395 Informatikk, bachelor

Innledning

Bachelorstudiet i informatikk gir deg en omfattende, yrkesrettet utdanning i utvikling og drift av informasjonssystem, og samtidig et godt grunnlag for videre studier på masternivå. Studiet er yrkesrettet, men har samtidig en teoretisk basis. Det blir lagt vekt på å bruke aktuelle verktøy og praktiske eksempler i undervisningen. Studiet er lagt opp med en kombinasjon av forelesninger, praktiske øvinger i datalaboratorium med veiledning, og prosjektarbeid.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe er studenter med interesse for informasjonsteknologi (IT). Studiet kvalifiserer for et bredt spekter av jobber innen selve IT-sektoren, men også generelt i privat næringsliv og offentlig forvaltning. Typiske arbeidsoppgaver kan være systemutvikling og programmering, drift av nettverk, maskiner og programvare, applikasjonsutvikling for web og mobile enheter, opplæring og konsulenttjenester. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, og R1 eller (S1+S2) eller tilsvarende (MATRS).

Mål for studieprogrammet

Målet med studiet er å gi studentene en omfattende, yrkesrettet utdanning i informatikk, og samtidig et godt grunnlag for videre studier på masternivå i informatikk eller informasjonssystemer.

Læringsutbytte

En uteksaminert kandidat fra bachelorstudiet i informatikk -

  • har bred kompetanse innen sentrale IT-emner som web-publisering, programmering, databaser, multimedia, informasjonssikkerhet, operativsystem og nettverk, modellering, systemutvikling og prosjektarbeid.
  • har omfattende ferdigheter innen nettverk og operativsystem.
  • har omfattende ferdigheter innen systemutvikling, modellering og objektorientert programmering
  • kan designe og implementere databasedrevne applikasjoner for web og mobile enheter
  • har et godt grunnlag for å oppdatere og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter
  • kan delta aktivt i, planlegge, og gjennomføre prosjekter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


1. studieår
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
6003 Informasjonsbehandling 7,50 O 7,5          
6102 Databaser 7,50 O 7,5          
6101 Web-publisering 7,50 O 7,5          
6100 Innføring i Linux 7,50 O 7,5          
6108 Programmering i Java 7,50 O   7,5        
6105 Windows Server og datanett 7,50 O   7,5        
6204 Multimedier og web 7,50 O   7,5        
6123 Informasjonssikkerhet 7,50 O   7,5        
Sum: 30 30 0 0 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

2. studieår
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
6109 Objektorientert programmering 7,50 O     7,5      
6111 Modellering og UML 7,50 O     7,5      
6107 Operativsystem og nettverk 7,50 O     7,5      
6001 Matematikk 7,50 O     7,5      
6065 Databaser og web 7,50 O       7,5    
6005 Statistikk I 7,50 O       7,5    
xxxx Valgemne(r), 15 stp 15,00 O       15    
Sum: 0 0 30 30 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

3. studieår
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V)
6106 Prosjektstyring 7,50 O         7,5  
6112 Smidige metoder 7,50 O         7,5  
6121 Bildebehandling 7,50 O         7,5  
xxxx Valgemne 7,5 stp 7,50 O         7,5  
6120 Applikasjonsutvikling for mobile enheter 7,50 O           7,5
6117 Bachelorprosjekt 15,00 O           15
xxxx Valgemne, 7,5 stp 7,50 V           7,5
Sum: 0 0 0 0 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forslag til valgemner
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
5610 Algoritmer og datastrukturer 15,00 V   15
6113 IT-ledelse 7,50 V   7,5
6022 Spesialpensum 7,50 V    
5619 Praksis 30,00 V    
5463 Praksis 20,00 V    
15WEBINF Web- og informasjonsdesign 15,00 V   15
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner

Som valgemne er det også mulig å velge emner fra andre andre studium ved Institutt for økonomi og informatikk, se studieplanene for disse studiene. I tillegg er det mulig å velge et emne på 10 studiepoeng som inngår i et samarbeid høgskolen har med Universitetet i Agder.

Studiet er en grunnutdanning med normert studietid på 3 år, og fører fram til graden Bachelor i informatikk. Studiet er delt opp i emner som går over ett semester.

Det første studieåret tilsvarer 1-årig studium i informasjonsbehandling og er også felles med bachelorstudiet i informasjonssystemer. Dette året gir en bred innføring i de mest sentrale delene av faget. Deretter fortsetter man med videregående IT-emner innen både systemdrift og analyse, design og programmering av ulike typer informasjonssystem, fra enkeltstående applikasjoner til løsninger som fungerer mot databasesystem, i nettverk, på web og mobile enheter. Gjennom valg de siste tre semestre kan man spisse kompetansen med ytterligere programmering, eller eksempelvis velge å gå mer i administrativ retning. Det er også mulig å velge emner innen eksempelvis økonomi og språk (se studieplaner for andre studium innenfor økonomi og administrasjon).

Alternativ studieplan

I 5. semester kan de obligatoriske emnene i studieplanen erstattes av Praksis med inntil 30 studiepoeng eller Studier i utlandet etter individuell søknad.

Internasjonalisering

Det er mulig å ta 5. semester i utlandet, høyskolen har samarbeidsavtale med en rekke forskjellige institusjoner.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger, praktiske øvinger i datalaboratorium med veiledning, prosjektoppgaver. I siste semester gjennomfører studentene et større prosjekt. Prosjektet blir gjennomført i grupper og vil som hovedregel ha ekstern oppdragsgiver.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er yrkesrettet, men har samtidig en teoretisk basis. Det blir lagt vekt på å bruke aktuelle verktøy og praktiske eksempler i undervisningen.

Vurderingsformer

Det blir brukt bokstavkarakterer A-F (med F som ikke bestått). Evalueringsformer går fram av emneomtalene.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Bergit Grivi <Bergit.GriviSPAMFILTER@hit.no>,Tor Lønnestad <Tor.LonnestadSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 31.10.2012