (KFS) utvikler studentene kliniske ferdigheter og trener i simulerte situasjoner blant annet ved bruk av IKT-støttede læringsformer.

En vesentlig del av studiet foregår i det kliniske feltet der studentene videreutvikler kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger i møte med sykepleierens yrkesutøvelse i reelle situasjoner med pasienter og brukere.

Som et ledd i integreringen mellom teoretiske og kliniske studier, får studentene individuell veiledning og veiledning i grupper der fokus er å reflektere over, bearbeide og analysere kliniske erfaringer og integrere teoretisk kunnskap, videreutvikle forståelse og egne holdninger .

Gjennom skriftlige arbeider i teoretiske og kliniske studier utvikler studentene evne til å beskrive og begrunne handlinger, noe som er sentralt i utvikling av profesjonell kompetanse i sykepleie.

Bruk av IKT er en viktig arbeidsform i studiet. Kommunikasjonsplattformen Fronter brukes som informasjonskanal og til å formidle undervisningsmateriale. Studentene har tilgang til PC i skolens datalabber.

Læringsmiljø

Læringsmiljøet påvirker studenters læringsprosesser og læringsutbytte. Læringsmiljøet i de teoretiske delene av studiet fremmes via forutsigbare undervisningstilbud, tilgang til faglig og personlig veiledning, høgskolens brukerstøttede IT-systemer, tilgjengelighet til bibliotektjenester, samt muligheter for deltakelse i demokratiske fora ved studiet.

Læringsmiljøet i de kliniske delene av studiet påvirkes av praksisstedets organisasjonsmessige forhold og arbeidsstruktur og fremmes ved at det er klare avtaler mellom skole og praksissted, at arbeidsmiljøet er åpent og inkluderende, at studentene blir oppfattet som enkeltindivider, har medbestemmelse på eget læringsopplegg, blir tildelt veileder med personlig engasjement og vilje og evne til individualisering.

Den virksomheten som til daglig foregår i helsetjenesten er tilrettelagt for gjøremål i forhold til pleie og behandling. Sykepleiestudentenes fokus i kliniske studier er både konkrete gjøremål og læring. Høgskolen arbeider systematisk med ulike kvalitetssikringstiltak for å bedre sykepleiestudentenes kliniske læringsmiljø og derved deres læringsutbytte.

Internasjonalisering

Sykepleieryrket er et internasjonalt yrke i sin form og sitt vesen. Institutt for helsefag vektlegger studenters muligheter for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Sykepleierutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet.

Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har instituttet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til utdanningsspesifikke nettverk i Nordisk Ministerråds utdanningsprogram, Nordplus og til EU-systemets utdanningsprogram, så som Socrates-Erasmus via nettverk og bilaterale avtaler. Studentene i bachelorprogram i sykepleie kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet for perioder på 4 – 12 uker.

I tillegg kan studenter delta på 14 dagers: ”Intensive Programs” under Sokrates-finansiering og under Nordplusfinansiering. Videre har instituttet intensjonsavtaler med sykepleierutdanninger i USA om 4 ukers alternativ sykepleiemodul, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia for gjennomføring av 4 ukers hospiteringsstudier. Disse studiene gjennomføres som hovedprinsipp i 3. studieenhet.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til tverrkulturell sykepleie og tverrkulturell kommunikasjon. I fagplanen fremkommer det i hvilke deler av studiet som er åpne for valgfrie studieopphold i utlandet. I 3. studieenhet er det lagt til rette for et engelskspråklig valgfritt sykepleieemne - 4 studiepoeng; for instituttets egne studenter og som tilbud til innkommende utvekslingsstudenter.

Forholdet mellom teori/praksis

Nærmere beskrivelse finnes i emneplanene samt i ”Verdt å vite”- Avdeling for helse- og sosialfags informasjonssamling".

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15. desember 2005 gir følgende definisjoner:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder "bestått"/"ikke bestått", i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter.

Det brukes ulike vurderingsformer i studiet: Prøver, ferdighetstester, studieoppgaver, vurdering av kliniske studier, hjemmeoppgaver og prosjektarbeid m.m.

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift § 1).

Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på eksamener, prøver, studieoppgaver og ferdighetstester. Som hovedregel legges det til rette for to forsøk i løpet av studieåret. Det betyr som hovedregel at dersom studenten ikke får bestått etter 2. forsøk, må vedkommende avbryte studiet. (jf nevnte forskrift § 7). Studenten kan framstille seg til et eventuelt tredje eksamensforsøk ved neste ordinære prøve eller eksamen.

Det åpnes kun for enkeltvurdering for privatister i emne: 050E03-1 AF Prøve i anatomi og fysiologi.

Detaljert beskrivelse av vurderingsordningene og vurderingskriterier framkommer i emneplanene. Det vektlegges en gradvis kompetanseoppbygging fra 1. til 3. studieenhet i vitenskapsteoretisk og metodisk tilnærming spesielt innenfor sykepleiefaget. Når det gjelder vurderingsformer, inngår krav om anvendelse av forskningslitteratur i retningslinjene for vurdering av studentpresentasjoner.

Det er krav om studiedeltaking (nærvær) i ferdighetsundervisningen, arbeid i læringsgrupper, arbeid med studieoppgaver og i kliniske studier og andre deler av studiet slik det framkommer i emneplaner og i "Utfyllende bestemmelser for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Telemark (i "Verdt å vite")

Følgende karakterskala benyttes:

A - Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - Meget god - Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C - God - Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D - Nokså god - En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E - Tilstrekkelig - Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - Ikke bestått - Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått/ikke bestått - For å få bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad kunne anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale etiske utfordringer og vise forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Vurdering av kliniske studier
Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av kliniske studier. Studenten blir evaluert i forhold til studieårets generelle mål og studentens spesifikke mål. I veiledete kliniske studier skal studentene ha midtevaluering og sluttevaluering. Som hovedprinsipp gjennomføres studentevalueringer i møte mellom student, veileder og lærer. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått og høgskolen har ansvar for den endelige fastsettelse av resultatet. I kliniske studier skal studentens praksis på praksisstedet utgjøre gjennomsnittling 30 timer per uke. For ytterligere presisering av evaluering og vurderingsordninger i kliniske studier, henvises til § 4 i Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008, samt ”Utfyllende bestemmelser for sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Telemark” i ”Verdt å vite":

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.