Innledning

Barn og unge er en del av oppvekstarenaer som familie, barnehage, skole og fritid. Disse arenaene representerer både risiko og beskyttelse. Materielle og sosiale forhold, kjønn, etnisitet og kulturell bakgrunn er eksempler på variabler som kan bidra til at barn og unge får problemer med å mestre utfordringene de møter. De stilles overfor krav til å orientere seg i et samfunn som bygger på mangetydige og til dels motsetningsfylte verdier og normer som har betydning for utforming av roller og identitet. Oppvekstbetingelsene har også endret seg betydelig på bakgrunn av kulturelt mangfold, økende globalisering, nye familiemønstre og mediepåvirkning. I arbeidet med barn og unge er det nødvendig å ha kunnskap om disse endringene og om ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer som preger dagens flerkulturelle oppvekst. En slik kunnskap inngår som sentral i dette studiet.

Studiet dekker både sosialfaglige og helsefaglige problemstillinger og henter kunnskapstilfanget fra ulike perspektiver og fagtradisjoner. Det danner grunnlag for utvikling av en tverrfaglig forståelse av kompleksiteten i dagens oppvekst.

Verdens helseorganisasjon og nasjonale myndigheter i Norge og i en rekke andre land har de senere årene fokusert sterkt på utsatte grupper, og pekt på behovet for å forebygge helseproblemer og sosiale problemer hos barn og unge og deres familier. En vesentlig grunn til dette er at tiltak som settes inn i tidlige livsfaser, vil kunne ha en langvarig effekt og øke livskvaliteten for den enkelte. I et samfunn med endrede oppvekstbetingelser, inngår forebyggende arbeid innenfor ulike sektorer som et satsingsområde. Dette avspeiles i studiet.

I dette studiet anvender vi betegnelser som flerkulturalitet og kulturelt mangfold som noe som angår alle i samfunnet. Disse begrepene blir ofte feilaktig brukt om "de andre" forstått som de som tilhører minoritetsetniske grupper, og benyttes sjelden når det gjelder majoritetsbefolkningen. Hvordan samfunnet preges av økt kulturelt mangfold inngår som ett sentralt spørsmål som studiet belyser, spesielt når det gjelder hvilken betydning et flerkulturelt samfunn kan ha for oppvekstvilkårene til barn og unge. Fokus rettes også mot en nyansering og en utdyping av begrepet flerkulturalitet.

Studieplanen for Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av:

• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005 med forskrifter
• Forskrift til opptak og rangering til videreutdanning og høgere grads studier ved Høgskolen i Telemark, av 15.12.2005 nr.1650
• Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.2005, sist endret 16.06.09
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2014, fastsatt av styret 25.11.2010
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark, fastsatt av styret 28.06.2006
• Studieplan for master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, akkreditert av NOKUT, september 2006
• Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning av 20.03.2009
• NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalget)

Studieplanen er å forstå som studentenes kontrakt med studiestedet. Den inneholder informasjon om målgruppe, opptakskrav, mål, innhold og organisering. Studieplanen redegjør også for studiets arbeids- og vurderingsformer. Med basis i studieplanens emnebeskrivelser utarbeides det i tillegg emneplaner som er en utdyping og operasjonalisering av studieplanen.

Godkjent av Dekan Marianne Hedlund 1.mars 2013.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe
Den primære målgruppen for mastergradsstudiet er personer med minimum treårig bachelor/grunnutdanning innen helse- og sosialfaglige profesjoner. Førskolelærere og lærere eller personer med annen relevant fagbakgrunn er også aktuelle søkere til studiet.

Opptakskrav
Opptakskravet til studiet er fullført bachelorutdanning eller annen utdanning på tilsvarende nivå innen helse- og sosialfag, eller andre relevante fagområder (jfr.målgruppe). I spesielle tilfeller kan høgskolen godkjenne opptak på grunnlag av andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis ansees likeverdige med gjennomførte bachelorløp.

Studenter må ha oppnådd en gjennomsnittskarakter på C eller bedre (eller bedre enn 2,8) for å komme i betraktning for opptak. Det er nødvendig med gode norskkunnskaper.

Søkere som har gjennomført ett eller flere emner som inngår i en annen masterutdanning eller videreutdanning innenfor tilsvarende tematikk, kan søke om å få godkjent dette/disse som en del av master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Godkjenning av tidligere gjennomførte masteremener vil bli vurdert ut fra faglig relevans og nivå.

Mål for studieprogrammet

Studentene skal ved studiets slutt ha tilegnet seg følgende kunnskap, ferdigheter og kompetanse:

• Teoretisk og empirisk kunnskap om barn og unges oppvekst og evne til å drøfte flerkulturell oppvekst i lys av denne kunnskapen
• Teoretisk og empirisk kunnskap innenfor områdene psykisk helse/omsorg og samfunn og kulturanalyse og evne til å drøfte sentrale problemstillinger på disse områdene i lys av denne kunnskapen
• Evne til å analysere ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer og se dem i sammenheng med helsefremmende og forebyggende arbeid
• Ferdigheter i skriftlig og muntlig formidling, samt evne til kritisk fagdebatt knyttet til sentrale problemstillinger innenfor studiets tematikk
• Kunnskap om vitenskapsteori, relevante forskningsmetoder og forskningsetikk og kompetanse i å planlegge og gjennomføre et selvstendig masteravhandlingsarbeid i tråd med sentrale vitenskapskrav

Studiet kvalifiserer for arbeid innenfor offentlig, privat og frivillig sektor, og det kan også danne et relevant kunnskapsgrunnlag innenfor områder som undervisning, plan-, utrednings- og endringsarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Gradsbetegnelse

Fullført studium gir graden:

Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

Læringsutbytte

Se mål for studieprogrammet

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er et heltidsstudium og har et omfang på 120 studiepoeng. Det består av fem emner. Studenter som ønsker det, kan søke om å ta emne 5, masteravhandling, på deltid og bruke inntil 2 år på arbeidet med avhandlingen.

Emne 1, 3 og 4 er felles for masterstudentene. Når det gjelder emne 2 velger studentene selv fordypning (2A eller 2B). Ved lite søkning til ett av de to emnene som går parallelt, kan det være aktuelt å tilby bare ett av alternativene.

Figur 1. Oversikt over emnene i Master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge:

Pensum

Det er et obligatorisk pensum til hvert emne. I arbeidsoppgavene og vurderingsoppgaven til hvert emne skal hovedvekten ligge på pensumlitteratur. Pensum består av nasjonal og internasjonal faglitteratur og forskning. Til hvert studiepoeng er det beregnet inntil 100 sider obligatorisk pensum.

Internasjonalisering

På masterstudiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge kan det legges til rette for studentmobilitet med institusjoner hvor vi har bilaterale avtaler. Det betyr at det vil være mulig for studenter å ta deler av studiet ved et utenlandsk lærested under forutsetning av at de emner og moduler de tar er relevante for utdanningen og blir forhåndsgodkjent av studieprogramansvarlig for dette masterstudiet. Det kan gis anledning til å studere inntil et semester ved et utenlandsk lærested som tilbyr tilsvarende masterutdanning, og studenter kan dra på feltarbeid internasjonalt i forbindelse med datainnsamling til masteravhandlingen.

Arbeids- og læringsformer

Mastergradstudiet vektlegger selvstendighet og medinnflytelse. Følgende lærings- og arbeidsformer inngår i studiet: Forelesninger, seminarer, studentstyrt kollokeviearbeid, prosessorientert skriftlig arbeid individuelt og i gruppe og selvstudium. Dialog og diskusjoner vil bli vektlagt i undervisningen. En slik tilnærming inngår som et sentralt element i forskningsbasert undervisning og bidrar til utvikling av kunnskap, refleksjon og analytiske ferdigheter. Studentene vil få tilbakemelding på arbeidsoppgaver i de ulike emnene og veiledning i gruppe og individuelt i arbeidet med å utvikle masteravhandlingsskissen. Det oppnevnes veileder til arbeidet med masteravhandlingen.

Studentene skal etablere kollokviegrupper som skal fungere som et faglig samarbeidsforum gjennom studiet. Med utgangspunkt i disse gruppene legges det opp til ulike oppgaver som f.eks. muntlige presentasjoner med respons, diskusjoner og skriftlige arbeidsoppgaver.Dette arbeidet skal sikre faglig fordypning, faglig refleksjon på tvers av fag og profesjon, bearbeiding og integrering av ulike typer kunnskap og faglig og personlig vekst. Det legges også vekt på at studentene skal få skrivetrening og respons på skriftlige arbeider underveis i studiet. En slik prosessorientert tilnærming er sentral også som forberedelse til å skrive masteravhandlingen.

Studentene trekkes aktivt inn i evaluering av studiet. Alle enkeltemner evalueres. Hensikten med jevnlig evaluering er å utvikle studiekvaliteten. En slik arbeidsform stiller krav både til studenter og studiested om oppfølging og involvering.

Det er obligatorisk deltakelse på oppstartsuka første studieår, samt på alle seminarer i emne 1 - 4. Studiet inneholder ulike skriftlige og muntlige arbeidsoppgaver. Disse er obligatoriske. For at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emne, stilles det krav om at alle obligatoriske oppgaver skal være godkjent, og at studentene har minst 75% deltakelse på alle seminarene.

Studentene anbefales å følge alle forelesningene, men de er ikke obligatoriske.

Vurderingsformer

Oversikt over vurderingsformer i mastergradens emner:

Figur 2: Vurderingsordninger

* (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste)

Hvert emne avsluttes med en selvstendig vurdering i form av en emnekarakter på skalaen A-F.

En fullført master gir vitnemål med 4 separate emnekarakterer og 1 karakter for masteravhandlingen.

Krav som må være oppfylt for at studenten kan fortsette i studiet:

En forutsetning for å starte opp med mastergradsavhandlingen er at alle obligatoriske vurderinger fra emne 1 - 4 er bestått.

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark åpner for 3 forsøk på hver emnekarakter i løpet av studiet. Som hovedregel arrangeres det i dette studiet to muligheter for avvikling i studieåret. Et tredje forsøk gjennomføres med nytt kull året etter.

Form på vurderinger på nytt forsøk fremkommer i eksamensplan som finnes på høgskolens hjemmeside.

Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Figur 3: Karakterskala

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.