Innledning

Studiet i visuelle kunstfag og design forbereder for arbeid i store og små bedrifter og i offentlig virksomhet, der visuell kompetanse er en forutsetning for å løse oppgaver på en god måte. Studiet kan også ses som grunnlag for videre utdanning mot egen utøvende kunstnerisk eller håndverksmessig virksomhet. Med mulighet for ulike typer fordypning i siste studieår, gir studiet hensiktsmessig kompetanse rettet mot formidling og informasjon der visuell kommunikasjon er en viktig del av arbeidet. Kjerneområder i studiet er kunstforståelse, visuell kommunikasjon, design og formgiving.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studiet sikter mot en grunnleggende kompetanse i visuell kommunikasjon innenfor ulike uttrykksmedier, sammen med kunnskap og innsikt i estetisk teori, elementær forskningsteori og metode, og kunnskap om kulturelle uttrykksformer i samtiden med referanse til kunsthistorien. Studentenes egen skapende utøvelse står sentralt i studiet, og sammenheng mellom teori og eget praktisk-estetisk arbeid er grunnleggende. Evnen til både å oppfatte, utøve og formidle visuelle budskap er avgjørende i vår samtid.

Læringsutbytte

Kandidaten

• kan utvikle evnen til problemløsning og visualisering av idéer i bilde- og designprosesser
• kan utvikle allsidig estetisk vurderingsevne, kjenne grunnleggende trekk i kunst og formkultur og kunne sette dette i relasjon til eget skapende arbeid
• har kunnskaper, ferdigheter og handlingskompetanse i bruk og behandling av sentrale materialer, redskaper og teknikker
• har kunnskap om læringsstrategier, arbeidsmetoder og læringsarenaer og samenhengen mellom mål, innhold og rammebetingelser
• har kunnskap om vurdering i kunst og kulturfagene
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern og ytringsfrihet)
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• beherske de læringsutbytter som utdanningens ulike emner beskriver

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Det treårige studieløpet, Bachelorgrad i visuelle kunstfag og design kan som helhet gjennomføres ved Institutt for forming og formgiving, men kan også i tredje studieår suppleres med fag fra andre institutt ved Høgskolen i Telemark, eller ved andre høgskoler eller universitet.

1. år (identisk med Form og design og Tegning og bilde, årsstudium)

Studiet omfatter:

• tegning/maling
• fargebruk
• grafikk
• modellarbeid
• designmetodikk
• digital bildebehandling
• kunst og formkultur
• utstilling, formidling og dokumentasjon

Emner:

• Billedkunst, 20 stp.
• Grafisk design, 10 stp
• Produktdesign, 10 stp
• Kunst og formkultur, 10 stp
• Selvstendig prosjekt 1, 10 stp (2,5 stp vitenskapsteori)

For detaliert informasjon, se emnet 60 FORMD Form og design i tabellen under obligatoriske emner.

2. år

• Produktdesign,10 stp.
• KunstLab, 10stp
• Grafisk design, 10 stp
• Selvstendig prosjekt 2, 10 stp
• Vitenskapsteori, FoU 2,5 stp.
• Studentbedrift 17,5 stp.

For detaliert informasjon, se emnet 60VISKF2 Visuelle kunstfag og design 2 i tabellen under obligatoriske emner.

3. år

Velg mellom følgende 60 stp fordypningsenheter:

• Digital bildeskaping og visuell kommunikasjon
• Leire - kunst og design 2
• Tegning og bildekommunikasjon
• Tekstil - kunst og design
• Tre med metall - kunst, håndverk og design
• Folkekunst

Det inngår 5 stp. vitenskapsteori, FoU i enhetene. Du kan også velge relevante fag ved andre avdelinger ved HiT, eller ved andre høgskoler og universiteter. HiT skal godkjenne fagvalget for å skrive ut bachelorvitnemål.

For detaliert informasjon, se ulike valgemner for fordypningsenhetene i tabellen under valgemner 3. studieår.

Internasjonalisering

Studenten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen, fortrinnsvis i andre studieår. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette. Det gis mobilitetstipend og reisestipend. Flere opplysninger finnes på http://www.nordfo.org/no

Arbeids- og læringsformer

Teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Det tilbys varierende undervisningsformer; seminar, kollokvier, demonstrasjoner, visuelle presentasjoner og prosjektarbeid. Bruk av utstillinger og andre kulturtilbud på skolen og i lokalmiljøet inngår i studiet. Studentbedrift er et viktig tema i det andre året. Kontakt med aktuelle bedrifter og verksteder knyttes til oppgaveløsning og praksisperioder.

Krav til oppmøte i utdanningen:

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Krav til progresjon i utdanningen:

Alle eksamener på hvert trinn må være bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen.

Studentmedvirkning/studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representanter til emneutvalg i kunst og formkultur (1. studieår) og fellesforelesninger (3. studieår).

Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

I første studieår er det ikke planlagt egen praksisperiode.

I andre studieår arbeider studentene med studentbedrift gjennom året.

I tredje studieår er det lagt opp til bedriftspraksis. Det er også mulig å velge annen type praksis.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til innsikt i egne forutsetninger for videre studier og framtidig arbeid.

Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat, evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Vurderingsformer og eksamen beskrives under hvert enkelt emne.

Skikkethet

Er ikke et lærerutdanningsløp

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.