Innledning

Fagplan for bachelorstudium i sykepleie ved Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".

Fagplanen bygger på følgende offentlige dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig sjukepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".
• Lov om universitet og høgskoler nr.15 av 1. april 2005
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05, samt Internt reglement for sykepleierutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag.
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 18.12.2005
• Fagplan for Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 20.05.2005.
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 30.06.2006.

Denne reviderte utgaven gjelder for kull 2010, heltidsstudium.

Målgruppe og opptakskrav

Kravet til opptak ved sykepleierutdanningen er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Fremmedspråklige og studenter med særskilte behov eller funksjonshemming kan søke om tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden eller i forbindelse med eksamen etter gjeldende frister.

Utdanningen retter seg mot personer som er motivert for å arbeide med syke mennesker, som har evne og vilje til å gi omsorg og pleie og som kan ta de utfordringer og muligheter et arbeid i helsevesenet byr på. Selvstendighet og ansvarsbevissthet, endringsvilje og en bevisst, reflektert holdning til utøvelse av sykepleie er egenskaper som vektlegges i studiet.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne kunnskapsrike og reflekterte sykepleiere for nasjonal og internasjonal virksomhet. Sykepleie krever yrkesutøvere som har engasjement og nysgjerrighet, mot til å være kreative og evne til kritisk og systematisk tenkning. Det er et mål å utdanne sykepleiere med høy etisk bevissthet som tar ansvar for egne handlinger og respekterer andres oppfatninger.

Verdigrunnlag

Verdier er styrende for all menneskelig handling. Respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er en grunnleggende verdi i sykepleie. Andre sentrale verdier er omsorg, barmhjertighet, solidaritet med de svakeste og respekt for integritet og rett til medbestemmelse.

Syn på sykepleie

Sykepleie som fag og yrkesutøvelse er rettet mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet som har behov for omsorg, pleie eller behandling relatert til helsesvikt eller sykdom. Sykepleie omfatter arbeid for å fremme helse, forebygge sykdom, rehabilitere eller bidra til en fredfull død.

Syn på samfunnet

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene i helse- og sykepleietjenesten er økende både når det gjelder tjenestens omfang og krav til kompetanse. Sykdom og helserelaterte problemer kan knyttes til samfunnsutvikling lokalt og globalt. Livsstilsykdommer og høy alder vil utgjøre faglige utfordringer i sykepleietjenesten.

Studiet vil stimulere studentene til å følge samfunnsutviklingen på en kritisk og reflektert måte for å oppnå bevissthet om forhold i samfunnet som påvirker enkeltmenneskers og gruppers liv, helse og velvære.

Syn på kunnskap, utdanning og læring

I sykepleie utvikles kunnskap i en gjensidig dialog mellom vitenskap og klinisk yrkesutøvelse. Sykepleie bygger både på sykepleievitenskap og på kunnskap fra andre fagtradisjoner som medisinske/ naturvitenskapelige og humanistiske/ samfunnsvitenskapelige fagområder. I bachelorstudiet i sykepleie tilegner studentene seg vitenskapelig kunnskap om det friske og det syke mennesket, om reaksjoner på sykdom, konsekvenser av sykdom og om sykepleierens kliniske metoder og utvikler sykepleiekompetanse gjennom både teoretiske og kliniske studier.

Det er i dag et krav at sykepleiere baserer sine handlinger på den beste tilgjengelige kunnskap. Kunnskapsbasert eller forskningsbasert praksis ("best practice") forstås her som det å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med den beste tilgjengelige kunnskap fra forskning.

Det vektlegges en gradvis oppbygging av kompetanse i kunnskapsbasert og systematisk metodisk tilnærming til problemstillinger, spesielt i sykepleiefaget, fra 1. til 3. studieår. Studentene lærer å oppsøke, vurdere og anvende forskningslitteratur i sine arbeider.

Gjennom studietiden tilegner studentene seg en rekke yrkesspesifikke ferdigheter og metoder og de videreutvikler holdninger og personlige egenskaper som er nødvendige for å kunne samhandle med pasienter, pårørende og tverrfaglige team.

Kompetanse

Sykepleierutdanningen skal gi faglig og personlig kompetanse som gir grunnlag for å søke om autorisasjon som sykepleier. Rammeplan for Sykepleierutdanning av 25. januar 2008 fremhever kompetanse på to plan; handlingskompetanse og handlingsberedskap. Med handlingskompetanse menes tilstrekkelighet i forhold til kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering. Med handlingsberedskap menes forberedthet for utøvelse basert på kunnskap, ferdigheter og holdninger, men det kreves videre utvikling, samt etter- og videreutdanning for selvstendig utøvelse. Kompetansen etter endt studium består av handlingskompetanse og handlingsberedskap innen følgende områder:

• helsefremming og forebygging
• pleie, omsorg og behandling
• undervisning og veiledning – til pasienter og pårørende
• yrkesetisk holdning og handling
• fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Videre studiemuligheter

Bachelorstudiet i sykepleie gir grunnlag for opptak til ulike videreutdanninger som for eksempel: helsesøster, jordmor, intensiv-, anestesi- og operasjonsykepleie, barnesykepleie og psykisk helsearbeid. Studiet gir også grunnlag for master- og doktorgradsstudier i blant annet sykepleievitenskap. Høgskolen i Telemark tilbyr masterstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 050INT1 000 Introduksjonsemne - 1 0,00 O             050E01-2 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 0,00 O             050E02-1 Grunnleggende klinisk sykepleie 14,50 O   14,5         050E03-2 Sykepleiens grunnleggende medisinske og naturvitenskapelige områder 15,00 O   15         050E04-1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende sykepleie 11,00 O   11         050E05-2 Praksisforberedende studier og kliniske studier i sykehjem og forebyggende helsearbeid 19,50 O   19,5         050SYN1 Synteseemne 1 0,00 O             050INT2 Introduksjonsemne 2 0,00 O             050E06-1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 1,50 O       1,5     050E07-1 Klinisk sykepleie i spesialisthelsetjenesten 10,00 O       10     050E08-2 Medisinske områder relatert til sykepleie i spesialisthelsetjenesten 13,00 O       13     050E09-1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på sykepleie i spesialisthelsetjenesten 2,50 O       2,5     050E10-2 Praksisforberedende studier og kliniske studier i spesialisthelsetjenesten 33,00 O       33     050SYN2 Synteseemne - 2 0,00 O             050INT3 Introduksjonsemne - 3 0,00 O             050E11-2 Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 18,00 O           12 050E12-3 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget - klinisk sykepleie i kommunehelsetjenesten 4,50 O           4,5 050E13-2 Medisinske og naturvitenskapelige områder relatert til sykepleie i kommunehelsetjenesten og internasjonalt helsearbeid 1,50 O           1,5 050E14-1 Samfunnsvitenskaplig perspektiv relatert til kommunehelsetjenesten, psykisk helsearbeid og internasjonalt helsearbeid 4,50 O           4,5 050E15-1 Praksisforberedende studier– og kliniske studier i kommunehelsetjenesten, psykisk helsearbeid 31,50 O           37,5 050SYN3 Synteseemne - 3 0,00 O             Sum: 0 60 0 60 0 60 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet i sykepleie omfatter totalt 180 studiepoeng og består av følgende fire hovedemner: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, medisinske og naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige emner. Jfr. Rammeplan for sykepleierutdanning av 25. januar 2008.

Ved Høgskolen i Telemark er bachelorstudiet i sykepleie organisert i 15 emner. Et emne defineres som den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller en grad. Et emne vurderes særskilt og sluttkaraktere blir ført på vitnemål/ karakterutskrift. Hvert studieår består av 5 emner inennfor ett sykepleiefaglig hovedfokus. Emnene retter seg mot ulike målgrupper og yrkesfunksjoner gjennom de tre studieårene slik tabellen nedenfor illustrerer.

Hvert studieår begynner med et introduksjonsemne og avsluttes med et synteseemne.

Det er utarbeidet en valgfri engelskspråklig modul.

Oversikt over studieårenes hovedfokus, emner, målgrupper og sykepleiefunksjoner

	Fokus og emner	Målgruppe	Sykepleiens funksjoner 1)
1. Studieår 60studiepoeng	Grunnleggende sykepleie Emne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Emne 2 Grunnleggende klinisk sykepleie Emne 3 Sykepleiens grunnleggende medisinske og naturvitenskapelige områder Emne 4 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende sykepleie Emne 5 Praksisforberedende studier og kliniske studier i sykehjem og forebyggende helsearbeid	Friske og utsatte grupper	Helsefremmende og forebyggende Behandlende og lindrende Habiliterende og rehabiliterende Undervisende Administrative Fagutviklende
2. Studieår 60studiepoeng	Sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 6 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Emne 7 Klinisk sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 8 Medisinske områder relatert til sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 9 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på sykepleie i spesialisthelsetjenesten Emne 10 Praksisforberedende studier og kliniske studier i spesialisthelsetjenesten	Akutt, kritisk og kronisk somatisk syke	Helsefremmende og forebyggende Behandlende og lindrende Habiliterende og rehabiliterende Undervisende Administrative Fagutviklende
3. Studieår 60studiepoeng	Sykepleie i kommunehelsetjenesten. Sykepleie i psykisk helsearbeid Sykepleie i internasjonalt helsearbeid Emne 11 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Emne 12 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget - klinisk sykepleie i kommunehelsetjenesten Emne 13 Medisinske og naturvitenskapelige områder relatert til sykepleie i kommunehelsetjenesten og internasjonalt helsearbeid Emne 14 Samfunnsvitenskapelig perspektiv relatert til kommunehelsetjeneste og internasjonalt helsearbeid Emne 15 Praksisforberedende studier og kliniske studier i kommunehelsetjenesten og psykisk helsearbeid og/eller i internasjonalt helsearbeid	Kronisk syke og mennesker med langvarig funksjonsvikt	Helsefremmende og forebyggende Behandlende og lindrende Habiliterende og rehabiliterende Undervisende Administrative Fagutviklende

1) I hvert studieår er enkelte av sykepleiens funksjoner framhevet. Dette utelukker ikke de andre funksjonene.

Studieprogresjon

Før kliniske studier i første studieår kan påbegynnes, må studenten ha bestått individuell ferdighetstest i praktiske sykepleieferdigheter (delemne 5A) .

Før studenten kan framstille seg til vurderingsoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener og påbegynne kliniske studier i 2. studieår, må alle emner tilhørende 1. studieår (kliniske studier, vurderingsoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener) være fullført og bestått.

Før kliniske studier i spesialisthelsetjenesten i 2. studieår kan påbegynnes, må medikamentregningsprøven må være bestått.

Studenter som ikke har bestått alle teoretiske krav tilhørende 1. studieår, må avbryte studiet før kliniske studier begynner i 3. semester. Studenten kan framstille seg til et eventuelt nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen.

Før studenten kan framstille seg til til vurderingsoppgaver, prøver og eksamener og kliniske studier i 3. studieår, må alle emner tilhørende 2. studieår (kliniske studier, vurderingsoppgaver, ferdighetstester, prøver og eksamener) være fullført og bestått.

Studenter som ikke har bestått alle teoretiske krav tilhørende 2. studieår, må avbryte studiet innen 1. oktober i 5. semester og framstille seg til eventuelt nytt eksamensforsøk ved neste ordinære eksamen.

Studiekrav knyttet til kliniske studier må gjennomføres innen den aktuelle praksisperioden for å få perioden vurdert til bestått. Studiekrav i et emne må være levert og godkjent for å kunne framstille seg til eksamen i emnet.

Arbeids- og læringsformer

I ressursforelesninger og klasseromsundervisning presenteres og diskuteres teoretisk fagstoff. Aktuelle temaer utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning eller utviklingsarbeid.

Studentene bearbeider kunnskapsstoff gjennom selvstudier, i læringsgrupper og arbeid med ulike oppgaver og prosjektarbeider. Studentene deltar i læringsgrupper med faste veiledere. Læringsgruppen leverer jevnlig notater til veileder og får tilbakemelding på læringsprosess og læringsutbytte. Produkter kan også legges fram for medstudenter og lærere i seminarer.

I høgskolens ferdighetssenter (KFS) utvikler studentene kliniske ferdigheter og trener i simulerte situasjoner blant annet ved bruk av IKT-støttede læringsformer.

En vesentlig del av studiet foregår i det kliniske feltet der studentene videreutvikler kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger i møte med sykepleierens yrkesutøvelse i reelle situasjoner med pasienter og pårørende.

I praksisperiodene får studentene både individuell veiledning og veiledning i grupper, der fokus er å reflektere over, bearbeide og analysere kliniske erfaringer, integrere teoretisk kunnskap samt videreutvikle forståelse og egne holdninger .

Gjennom skriftlige arbeider i både teoretiske og kliniske studier utvikler studentene evne til å beskrive og begrunne handlinger, noe som er sentralt i utvikling av profesjonell kompetanse i sykepleie.

Bruk av IKT er en viktig arbeidsform i studiet. Kommunikasjonsplattformen Fronter brukes som informasjonskanal, til å formidle undervisningsmateriale og til innlevering av studikrav, vurderingsoppgaver/ eksamensoppgaver. Studentene har tilgang til PC i skolens datalaboratorier.

Læringsmiljø

Læringsmiljøet påvirker studenters læringsprosesser og læringsutbytte. Læringsmiljøet i de teoretiske delene av studiet fremmes via forutsigbare undervisningstilbud, tilgang til faglig og personlig veiledning, høgskolens brukerstøttede IT-systemer, tilgjengelighet til bibliotektjenester, samt muligheter for deltakelse i demokratiske fora ved studiet.

Læringsmiljøet i de kliniske delene av studiet påvirkes av praksisstedets organisasjonsmessige forhold og arbeidsstruktur og fremmes ved at det er klare avtaler mellom skole og praksissted, at arbeidsmiljøet er åpent og inkluderende, at studentene blir oppfattet som enkeltindivider, har medbestemmelse på eget læringsopplegg, blir tildelt veileder med personlig engasjement og vilje og evne til individualisering.

Den virksomheten som til daglig foregår i helsetjenesten er tilrettelagt for gjøremål i forhold til pleie og behandling. Sykepleiestudentenes fokus i kliniske studier er både konkrete gjøremål og læring. Høgskolen arbeider systematisk med ulike kvalitetssikringstiltak for å bedre sykepleiestudentenes kliniske læringsmiljø og derved deres læringsutbytte.

Internasjonalisering

Sykepleieryrket er et internasjonalt yrke i sin form og sitt vesen. Institutt for helsefag vektlegger studenters muligheter for å ta deler av sitt studium i utlandet og arbeider målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvalitativt gode læringsarenaer. Sykepleierutdanningen har et omfattende program for internasjonal virksomhet.

Foruten lærerutvekslinger, forskningssamarbeid og samarbeid om modulutvikling og fagplaner, har instituttet utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt ordinære bachelorstudium i utlandet. Utvekslingsavtalene er knyttet til utdanningsspesifikke nettverk i Nordisk Ministerråds utdanningsprogram, Nordplus og til EU-systemets utdanningsprogram, så som Socrates-Erasmus via nettverk og bilaterale avtaler. Studentene i bachelorprogram i sykepleie kan signere læringsavtaler med utenlandske universitet for perioder på 4 – 12 uker.

I tillegg kan studenter delta på 14 dagers: ”Intensive Programs” under Sokrates-finansiering og under Nordplusfinansiering. Videre har instituttet intensjonsavtaler med sykepleierutdanninger i USA om 4 ukers alternativ sykepleiemodul, samt kontakter med frivillige organisasjoner i Afrika og Asia for gjennomføring av 4 ukers hospiteringsstudier. Disse studiene gjennomføres som hovedprinsipp i 3. studieår.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske kurs knyttet til tverrkulturell sykepleie og tverrkulturell kommunikasjon. I fagplanen fremkommer det i hvilke deler av studiet som er åpne for valgfrie studieopphold i utlandet. I 3. studieår er det lagt til rette for et engelskspråklig valgfritt sykepleieemne - 4 studiepoeng; for instituttets egne studenter og som tilbud til innkommende utvekslingsstudenter.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisstudier (kliniske studier) og praksisforberedende studier utgjør 90 studipoeng.

Oversikt over praksisperiodene:

Kliniske studier i sykehjem (med fokus på grunnleggende sykepleie): 3 uker i 2. semester

Kliniske studier i helsefremmende og forebyggende sykepleie: 3 uker i 2. semester

Kliniske studier i medisinsk avdeling: 10 uker i 3. eller 4. semester

Kliniske studier i kirurgisk avdeling: 10 uker i kirurgisk avdeling i 3. eller 4. semester

Kliniske studier i psykisk helsearbeid: 8 uker i 5. eller 6. semester

Kliniske studier i hjemmesykepleie: 8 uker i 5. eller 6. semester

Kliniske studier i sykehjem (med fokus på forskningsbasert sykepleie til eldre) 4 uker i 5. eller 6. semester

Valgfri klinisk fordypning eller utenlandspraksis (relatert til bacheloroppgaven) 4 uker i 5. eller 6. semester

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15. desember 2005) gjelder for alle eksamener og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter (jf nevnte forskrift § 1). Forskriften gir følgende definisjoner:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder "bestått"/ "ikke bestått", i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter.

Prøve: Begrepet prøve benyttes om skriftlig individuell avprøving under tilsyn og om muntlig eksaminasjon individuelt eller i grupper.

Oppgave: Begrepet oppgave benyttes som en samlebetegnelse på andre vurderingsformer enn prøver jf. §8 i forskriften.

I bachelorstudiet i sykepleie benyttes flere ulike vurderingsformer: Prøver, vurderingsoppgaver, ferdighetstester, vurdering av kliniske studier, hjemmeeksamen og prosjektarbeid med mer. Betegnelsen vurderingsoppgave benyttes om en oppgave i et emne som gis en vurdering (bestått/ ikke bestått eller gradert karakter) . Før vurderingen "ikke bestått" skal gis, skal minst to av instituttets lærere ha gjennomgått besvarelsen.

Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på eksamener, prøver, vurderingsoppgaver og ferdighetstester. Det legges tilrette for to forsøk i løpet av studieåret. Det betyr som hovedregel at dersom studenten ikke består 2. forsøk, må vedkommende avbryte studiet (jf nevnte forskrift §7). Studenten kan framstille seg til et eventuelt 3. forsøk ved neste ordinære prøve eller eksamen. Detaljert beskrivelse av vurderingsordningene og vurderingskriterier framkommer i emneplanene og planer for kliniske studier.

Betegnelsen studiekrav, benyttes om ulike arbeider og oppgaver innen et emne, som for eksempel dokumentasjon av nærvær eller ferdighetstrening, gjenomførte praksisstudier, praksisrapporter, refleksjonsoppgaver, notater og tester. Et studiekrav må være fullført/levert og godkjent for å gå opp til eksamen / få karakter i emnet. Det er lærer / veileder som godkjenner studiekrav. Dersom en student ikke får godkjent et studiekrav, gis studenten en ny frist for å fullføre/forbedre studiekravet. Dersom studenten ikke fullfører studiekravet til den nye fristen, mister studenten muligheten til å gå opp til eksamen / få karakter i emnet. Instituttleder kan, etter søknad og i spesielle tilfeller, fastsette alternative studiekrav for studenter som går studieåret om igjen og for studenter som på grunn av dokumentert sykdom blir forhindret fra å oppfylle studiekrav. Slike alternative studiekrav skal gjøres mest mulig likt det egentlige studiekravet med hensyn til innhold og omfang.

Nærvær

Det er krav om studiedeltaking (nærvær) i ferdighetsundervisningen, ressursforelesninger, arbeid i læringsgrupper, arbeid med vurderingsoppgaver, prosjektarbeid i gruppe og andre deler av studiet slik det framkommer i emneplaner og timeplaner. Den enkelte student skal i slike tilfelle være tilstede i minst 75% av tiden.

Når det gjelder eksamen og vurderingsoppgaver i gruppe, gjelder nærværsplikten for periodene avsatt til arbeid i gruppen. Nærværskravet er absolutt uten hensyn til grunnen til fraværet. For vurderingsoppgaver i gruppe/ gruppeeeksamen skal det føres en nærværsliste der frammøtetidspunkt og varighet for frammøte for den enkelte student framgår, samt den enkelte students signatur. Nærværslisten kontrolleres av veileder. Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i en gruppeeksamen, gis vurderingen "ikke bestått". Studenten vil så fall få muligheten til å kontinuere.

Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonenes lokalstyre, sentralstyre/ landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i et studiekrav i gruppe eller nærværspliktig undervisning, tildeler læreren/ veilederen som hovedregel studenten en ny individuell oppgave (fraværsoppgave) som studenten skal utarbeide innen den fristen veileder setter. Dersom den individuelle oppgaven heller ikke gjennomføres, mister studenten retten til å gå opp til eksamen i emnet.

Dersom studenten ikke får godkjent sitt nærvær i ferdighetsundervisningen i KFS, mister studenten retten til å gå opp til praktisk ferdighetstest.

Praksisstudiene er obligatoriske og nærværskravet er 90% uavhengig av fraværsgrunn. Det skal føres en nærværsliste for den enkelte student, der frammøtetidspunkt og varighet for frammøtet framgår, samt signatur av kontakperson på praksisstedet. Nærværslistene kontrolleres av veileder og eventuelt fravær påføres evalueringsskjemaet.

Ved avbrudd i praksisstudier pga sykdom eller andre tvingende nødvendige grunner, må minst halvparten av praksisstudiet være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende delen av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig etter avtale med instituttleder.

Detaljert beskrivelse av vurderingsordningene og vurderingskriterier framkommer i emneplanene. Det vektlegges en gradvis kompetanseoppbygging fra 1. til 3. studieenhet i vitenskapsteoretisk og metodisk tilnærming spesielt innenfor sykepleiefaget. Når det gjelder vurderingsformer, inngår krav om anvendelse av forskningslitteratur i retningslinjene for vurdering av studentpresentasjoner.

Privatist

Det åpnes kun for eneltvurdering av privatister i emne 050E03-1 AF Prøve i anatomi og fysiologi.

Følgende karakterskala benyttes:

A - Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - Meget god - Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C - God - Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D - Nokså god - En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E - Tilstrekkelig - Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - Ikke bestått - Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått/ikke bestått - For å få bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad kunne anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale etiske utfordringer og vise forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Vurdering av kliniske studier
Evaluering er en kontinuerlig og obligatorisk del av kliniske studier. Studenten blir evaluert i forhold til studieårets generelle mål og studentens personlige mål. I vurderte kliniske studier skal studentene ha midtevaluering og sluttevaluering. Som hovedprinsipp gjennomføres studentevalueringer i møte mellom student, veileder og lærer. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått og høgskolen har ansvar for den endelige fastsettelse av resultatet. I kliniske studier skal studentens praksis på praksisstedet utgjøre gjennomsnittling 30 timer per uke. For ytterligere presisering av evaluering og vurderingsordninger i kliniske studier, henvises til § 5 i Forskrift til Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt 25. januar 2008,

Vurdering av praksistudiene er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved slutten av hver praksisperiode, skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder (kontaktsykepleier). Lærer og veileder skal skrive rapporten i samråd med studenten. Det er veileder som sammen med lærer vurderer om praksisstudiene skal vurderes til bestått. Ved uenighet har læreren den av gjørende beslutningen. Praksisrapporten underskrives av veileder, lærer og student. Dersom lærer/ veileder reiser tvil om eller foreslår at praksisstudiet ikke kan vurderes til bestått, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, lærer) og eventuelt andre som har hatt betydning for saken. Slikt møte må avholdes senest tre uker før praksistudiet avsluttes. Dette møtet kan gjennomføres i sammenheng med midtevalueringen. Dersom grunnlaget for tvil om bestått tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigering av de omstendigheter som gir opphav til tvil om godkjenning. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og skal beskrive ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som advarsel tl studenten om at denne står i fare for å ikke bestå praksisperioden. Partene skal bli enige om et tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå lærer konkluderer med om praksisperioden er bestått eller ikke.

En student som ikke har mottatt skriftlig melding om tvil om at perioden vil bli vurdert til bestått, kan likevel få sin praksiperiode vurdert til ikke bestått. Dette vil være aktuelt dersom det foreligger særlige grunner, ved at studenten i løpet av de siste 3 uker avslører så store mangler i sin kompetanse at en pasient eller pasienters liv har vært utsatt for fare. Dersom dette oppstår, skal det tas kontakt med kullansvarlig umiddelbart. Insitutttleder innkaller til et møte mellom student, lærer og veileder. Det utarbeides protokoll fra møtet med redegjort begrunnelse for vurderingen. Studenten skal ha kopi av protokollen.

Hver praksisperiode må fortløpende være vurdert til bestått for at studenten skal kunne fortsette studiet. En student som ikke består en praksisperiode, kan ikke fortsette over i neste praksisperiode. Denne studenten må derfor gå ut av studieprogrammet for gjeldende år, med den følge at hele eller deler av det aktuelle studiåret må tas om igjen. Ved "ikke bestått" praksis gis det adgang til å kontinuere en gang, jf. § 3, pkt. 5. i Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark. Vedtak om "ikke bestått" praksis kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtaket om "ikke bestått".

Høgskolens eksamensforskrift sier følgende om fusk:

§ 15.Annullering av prøve eller oppgave, utestenging fra eksamen

3.

Som fusk eller forsøk på fusk regnes å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn tillatt ved en prøve eller oppgave, å framstille andres arbeid som eget, å unnlate å angi kilder ved sitater fra andre i skriftlige arbeider eller på annen måte å bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave, når dette er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt. Jf. også § 4-7 nr. 1 bokstav b i loven.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.