945 Kroppsøving og idrettsfag, årsstudium
Innledning
Studiet omfatter teoretiske og praktiske emner relatert til kroppsøving og idrettsfag i skolen. Studie vektlegger et bredt utvalg av bevegelsesfag som ballspill, ski, skøyter, snøbrett, friidrett og orientering, samt friluftsliv, dans, lek og basistrening. Studie vektlegger fagdidaktikk, fagområdene motorisk læring og knytter fysisk aktivitet til helse, kultur og samfunn med fagområdene fysiologi, anatomi, treningslære, idrettshistorie og idrettssosiologi.
- Fagdidaktikk 5 stp
- Basisfag 30 stp
- Aktivitetslære 25 stp
- Praksis: 1 uke
Undervisningen er organisert sammen med og tilsvarer første studieår av bachelorstudium idrett og kroppsøving.
Målgruppe og opptakskrav
Generell studiekompetanse.
Mål for studieprogrammet
Almennlærere med fordypning i kroppsøving og idrettsfag er kvalifisert for undervisning i grunnskole.
Årsenheten kvalifiserer for opptak andre studieprogram. F.eks kan du søke om opptak til 2.klasse faglærer kroppsøving og idrettsfag bachelor.
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten:
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i kroppsøving
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i kroppsøving og på tvers av fag
- har kunnskap om skolens, lærerprofesjonens og kroppsøvingsfagets egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i kroppsøving og på tvers av fag med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- skal kunne relatere kroppsøving til tverrfaglige arbeider i skolen
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for utfoldelse i bevegelse, estetisk erfaring, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn og motivere for læring
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan bidra til å plassere kroppsøving i et helhetlig samfunnsperspektiv
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Aktivitetslære (for bachelor totalt 75 stp - hvorav årsenhetsstudenter skal ta til sammen 25 stp)
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Basisfag/fagdidaktikk (for bachelor totalt 60 stp - hvorav årsenhetsstudenter skal ta til sammen 35 stp)
|
Se under hvert emne. Her gjelder for årstudium idrett og kroppsøving all tekst under 1.studieår for bachelorstudiet i kroppsøving og idrettsfag.
Internasjonalisering
Studiet har internasjonalt nettverk som nyttes i studiet.
Arbeids- og læringsformer
Studiet vil bli organisert både gjennom teori og praksis, som knyttes tett sammen. Studentene vil oppleve ulike organiserings- og arbeidsformer, som de vil finne anvendelige i sitt framtidige arbeide i grunnskolen, men også relatert til studiet. Lærerstyrte og studentstyrte forelesninger og praktiske timer, individuelt arbeid og gruppearbeid vil være vanlige arbeidsformer.
Forholdet mellom teori/praksis
I studieprogrammet vektlegges sammenheng mellom teori og praksis i gjennomføringen av fag og fagemner.
Praksis organiseres som ni ganger punktpraksis (2t undervisning + 1t veiledning) på mellomtrinnet i grunnskolen i løpet av 1. semester. Grupper på 4-5 studenter vil utgjøre en praksisgruppe. Hver studentgruppe får en øvingslærer som skal være hovedveileder.
Vurderingsformer
Vurderingsformer
Faglig arbeid har varierte dokumentasjons, og vurderingsformer relatert til fag og fagemnenes egenart. Se under hvert enkelt emne.
I studiet vektlegges sammenheng mellom vurdering for læring og vurdering av læring.
Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)
Skikkethet
Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Håkon Engstu <hakon.engstuSPAMFILTER@hit.no>,Jon Einar Bergsland <jon.e.bergslandSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Jon Einar Bergsland - 05.03.2012