Innledning

Studiet er fleksibelt lagt opp slik at det kan følges både på campus og nett, på heltid eller deltid. Man trenger ikke melde seg på eller velge definitivt mellom den ene eller den andre undervisningsformen på emnene. Når uttrykkene «campusstudium», «campusstudenter», «nettstudium» og «nettstudenter» brukes nedenfor er dette bare å regne som en praktisk sondring mellom dem som primært benytter seg av nettilbudet og dem som bruker både campustilbudet og digitale ressurser. Studiet inkluderer to helgesamlinger i semesteret (fra fredag kl. 16 til lørdag kl. 16). Undervisningstilbudet på nett er primært tilpasset en studieprogresjon 50% (hele studiet på to år). Men de nettstudenter som ønsker å gjennomføre studiet på ett år kan gjøre dette, med et redusert undervisningstilbud for halvparten av emnene (se nedenfor, om aktivt og passivt tilbud på nett). Undervisningstilbudet på campus er et fullverdig heltidsopplegg, hvor all undervisning unntatt helgesamlingene er lagt til vanlig arbeidstid på ukedager. Undervisningstilbudet på campus vil dels bestå av forelesninger, men vil også legge stor vekt på seminarundervisning, personlig oppfølging og mulighet for direkte lærerkontakt på en måte som ikke i samme omfang er mulig for nettundervisningens del.

Om historiefaget

Historiefaget studerer menneskelige samfunn i fortiden og legger til grunn at nåtiden med dens mangfoldige samfunnsformer bare kan forstås i lys av fortiden. Årsstudiet i historie omfatter verdenshistorie og norsk historie fra antikken og fram til i dag. Det tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon rundt endring og kontinuitet samt forståelse av sammenhengene mellom utviklingen på forskjellige samfunnsområder. Det skal gi forståelse ikke bare av fortidige samfunn, men også i hvordan forståelsen av fortiden har endret seg. Studiet omfatter både oversiktskurs som gir overblikk over «de store linjene», og spesialiseringsdeler som tillater nærstudier av mindre temaer. Det tar også sikte på å gi grunnleggende innsikt i historisk teori og metode og på å oppøve evnen til selvstendig, kritisk vurdering av historisk stoff.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er beregnet på alle som ønsker å skaffe seg kunnskaper om den historiske utviklingen for å forstå både fortidige og samtidige samfunn. Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Man bør merke seg at historie er et krevende fag. Det er store tekstmengder å sette seg inn i, og faget forutsetter god skriftlig framstillingsform. En del pensumlitteratur er ikke oversatt til nordisk, og det er derfor nødvendig med gode lesekunnskaper i engelsk. Erfaring viser at studenter med dårligere kunnskaper i norsk og engelsk enn det som tilsvarer karakternivå 3 til 4, lett kan få problemer med å gjennomføre studiet.

Mål for studieprogrammet

Årsstudiet skal

• Gi en grunnleggende oversikt over den generelle historiske utviklingen og forståelse av hvilke forhold og prosesser som skaper endring i menneskelige samfunn

• Gi mer detaljert kunnskap om enkelte utvalgte historiske temaer

• Gi faktiske kunnskaper knyttet til tid, sted, viktige enkeltpersoner og samfunnsgrupper, særlig innenfor Norge og den europeiske kulturkrets, men også globalt.

• Øve opp evnen til å vurdere historisk stoff kritisk og selvstendig

• Øve opp evnen til egen skriftlig og muntlig framstilling av historisk stoff

• Gi kjennskap til historiefaglige metoder og diskusjoner, bl.a. hvordan ulike metodiske tilnærmingsmåter og spørsmålsstillinger preger tolkningen av fortiden

• Trene argumentasjon og analytisk tenkning.

Årsstudium i historie er et grunnstudium som kan kombineres med mange andre studier ved høyskoler og/eller universiteter. Det kan også brukes som del av en allmenn­lærerutdannelse.

Årsstudiet og påbyggingsstudiet gir til sammen 80-90 studiepoeng, som dekker kravet til faglig fordypning i en bachelorgrad. Denne kombinasjonen oppfyller også kravet til den spesifikke historiedelen i en bachelorgrad for dem som ønsker å gå videre til et masterstudium i historie. Likeledes kan man bruke en bachelorgrad med fordypning i historie som grunnlag for masterstudiet i kulturstudier eller utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Telemark.

Historie er et sentralt skolefag og passer derfor godt inn i en lærerutdannelse. Faget passer også godt sammen med medieutdannelser, f.eks. journalistutdannelse. Sammen med andre samfunnsfag, andre kulturfag eller økonomiske fag kan historiefaget gi arbeid innenfor offentlig og privat administrasjon. Går man videre til mastergrad i historie, får man en utdannelse som kan brukes i bl.a. i undervisning på høyere nivå, arbeid i museum, arkiv m.v.. Forskerutdannelse i historie bygger på mastergrad.

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal studenten ha dette læringsutbyttet:

Kunnskap og forståelse:

• Oversikt over hovedtrekkene i verdenshistorie og norsk historie.

• Bred kunnskap om historiske begivenheter og periodiseringen av dem innenfor kronologiske rammer.

• Detaljert kunnskap om flere mer spesifikke historiske emner.

• Forståelse av metoder som brukes innenfor ulike felter av historiefaget.

• Forståelse for historisk forskningsdebatt.

Ferdigheter:

• Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i henhold til historiefagets allmenne regler for kritikk.

• Evne til å kommunisere muntlig om faget ved hjelp av dets aksepterte terminologier og teknikker.

• Evne til kritisk å analysere historiske data, kilder og litteratur, og til å trekke selvstendige konklusjoner fra slikt materiale.

• Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.

• Ha kjennskap til og kunne bruke informasjons- og søkeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referanser.

Kompetanse:

• Formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig.

• Kunne arbeide selvstendig med en gitt problemstilling.

• Ha evne til å sette seg inn i nye problemområder og analysere emner fra flere sider.

• Ha bevissthet om og respekt for perspektiver som har et annet nasjonalt og kulturelt opphav enn det norske.

• Ha kritisk bevissthet om relasjonene mellom fortiden og samtidige begivenheter og prosesser

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er delt i to semestre. Studiet av tida før 1750/1800 (Norge/Verden) kommer i høstsemesteret, studiet av nyere tid i vårsemesteret. Undervisningen i historieteori, metode og didaktikk er integrert i emnene. Formidlingsaspektet vil ellers være integrert i hele studiet.

Hvert emne består av en oversiktsdel som utgjør ca. 2/3 av arbeidsmengden, og en spesialiseringsdel som utgjør ca. 1/3. Hvis det er tilstrekkelig mange studenter, vil det bli tilbudt flere spesialiseringsemner innen hver hovedperiode, slik at studentene kan velge mellom dem.

Studiet er forskningsbasert i og med at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive forskere. Lærerens egen forskning kan i noen tilfeller trekkes direkte inn i undervisningen.

I likhet med campusstudiet er hele studiet på 60 studiepoeng. Normalversjonen av nettstudiet går over to år, med verdenshistorie det første året og norgeshistorie det andre året. Høsten 2015 tilbys eldre verdenshistorie. Historie egner seg godt for selvstudium, for lesing på egenhånd er grunnstammen i ethvert historiestudium. Likevel er det svært verdifullt å få trukket opp hovedlinjer av erfarne fagfolk og få trenet seg i oppgaveskriving. Det er også stimulerende å samtale med medstudenter og lærere om stoffet; via nettet, telefon og ansikt til ansikt. Alt dette får du i vårt nettstudium.

Slik vårt studium er lagt opp har du stor fleksibilitet med hensyn til å studere når det passer deg. Lydfilene kan du for eksempel laste ned til en mp3-spiller om du ønsker det. Samtidig er det viktig at du holder en jevn progresjon, helst fra uke til uke. Til hvert emne er det knyttet et obligatorisk arbeidskrav underveis i semesteret, i form av en hjemmeoppgave. Dessuten er det mulighet for å skrive en besvarelse til en frivillig prøveeksamen. Arbeidskravene skal hjelpe deg med å holde framdriften.

Historie årsstudium, tilbud til nettstudenter, heltid

Studenter som vil følge full studieprogresjon, men bare vil benytte seg av undervisning som tilbys innenfor rammen av nettopplegget har mulighet til dette. Men på nett vil halvparten av undervisningstilbudet bare tilbys passivt. Heltids nettstudenter følger samme progresjon som campusstudenter, leverer inn obligatoriske oppgaver og tar eksamen. Det gis tilgang til lydfiler og annet ferdigprodusert materiale, men det vil ikke bli tilbudt helgesamlinger for den passive delen. Den som vil ta studiet som nettstudent med 100% progresjon og begynner høsten 2015 vil altså få fullt tilbud i 3541 og 3542, men arbeidet med 3543 og 3544 vil i større grad måtte være basert på selvstudium. For den som begynner høsten 2016 vil det være fullt tilbud i 3543 og 3544 og passivt tilbud i 3541 og 3542.

Internasjonalisering

Institutt for kultur- og humanistiske fag har en rekke utvekslingsavtaler med utenlandske institusjoner. Ta kontakt med instituttkonsulenten, og se for øvrig studieplan for bachelor i humanistiske fag. Instituttet anbefaler generelt at utenlandsopphold tas i 3. studieår.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen blir gitt i form av lydfiler og annet undervisningsmateriale som blir lagt ut på nettet, helgesamlinger, ekskursjoner, oppgaver og individuell veiledning. I forelesingene og lydfilene blir tyngdepunktene i emnene gjennomgått og forklart med sikte på, i kombinasjon med studentenes selvstendige lesning av pensum, å oppnå det ovennevnte læringsutbyttet.

Undervisningen er forskningsbasert ved at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive historieforskere og ved at forskningslitteratur, dels også historiske kilder, benyttes som pensum.

Studentenes selvstendige lesning av pensum er en helt nødvendig forutsetning for at læringsmålene som er beskrevet over skal kunne nås.

I hvert emne er det et obligatorisk arbeidskrav. Oppfyllelse av arbeidskravet er en betingelse for å gå opp til eksamen i emnet.

Undervisningen er ikke obligatorisk. Faggruppa råder likevel til at undervisninga blir fulgt regelmessig og at studentene møter til helgesamlingene.

Ved siden av undervisningen vil studentene ha stor nytte av å samtale om pensum og studieproblemer i kollokvier, og lærestedet vil legge til rette for at slike grupper organiseres.

Studentene må gjøre seg kjent med og rette seg etter opplysningene som høyskolen hvert semester gir om emneregistrering, oppmelding til eksamen, krav om pensummelding, innlevering av oppgaver o.l.

Vurderingsformer

Det blir vanligvis holdt eksamen i eldre historie i høstsemesteret og i nyere historie i vårsemesteret. Vurderingen baserer seg på skriftlige sluttprøver for hvert emne, eventuelt sammen med hjemmeoppgaver. Til sammen prøves både de kritisk-analytiske ferdighetene, kunnskapsmålene og formidlingskomponentene i studiet, jf. punktet om læringsutbytte over.

Det blir gitt karakter i hvert emne/prøve etter en femtrinns bokstavskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Når hjemmeoppgaver inngår i evalueringen, kan faglærer/sensor alltid kalle inn den enkelte student til en supplerende muntlig prøve.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Stikkord: e-læring, nettundervisning, nettstudium, digitale ressurser, heltid, deltid, fleksible studier

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.