Innledning

Bachelorstudiet i informasjonssystemer gir en kombinasjonsutdanning med IKT-, økonomi-, markedsførings- og organisasjonsfag. Studiet er yrkesrettet, men gir samtidig et teoretisk fundament som både er jobbrelevant og gir grunnlag for videre studier på masternivå. Det blir lagt vekt på å bruke moderne IKT-verktøy og relevante eksempler og oppgaver.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe er studenter som har interesse for anvendelser av IKT og hvordan virksomheter kan utnytte informasjonsteknologi på en effektiv måte. Studiet gir bred kompetanse i skjæringsfeltet mellom IKT, økonomi, markedsføring og organisasjon. Det er stort behov for personer som både har forretningsforståelse og god kunnskap om IKT for at virksomheter skal treffe strategisk riktige valg. Studiet kvalifiserer for et bredt spekter av jobber både innen IKT-sektoren, og generelt i privat næringsliv og offentlig forvaltning. Typiske arbeidsoppgaver kan være anskaffelse, implementering, markedsføring og salg av IKT-løsninger, samt konsulenttjenester, opplæring og IKT-ledelse. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Målet med studiet er å gi studentene en tverrfaglig og yrkesrettet utdanning innen informatikk, økonomi og organisasjonsfag. Studiet kvalifiserer også for videre studier på masternivå, eksempelvis masterstudium i informasjonssystemer ved Universitetet i Agder.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført bachelorgrad i informasjonssystemer skal ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

• grunnleggende kunnskaper om databaser, web, multimedia, datanett, IT-sikkerhet og programmering
• grunnleggende kunnskap om økonomi, markedsføring, forretningsjus og organisasjon
• god forståelse for arbeidsprosesser knyttet til prosjektarbeid, IT-ledelse, systemutvikling, og systemdrift
• god forståelse for vekselvirkningen mellom informasjonsteknologi, økonomi og organisasjon

Ferdigheter:

• grunnleggende ferdigheter innen administrasjon av programvaretjenester, enkle datanett, databaser, webløsninger og applikasjoner
• kunne delta aktivt i planlegging og gjennomføring av prosjekter som involverer informasjonsteknologi.
• grunnleggende ferdigheter i matematiske og statistiske metoder

Generell kompetanse:

• kunne finne, vurdere og formidle fagstoff skriftlig og muntlig
• kunne anvende kunnskapen på praktiske problemstillinger i arbeidslivet
• ha et godt grunnlag for å oppdatere og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er en grunnutdanning med normert studietid på 3 år, og fører fram til graden Bachelor i informasjonssystemer. Studiet er delt opp i emner som går over ett semester.

Det første studieåret tilsvarer 1-årig studium i informasjonsbehandling og er også felles med bachelorstudiet i informatikk. Dette året gir en bred innføring i de mest sentrale delene av informatikkfaget. Andre studieår fortsetter man med emner i økonomi, markedsføring, jus og organisasjonsfag. Gjennom valg de siste to semestre kan man spisse kompetansen med ytterligere informatikkemner, eller eksempelvis økonomifag og språk.

Alternativ studieplan
I 6. semester kan de obligatoriske emnene i studieplanen erstattes av praksis med inntil 30 studiepoeng eller studier i utlandet etter individuell søknad.

Valgemner
Det er mulig å velge emner innen informatikk, økonomi, matematikk og språk.

Internasjonalisering

Innenfor studieprogrammet er det mulig å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette, som studentene bør gjøre seg kjent med. Mer informasjon her:

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger, praktiske øvinger i datalaboratorium med veiledning, prosjektoppgaver. I siste semester gjennomføres et større prosjekt. Prosjektet blir gjennomført i grupper og vil som hovedregel ha ekstern oppdragsgiver.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er anvendt og tverrfaglig, men behandler også grunnleggende teori innen fagområdene. Det blir lagt vekt på å bruke moderne verktøy og praktiske eksempler i undervisningen.

Vurderingsformer

Det blir brukt bokstavkarakterer A-F (med F som ikke bestått). Evalueringsformer går fram av emneomtalene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.