Innledning

Gjennom faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag (PEF) forbereder du deg på å undervise i grunnskolen i ulike fag, og i tillegg gir utdanningen deg en særlig kompetanse i kunstpedagogisk arbeid. Utdanningen kvalifiserer også for annet lærerarbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet med barn, unge og voksne, særlig for breddeorientert opplæring i kunstfagene i musikk- og kulturskolen. Som framtidig lærer i praktiske og estetiske fag må du selv se verdien av kunnskap og du må kunne glede deg over barn og unges vekst og utvikling. Som framtidig kulturarbeider får du et bredt yrkesmessig virkefelt, hvor du skal ta i bruk din særlige kunnskap og kompetanse innenfor det estetiske området. Du skal ta i bruk din egen utøvende kompetanse, dine skapende evner, din egen uttrykksevne, din evne til opplevelse og faglig refleksjon og din kritiske sans i møtet med barn og unge som du skal utfordre, bistå og lede i deres utvikling og identitetsdannelse.

Den estetiske dimensjon vektlegges i fagene og i undervisningen. Fagene i utdanningen bygger på kunstneriske og kulturelle uttrykksformer, og møtet med skapende prosesser og estetiske erfaringsområder er sentralt i studiet. Fagkunnskapen oppnår du gjennom å kombinere praktiske og estetiske handlinger med teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon.

Målgruppe og opptakskrav

Det stilles ingen spesielle opptakskrav utover generell studiekompetanse.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen for fireårig faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03. Fagplanen er et forpliktende dokument for lærere og studenter.

Gjennom studiet ønsker en å utdanne lærere

• med særlige kvalifikasjoner for å undervise i praktiske og estetiske fag på alle trinn i grunnskolen
• som tar på seg et særlig ansvar for grunnskolens felles og helhetlige læringsmiljø der vektlegging av den estetiske dimensjon er sentral
• som vil drive virksomhet og undervisning knyttet til kunst- og kulturskolenes arbeid med barn, unge og voksne
• som tar oppgaven som kulturbærer og kulturbygger alvorlig, og kan anvende et flerkulturelt perspektiv i sin lærergjerning
• som har evne til å lede aktiviteter med tilknytning til kunstneriske og kulturelle uttrykksformer
• som kan anvende sin kunstpedagogiske kompetanse i sammenhenger hvor barn og unge med ulike forutsetninger og kulturer møtes, og som kan kommunisere på tvers av kulturelle skiller

I utdanningen legges det vekt på

• å knytte studentens personlige vekst og utvikling til utviklingen av lærerkompetanse og yrkesstolthet
• å utvikle studentens estetiske kompetanse. Det betyr at studenten skal utvikle utøvende kompetanse, skapende evner, uttrykksevne, kritisk sans og evne til opplevelse og refleksjon i forhold til disse områdene
• faglig fordypning som grunnlag for tverrfaglig arbeid
• at studentene får en praksisopplæring som ivaretar studiets egenart og helhetlige profil
• at studentene skal møte lokalmiljøet med virksomhet der de bruker sin faglige og kunstpedagogiske kompetanse

Profesjonsutdanning

Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er en profesjonsutdanning der studentenes arbeid gjennom hele studiet retter seg inn mot yrket som lærer. Studiet består derfor av en kombinasjon av fag- og fagdidaktiske studier, pedagogisk teori og praksis, veiledet arbeid i praksisfeltet og tverrfaglige emner og tema som delvis går på tvers av og delvis er overordnet enkeltfag. Det som sikrer profesjonsutdanningen for faglæreren i praktiske og estetiske fag er følgende:

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring. Faget skal gi hjelp til å planlegge, lede og legge til rette for god undervisning og sosial utvikling, personlig vekst og virke i samfunnet for den enkelte elev. Faget dekker den generelle didaktikken og er både i innhold og arbeidsmåter innrettet mot arbeid i skolen.

I fagstudiene skal studentene dyktiggjøre seg for undervisningsoppgaver. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å kunne gi god undervisning. En lærer må i tillegg til dette også ha evne til å sette faglige kunnskaper inn i en undervisningssammenheng. Evne til kunstpedagogisk refleksjon vektlegges.

Fagdidaktikk skal inngå i alle fag. Fagdidaktikkens oppgave er å bygge bro mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfte fagets egenart og historie, innhold, arbeidsmåter og metoder, og kunne vurdere hva som er verdifullt i planer og undervisning.

Praksisopplæringen omfatter 20 uker. Det foreligger en egen plan for denne delen av undervisningen. Både studenter, øvingslærere og høgskolens lærere har et felles ansvar for å legge til rette for hensiktsmessig samhandling mellom praksisopplæring og annen undervisning.

Videre studiemuligheter

Masterstudiet

Avdeling EFL har Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk. Opptak til dette studiet krever minst 60 studiepoeng i emnet. For de studentene som legger opp til Masterstudium i formgiving, kunst og håndverk, er det derfor anledning til å velge kunst og håndverk 2 i det tredje studieåret, istedenfor kroppsøving eller mat og helse. HiT har flere masterstudier som kan være aktuelle for PEF-studentene.

Studentene kan også velge å gå videre til andre masterstudier innenfor praktisk og estetisk faglærerutdanning ved andre læresteder. Kravet til opptak vil hvert lærested ha nedfelt i sine fagplaner.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp, 1.-3. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30PD156 Pedagogikk 30,00 O   15   15     30DRA Drama 1 30,00 O   30         30NORSK Norsk 30,00 O   15   15     30KH Kunst og håndverk 30,00 O       30     30MUS1 Musikk 1 30,00 O           30 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 O           30 30MATOGH Mat og helse 30,00 O           30 Sum: 0 60 0 60 0 60 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Merknad: 3. studieår velger man enten Kroppsøving 1 eller Mat og helse.

Valgemner 4. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30DRAMA2 Drama 2 30,00 V 30KROP2N Kroppsøving 2 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30UTESKO Uteskole 30,00 V 30SPESP Spesialpedagogikk, videreutdanning 30,00 V 30KH2 Kunst og håndverk 2 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er fireårig. Utdanningen er bygget opp av ulike fag og studieenheter som hver teller 30 studiepoeng. Fullført faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag gir 240 studiepoeng. Etter disse fire årene har studenten undervisningskompetanse i grunnskolen.

Bachelorgrad oppnås etter tre år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 stp, fordelt på de obligatoriske fagene og valgfagene.

PEF-utdanningen er bygget opp av obligatoriske fag og tverrfaglige emner organisert som profesjonskunnskap ("Fellesfag") eller flerfaglige profesjonstemaer innenfor de tre første årene. I studiet tilbys også valgbare fag og studieenheter i tredje og fjerde år.

Obligatoriske fag

Norsk, kunst og håndverk, musikk, pedagogikk, drama er obligatoriske fag i løpet av de tre første studieårene.

Valgbare fag

I tredje studieår kan studenten (i tillegg til obligatorisk studium i musikk) velge mellom to fag: mat og helse og kroppsøving.

I fjerde studieår tilbyr avdelingen følgende fordypningsenheter som studenten kan velge blant: norsk 2, kunst og håndverk 2, musikk 2, drama 2, årsenhet i kunst og håndverk, kroppsøving 2, mat og helse 2, og ellers fag som er valgt bort i tredje studieår.

Igangsetting av de enkelte fordypningsenhetene vil hvert år være avhengig av søkertallet.

Studiemodell for organisering av 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag

VALGFAG: 30+30/ 60 STP
MUSIKK 30 STP		KROPPSØVING/ MAT OG HELSE 30 STP
NORSK 15 STP	PEDAGOGIKK 15 STP	KUNST- OG HÅNDVERK 30 STP
NORSK 15 STP	PEDAGOGIKK 15 STP	DRAMA 30 STP
PROFESJONSKUNNSKAP*

*PROFESJONSKUNNSKAP

-flerfaglige og tverrfaglige emner

-estetisk teori og didaktikk for den estetiske dimensjonen

-grunnleggende lese- og skriveopplæring (GLS)

Fellesfag: Profesjonskunnskap (eget dokument)

I tillegg til studier i de enkelte fagene, vektlegger faglærerstudiet i praktisk-estetiske fag det estetiske perspektivet i studier på tvers av tradisjonelle faggrenser. Studiet har en gjennomgående fellesfaglig bolk med flerfaglige og tverrfaglige emner i løpet av de tre første årene. Den fellesfaglige bolken inneholder tre hovedemner, som utgjør utdanningsveiens spesielle profesjonskunnskap og beskrives nærmere i eget dokument. De tre hovedemnene studeres dels innen studieåret, og dels på tvers av hvert studieår, og flere fag bidrar.

1) Estetisk teori og didaktikk for den estetiske dimensjonen

Estetikk og didaktikk for den estetiske dimensjonen er en tverrfaglig emnekrets, særegen for faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Den estetiske tematikken er gjennomgående for studiet som helhet, men vil først og fremst behandles i løpet av de tre første studieårene. Didaktikk for den estetiske dimensjonen organiseres som flerfaglige og/eller tverrfaglige emner, og vil inneholde:

• fagoverskridende teoretisk lærestoff, dels som fellesforelesninger og seminar
• praktisk-estetiske arbeider, teori og didaktisk refleksjon innen de enkelte fag
• flerfaglige og tverrfaglige arbeider knyttet til trinnet, eller på tvers av trinnet
• estetiske og didaktiske emner relatert til praksisopplæringa

2) Flerfaglige og tverrfaglige emner

På hvert studietrinn vil det organiseres flerfaglige og/eller tverrfaglige emner.

• I første studieår vil det arbeides fram en teaterproduksjon, som også vil være et møtested for flerfaglig refleksjon mellom drama og pedagogikk. I tillegg vil det gjennomføres et tverrfaglig arbeid med tema fra mytologi og tradisjonsstoff, med bidrag fra norsk og drama
• I andre studieår vil fagene kunst og håndverk, norsk og pedagogikk være sammen om et ”interart”-prosjekt.
• I tredje studieår vil semesteremnet ”ungdomskultur”inngå som et flerfaglig/ tverrfaglig arbeid/ prosjekt med deltakelse av kroppsøving, mat og helse og musikk. Drama og norsk vil her bidra med kunnskapsstoff på sine årstrinn.

3) Grunnleggende lese- og skriveopplæring (GLS)

Grunnleggende lese- og skriveopplæring
er et av profesjonsemnene i studiet. Norskfaget har et særlig ansvar for den grunnleggende lese- og skriveopplæringa. Men i faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag, har også kunst- og håndverkfaget og pedagogikk ansvar for opplæringa. Den metodiske tilnærmingen skal bygge på og utnytte de mulighetene de praktiske og estetiske fagene gir.

Flerfaglige profesjonstemaer

Studiets yrkesprofil ivaretas også ved at en rekke profesjonstemaer belyses gjennom fellesfaglige stoppdager eller kurs, gjennom praksisopplæringa/ i praksisseminar, eller som egne forelesninger arrangert av de enkelte fag.

Organisering og ansvar:

Avdeling

Kurs/intro:	Classfronter og IKT i kommunikasjon og læring	1.årstrinn
Kurs:	Førstehjelp	1.årstrinn
Kurs:	Biblioteket som læringsarena	1.årstrinn
Stoppdag:	Rus	1.årstrinn
Stoppdag	Flerkulturell skole/samiske emner/internasjonalisering	2.årstrinn
Stoppdag	Foreldresamarbeid	2.årstrinn
Stoppdag:	Barn i krise	3.årstrinn
Stoppdag:	Kjønn og skole	3.årstrinn

Studieveien og praksisapparatet

Fag/Praksis:	Skoleforvaltning/opplæringslov/kulturskole	3.årstrinn
Fag/Praksis:	Yrkesetikk	1-3.årstrinn
Fag/Praksis:	Samarbeid med kulturinstitusjoner, kulturskolen og skolesekken	1-3.årstrinn
Fag/Praksis:	Tilpasset opplæring TPSO	1-3.årstrinn
Fag/Praksis:	Innføring i den nye læreplanen av 06	1-3.årstrinn
Fag/Praksis:	Elevvurdering	1.-3.årstrinn
Fag/Praksis:	Didaktikk og fagdidaktikk	1.-3.årstrinn
Fag/Praksis:	Læremiddelvurdering	1.-3.årstrinn

Årstrinnsorganisering

Studentene har tilhørighet til en klasse på trinnet de tre første studieårene.

Innen klassen organiseres faste praksisgrupper og ellers andre gruppeenheter etter behov.

Undervisningen i klassen blir ivaretatt av et lærerteam, og én lærer har et særlig kontaktlæreransvar. Lærerteamet samarbeider med koordinator på studieveien, som har ansvar for å innkalle til årstrinnsmøtene.

Årstrinnet er et grunnleggende organiseringselement i PEF og omfatter studenter, faglærere og øvingslærere på trinnet. Årstrinnsmøtet består av lærerteamet på trinnet, en student fra årstrinnet og representanter for øvingslærerne. Årstrinnsmøtet holdes minst to ganger i semesteret og skal sørge for kontinuitet i planlegging og gjennomføring av studiet. Det skal legges vekt på god informasjon, faglig kvalitet og relevans i forhold til grunnskolens faginnhold og arbeidsmåter.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom studiet vil studentene møte en rekke ulike arbeidsformer som er beskrevet i fagenes planer. En vil gjennom hele studiet søke å skape sammenheng mellom teoretisk kunnskap, utøvende og skapende ferdigheter og didaktisk refleksjon.

Som faglærer i praktiske og estetiske fag må du selv opparbeide deg utøvende praktiske og estetiske ferdigheter og kjenne til og ha innsikt i prosessene knyttet til kunstneriske uttrykksformer. Du vil få opplevelser og inntrykk gjennom møter med kunst på ulike felter som teater, konsert og utstillingsbesøk. Du vil utfordres til selv å skape, produsere, øve deg og mestre, gjennom praktisk-estetisk verkstedarbeid, både i individuell kreativ utforsking og i de kollektive prosessene som de enkelte fagene baserer seg på. Du vil møte fagene både gjennom fagteoretiske tekster, forelesninger, fagdidaktisk refleksjon og planlegging, og i skapende samhandling med lærere, medstudenter og andre aktører i undervisningsfeltet.

Arbeidsformene i studiet skal bidra til studentenes praksisopplæring. Samtidig skal studentene bruke øvingsskolen og andre praksissteder til å skaffe seg ytterligere kunnskap om fagene og deres funksjon og betydning for barn og unge.

Arbeidskrav

• krav til obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglige arbeider, kurs og studieturer (nærmere berskrivelser i de enkelte fagenes fagplaner)
• krav til gjennomføring av praksis står beskrevet i praksishåndbok for studiet
• fagplanene vil i forbindelse med vurdering og eksamen ha beskrivelser av krav om gjennomførte og godkjente arbeider som rapporter, praktiske og teoretiske delprøver - individuelt og i gruppe

Studiekvalitet

For å sikre god studiekvalitet er følgende tiltak aktuelle:

• utarbeiding av individuelle utdanningsplaner, individuell veiledning og gruppeveiledninger – i forhold til studiet som helhet, det enkelte fag og praksis
• studieevaluering og fagkritisk arbeid gjennom felles planlegging og evaluering i klassen eller på årstrinnsmøter
• møter med tillitsvalgte
• ekstern evaluering hvert tredje år

Studenten har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som fagplanene fastsetter

Utadrettet virksomhet

Ved avdelingen arrangeres ”Åpen dør” og Forskningsdagene. Her gis muligheter for å delta og studentene vil få innblikk i aktiviteter som foregår ved de ulike studiene ved avdelingen. Studenter og faglærere vil være engasjert på ulike måter i arrangementene.

Samarbeidspartnere

Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag søker samarbeid med andre aktuelle kunst- og kulturinstitusjoner, et samarbeid som utvider og styrker det faglige innholdet i de enkelte fagene.

Teater Ibsen og Grenland Friteater: Avdelingen har på ulike måter kontakt med teatrene i fylket og regionen. Samarbeidet er knyttet opp mot flere fag i utdanningen, men drama, kunst- og håndverk og norsk bidrar spesielt.

Telemarksgalleriet: Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Dessuten er Telemarksgalleriet og EFL samarbeidspartnere i formidlingsundervisning og utstillingsarbeid.

Internasjonalisering

I løpet av studiet vil det bli gjennomført minst én studietur til utlandet, slik at studentene får oppleve ulike kunst og kulturuttrykk, og får erfare hvordan studiets forskjellige fag håndteres i andre utdanningssystemer enn vårt eget.

Studiemodellen er ellers organisert slik at studentene har muligheter for å ta 30 studiepoeng, eller et semester, ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. I tillegg er Høgskolen i Telemark for tiden med i NORDPLUS, som gir studentene anledning til å studere inntil 3 måneder ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen.

Det er også mulig å ta praksis i utlandet. Denne praksisen vil fortrinnsvis foregå i 3. året.

IKT og opplæring

Avdelingen bruker Classfronter (nettbasert organisert kommunikasjon) som arbeidsredskap og studentene vil få innføringskurs i systemet.

Forholdet mellom teori/praksis

En viktig læringsarena for studentene i PEF-studiet vil være praksisfeltet.

Grunnskolepraksis

Studentene skal få variert erfaring fra grunnskolen. Det blir lagt vekt på at studenten skal få møte og prøve ut ulike undervisningssituasjoner hvor fagene fra utdanningen er i fokus, men de vil også få møte flere grunnskolefag. I prosjektarbeid, tverrfaglig temaarbeid og i problembasert undervisning har de estetiske fagene ofte en sentral plass. Den ene praksisperiode i det andre studieåret knyttes spesifikt til grunnleggende lese- og skriveopplæring (GLS) på småskoletrinnet.

Kulturskolepraksis

Som faglærer i de praktiske og estetiske fagene vil du som yrkesutøver også være knyttet til andre læringsarenaer enn grunnskolen og du må kunne samhandle med det ulike kunst- og kulturinstitusjoner som henvender seg til og organiserer barn og unge. Du vil derfor få anledning til å prøve ut fagspesifikk praksis i musikk- og kulturskolen.

Fleksibel praksis

Studentene skal også få erfaring med utøvende og pedagogisk virke knyttet til andre frivillige kulturaktiviteter som kor, korps, barneteater, idrettsskoler og flerkulturelle møtesteder. Denne praksisen organiseres fleksibelt som punktpraksis eller periodepraksis i løpet av 2. og/eller 3.studieår.

Et hovedmål med praksisopplæringa vil være å gjøre studentene kjent med de utfordringer og krav som stilles til læreren i ulike yrkessituasjoner med elevene, og forberede studentene på hele spekteret av arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske. Tilsvarende vil målet være at studenten skal utvikle ferdigheter i å legge til rette for et stimulerende læringsmiljø, slik at elever i ulike aldersgrupper og skoleslag kan utvikle ferdigheter, kunnskap, glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer. Lærerferdigheter utvikles gjennom fagundervisningen ved høgskolen, i nær kontakt med veilederen i praksisfeltet og gjennom refleksjon og samarbeid med medstudenter. Praksis skal være veiledet og skje i samarbeid med øvingslærer og/eller faglærer i det omfanget planen fastsetter.

Deltaking i praksisopplæringen med forarbeid, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Omfang: 20 uker, over 3 år.

Praksisplan

Studieår	Høst	Vår	Fleksibel	Sum uker
1	2	4		6
2	4	2	(1-2)	6 +(1-2)
3	2	4	(1-2)	6 +(1-2)
4*
* Fagtilpasset praksis/oppgave

Se for øvrig praksishåndboka hvor praksis, praksisperioder og studentens rettigheter og plikter vil være utfyllende beskrevet.

Vurderingsformer

Vurderingsformene vil være av både praktisk og teoretisk art og ha fagspesifikke særtrekk.

En vektlegger i tråd med utdanningens egenart, at deler av dokumentasjonen, både av arbeid som avsluttes underveis og i den avsluttende delen, vil være av muntlig utøvende karakter, både individuelt og i gruppe. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå, ved å gi trening i å reflektere, begrunne, dokumentere og presentere.

Fagene vil ha både underveisvurdering og avsluttende vurdering.

Vurderingsformene kan være ulike typer arbeid som skal gis karakteren bestått / ikke-bestått eller graderes med bokstavkarakterer:

• mappevurderinger
• praktisk-kunstnerisk arbeid (forestilling, konsert, utstilling) underveis og som avslutningsarbeid
• muntlige framføringer
• skriftlig-teoretiske oppgaver underveis og som avslutningsarbeid

Vurdering av praksisopplæringa er beskrevet i praksishåndboka.

For øvrig vises til eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark av 27. februar 2003.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skjer etter bestemte kriterier for vurdering.(Jfr Forskrift om skikkethet juli 2003)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.