891 Allmennlærer, Porsgrunn
Innledning
Mange er ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere. For å klare spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig glupskhet.
Målgruppe og opptakskrav
Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk
Mål for studieprogrammet
Fagplanen bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, 2003.
ALU er et opplysningsprosjekt med barn og unge som åpner for gode handlinger og store gjerninger. Allmennlærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.
Profesjonsutdanning
Allmennlærerutdanningen er en profesjonsutdanning som kombinererer fag, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.
Kjernen i ALU er fem områder for dannelse, som utvikles på høgskolen og praksisskolen: Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet i praksisskolen.
Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns læring og utvikling. Faget dekker generell didaktikk, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.
I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring.
Fagdidaktikk i alle fag bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter.
Alle studiefag i ALU behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom mellom vitenskapsfag, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle og grunnverdier i lærerprofesjonen.
Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen undervisningsplan.
Videre studiemuligheter
Studieprogram ALU gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.
I 4ALU kan studenten velge emner som utgjør første år i en master viss kravet til tidligere fordypning er innfridd. HiT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under etablering.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Obligatoriske emner
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valgemner 3. og 4. studieår
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Valgemner 3. og 4 studieår i 3ALU og 4ALU velger studenten nye fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen eller bygger videre på obligatoriske fag. I den valgfrie delen skal minst 60 sp være i obligatoriske fag i grunnskolen, resten kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 60 sp gir stor faglig tyngde og er relevant for alle trinn i grunnskolen. Noen emner undervises på studiested Notodden, andre på studiested Porsgrunn. Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall. |
ALU er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (sp). 120 sp er obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 60 sp dekke grunnskolefag. Obligatoriske fag er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.
Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp. Det vil bli gitt en egen forelesningsrekke i disse emnene som er obligatorisk.
I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 10 studiepoeng. Denne oppgaven inngår som en del av valgemnene i tredje studieår.
Flerfaglige profesjonsemner
Obligatoriske flerfaglige emner i rammeplanen belyses i profesjonsemner. Studiefag og praksis demonstrerer disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør EFLs yrkesprofil.
Gjennomgående profesjonsemner i ALU:
Fagdidaktikk |
Likestilling |
Elevvurdering |
Læremiddelvurdering |
Fagskriving/fou |
Tilpassa opplæring |
Ikt og læring |
Yrkesetikk |
Profesjonsemner ved EFL med hovudansvarlig og organisering:
Profesjonsemne |
Hovedansvar |
Organisering |
1ALU |
||
Bibliotek og læring |
Fag 1ALU/biblioteket |
Kurs/temadag 1. semester/Praksis |
Drama som metode |
Drama |
Kurs 1ALU |
Førstehjelp/livredning |
Kroppsøving |
Kurs 1ALU |
Skolen i nærmiljøet/ trafikkopplæring |
Pedagogikk |
Praksisprosjekt 1ALU |
Språk og læring |
Fag 1ALU |
Flerfaglig tema/prosjekt 1ALU |
2ALU |
||
Flerkulturell skole/samiske emner |
Avdeling/fag 2ALU |
Flerfaglig temaarbeid/ Praksisseminar 2ALU |
Foreldresamarbeid |
Avdeling |
Temadag/praksisemne 2ALU |
Skoleforvaltning/ opplæringslov |
Pedagogikk/praksisskole |
Delemne pedagogikk, praksisseminar |
Mobbing |
Pedagogikk |
Delemne i pedagogikk/forelesing |
3ALU |
||
Elevvurdering/elevsamtaler |
Flerfaglig/praksisskole |
Praksisseminar 3ALU |
Miljø/ressursforvaltning |
Samfunnsfag |
Forelesing 3ALU |
Arbeids- og læringsformer
Hver studentgruppe har en kontaktlærer som møter studentgruppa jevnlig. Trinnmøter bidrar til å sikre studiekvaliteten.
Arbeidsformene i ALU kombinerer enfaglig- og flerfaglighet. Et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig pirring. Arbeids- og vurderingsformene preges av:
- Flerstemmighet
- Fortelling
- Fordypning
Flerstemmighet er mangetydighet. Dannelse er evne til oppmerksomhet. ALU vil stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme. Et viktig arbeidsmål er derfor å utfordre ved å skape et læringsklima gjennom samtale.
Fag i ALU er sammensatt av kunnskap og ferdigheter som er ulike, men avhengig av hverandre. Hvert årstrinn organiserer derfor minst 1 flerfaglig tema / prosjektarbeid på 1 - 2 uker, som dokumenteres og evalueres med en muntlig framføring for medstudenter.
Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 sp tilsvarer et arbeidsår på 1500 timer, et studiepoeng tilsvarer 25 t. Faglærers og praksislærers rolle er å støtte tilegnelsen av stoffet, slik at studenten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i Fronter. Studentene deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål.
Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested. Studenten må disponere bærbar trådløs pc. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som øves i alle fag.
Internasjonalisering
Studentene har mulighet for å ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge, for eksempel 6.semester.
EFL samarbeider med institusjoner i Norden, USA og Europa i utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Studenten kan få stipend fra 1 måned til ett år. ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at utenlandstid erstatter undervisning hjemme.
Studenten må ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon for å reise utenlands.
Studenter på utveksling til EFL får tilbud om innføringskurs i norsk på inntil 50 timer.
Forholdet mellom teori/praksis
I studieprogram ALU møter studenten mange fag, veiledere og lærerstemmer, som er et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.
Praksis har et obligatorisk omfang på 20 uker over tre år og er av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Praksis i 4ALU er organisert med fagdidaktiske komponent.
Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andres klasseromsarbeid.
Praksis legges sammenhengende i studieåret eller er fleksibelt organisert. Høgskole og praksisskole forbereder studentene på de arbeidsoppgavene en utdannet lærer skal beherske.
Praksis organiseres blant annet som prosjekt knyttet til bestemte profesjonsemner– for eksempel GLSM på småskoletrinnet og skoleovertaking i 2ALU og språk og læring i 1ALU.
Vurderingsformer
En viktig side ved yrkesinnrettinga i ALU er å stimulere formidlingsglede og egenskriving kan være grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Arbeidsmappa dokumenterer utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering. For mappekrav i enkeltfag se fagplanene. Ved EFL ligger minst 40% av vurderingsgrunnlaget i underveisvurdering.
Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer, f.eks. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.
Studiekvalitet og skikkethet
For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:
Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, læringssamtaler, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.
Studenten på ALU kan vente at EFL:
- gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
- gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
- legger til rette for varierte prøveformer
- gir objektiv og rettferdig vurdering
- legger tilrette for læringssamtaler
EFL venter at ALU-studenten:
- organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
- utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommentere andres skriving
- samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
- ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker Fronter
- deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål
Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Anders Davidsen <Anders.DavidsenSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Nina Holmberg Lurås - 24.06.2009