Innledning

Studiet i Tegning - Bilde oppøver ferdigheter for å kunne uttrykke tanker og følelser visuelt. Studiet vektlegger grunnleggende ferdigheter innen tegning og maleteknikker samt arbeid med samtid og kunstuttrykk. Kjerneområder i studiet er kunstnerisk utfoldelse, kunstforståelse og visuell kommunikasjon. Studiet har samme emneplaner som BA i Visuelle kunstfag og Design.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse eller lærerutdanning. Det er rom for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

For hvem:

• Studiet kan være forberedelse for videre utdanning innen utøvende kunstnerisk virksomhet
• Som del i en fri BA grad
• Videreutdanning for GLU lærere (1. studieår)
• Videreutdanning for faglærere

Mål for studieprogrammet

Kandidaten skal

• få grunnleggende kompetanse i billedkunst
• opparbeide evnen til skapende virksomhet og praktisk problemløsing
• Tilegne seg kunnskap om form, farge og komposisjon, ferdigheter i estetisk arbeid

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• har grunnleggende kunnskap om form, farge og komposisjon.
• kjenner til grunnleggende problemstillinger innen vitenskapsteori og forskningsmetode
• har innsikt i hovedlinjer i kunsthistorien

Ferdigheter

Kandidaten

• anvender sentrale virkemidler knyttet til bildeuttrykk
• bruker både tradisjonelle og nyere teknikker og vise evne til å fange ideer og visualisere løsninger
• arbeider med idéutvikling og problemløsning ut fra ulike tema, arbeidsmåter og innfallsvinkler
• vurderer, velger og anvender materialer ut fra kunnskap om deres egenskaper og bruksområder
• anvender hensiktsmessig metode og kildebruk

Generell kompetanse

Kndidaten

• kan reflektere over samfunnsmessige aspekter ved bruk av billedkunst
• har kunnskap om kunst og formkultur som uttrykk for ideer i kultur og samfunn
• har allsidig estetisk vurderingsevne gjennom kunstorientering og arbeid med ulike inntrykk, opplevelser og refleksjon

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet omfatter:

• tegning/maling
• fargebruk
• grafikk
• modellarbeid
• digital bildebehandling
• kunst og formkultur
• utstilling, formidling og dokumentasjon

Innholdet i studiet er beskrevet i tre emner. Emnene er komponenter som glir over i hverandre med innbyrdes avhengighet i den kreative prosessen. Praktisk skapende arbeid i veksling mellom teoretisk analyse og reflekterende virksomhet utgjør kjernen i studiet.

Emner:

• Tegning og bilde
• Illustrasjon og digitalt arbeid
• Kunsthistorie og formkultur (felles m/faglærer)

Tegning og bilde

Det sentrale i dette emnet er studentenes egne skapende aktiviteter og kreative prosesser. Ut i fra dette utøvende arbeidet fokuseres det også på å opparbeide en evne til bevissthet og refleksjon rundt innhold, idegrunnlag og formalestetikk.Dette skal knyttes til ulike uttrykksformer innenfor det 2 og 3 dimensjonale billedområdet og inkluderer tegning, maleri, skulptur , grafikk ,fotografi og digitale medier. Studiet skal ha en teoretisk forankring der veksling mellom skapende virksomhet og teoristoff gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer innen billedkunst området..

Illustrasjon og digitalt arbeid

I emnet Illustrasjon og digitalt bildearbeid lager kandidaten sin egen hovedkarakter, sin egen helt eller antihelt. Gjennom forelesninger og praktiske oppgaver gir emnet grunnleggende innføring i karakterdesign. Oppgavene skal løses i flere materialer og teknikker, analoge og digitale.

Kunst og formkultur, 10 stp

Emnet omfatter hovedlinjene i europeisk kunst, arkitektur, håndverk og design, fra antikken til samtidskunsten. Det blir lagt vekt på ulike stilperioder og forståelse for de sosialhistoriske drivkreftene som danner bakgrunnen for kunstens ulike uttrykksformer. Framveksten av teknologi og visuelle massemediers innflytelse på kunsten blir vektlagt. Studentene skal reflektere over sammenhengen mellom kunst og samfunn, kunst og teknologi, kort sagt den kontekst kunsten befinner seg i. Studentene skal utvikle evne til å bruke fagterminologi og analysemetoder til beskrivelse, tolkning og drøfting av kunst og formkultur fra ulike stilperioder, samt knytte dette til egne erfaringer og selvstendige refleksjoner.

Internasjonalisering

I løpet av studiet kan det bli gjennomført studietur til f. eks. Oslo eller København hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i en flerkulturell kontekst.

Arbeids- og læringsformer

Studieåret har et omfang på 1600 arbeidstimer hvor ca. 300 timer til forelesninger, veiledninger og seminarer (Nærmere presisering i emne og semesterplaner).Teori og refleksjon knyttes til eget skapende arbeid gjennom veiledning i verkstedene. Det tilbys varierende undervisningsformer som:

• seminar
• kollokvier
• demonstrasjoner og instruksjoner
• forelesninger
• visuelle presentasjoner
• prosjektarbeid. Bruk av utstillinger og andre kulturtilbud på skolen og i lokalmiljøet inngår i studiet
• verkstedarbeid

Krav til oppmøte i utdanningen:

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Krav til progresjon i utdanningen:

Alle eksamener på hvert trinn må være bestått før studenten kan fortsette studieprogresjonen.

Studentmedvirkning/studieutvalg

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også et eget studieutvalg bestående av 2-3 studenter som fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og klasse. Der det er naturlig kan studieutvalget delta på teammøter for å drøfte saker i forbindelse med planlegging av klassens virksomhet. Studentene velger også representanter til emneutvalg i kunst og formkultur (1. studieår).

Studieutvalg og emneutvalgene skal ha minst ett møte pr. semester. Faglærer og klasseleder har ansvar for at det oppnevnes representanter og kaller inn til det første møtet. Det skal skrives referat fra møtene. Disse skal leveres studiekoordinator og instituttleder.

Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

Det er ikke lagt inn praksisperiode i dette studiet.

Vurderingsformer

Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til innsikt i egne forutsetninger for videre studier og framtidig arbeid.

Vurderingen underveis i studiet har blant annet til hensikt å veilede studenten. Veiledningen gjelder arbeidsprosesser, resultat, evne til samarbeid. Både studenter og lærere deltar i studievurderingen med sikte på videreutvikling av studiet. Vurderingen må derfor omfatte innhold og organisering av studiet samt studentens eget arbeid og arbeidsmåte gjennom året.

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål for BA i Visuelle Kunstfag omfatter alle emner som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke fullfører hele utdanningen kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de emner som er bestått. Det gis en gradert karakter på vitnemålet, gradert fra A til F hvor A er best og E er laveste ståkarakter. Alle arbeider må vurderes til minimum E for at sluttkarakter skal kunne fastsettes. Alle eksamensdeler og emner må ha bestått karakter for at BA vitnemål kan utskrives. Noen emner vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingsformer og eksamen beskrives under hvert enkelt emne. Karakterutskrift for beståtte eksamener kan skrives ut. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

Studieprogrammet inngår ikke i lærerutdanning

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.