140 Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, bachelor
Innledning
Studiet omfatter pedagogikk, fagdidaktikk, praksis i praksisskoler, teoretiske og praktiske emner relatert til kroppsøving og idrettsfag i skolen. Studie vektlegger et bredt utvalg av bevegelsesfag som ballspill, ski, skøyter, snøbrett, friidrett, klatring og orientering, samt friluftsliv, dans og lek. Studiet vektlegger profesjonsemner i pedagogikk og fagdidaktikk, fagområdene motorisk læring og knytter fysisk aktivitet til helse, kultur og samfunn med fagområdene fysiologi, anatomi, treningslære, idrettshistorie og idrettssosiologi.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Målgruppe og opptakskrav
Målgruppe er aktuelle søkere som ønsker idrettsutdanning og/eller faglærerutdanning i idrettsfag
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Idrett/kroppsøving (60stp) kvalifiseres for direkte opptak til 2. året.
Mål for studieprogrammet
Fagplanen bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag fra Utdannings- og forskningsdepartementet (2003).
Faglærer i kroppsøving og idrettsfag er kvalifisert for undervisning i grunnskole, videregående opplæring og folkehøgskole.
Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten:
- har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i kroppsøving
- har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i kroppsøving og på tvers av fag
- har kunnskap om skolens, lærerprofesjonens og kroppsøvingsfagets egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
- har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
- har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
- har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
- har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
- har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
- har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
- har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
- har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i kroppsøving og på tvers av fag med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
- skal kunne relatere kroppsøving til tverrfaglige arbeider i skolen
- kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
- kan tilrettelegge for utfoldelse i bevegelse, estetisk erfaring, opplevelse og erkjennelse
- kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn og motivere for læring
- kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
- kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
- kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
- kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak innen kroppsøvingsrelaterte fagområder
- kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
- har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling
Generell kompetanse
Kandidaten:
- kan bidra til å plassere kroppsøving i et helhetlig samfunnsperspektiv
- kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
- kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
- kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid
- kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
- innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Studieløp
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Aktivitetslære
|
1. år
- Fagdidaktikk 5 stp
- Basisfag 30 stp
- Aktivitetslære 25 stp
- Praksis: 1 uke
2. år
- Pedagogikk 15 stp
- Fagdidaktikk 10 stp
- Aktivitetslære 30 stp
- Valgfag 5 stp
- Praksis 3 + 3 uker
3. år
- Pedagogikk 15 stp
- Fagdidaktikk 15 stp
- Aktivitetslære 20 stp
- Valgfag 10 stp
- Praksis: 4 + 1 uke
Internasjonalisering
Studiet har internasjonalt nettverk som nyttes i studiet.
Studenter kan søke utveksling i løpet av studieforløpet.
Arbeids- og læringsformer
Prosjektarbeid og praksisopplæring er sentrale arbeidsformer. Avdelingen arrangerer seminarer og temadager om samarbeid med foreldre, samarbeid skole og idrett, skolen og nærmiljøet og unges oppvekstmiljø. Det blir lagt vekt på ekskursjoner til alle årstider.
Forholdet mellom teori/praksis
Rammeplanen for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (2003), kap.2.3, s.13 omhandler rammer, organisering og mål for praksisopplæringen. I rammeplanen er det fastsatt at praksis i praksisskoler skal omfatte 12 – 14 uker i løpet av de tre årene utdanningen varer.
Ved avd. for EFL vil fordelingen være slik:
- 1. studieår, 1 uke
- 2. studieår, 6 uker
- 3. studieår, 5 uker
I studieprogrammet vektlegges sammenheng mellom teori og praksis i gjennomføringen av fag og fagemner.
Les mer i praksisplanen: http://www.hit.no/nor/content/view/full/88617
Vurderingsformer
Faglig arbeid har varierte dokumentasjons, og vurderingsformer relatert til fag og fagemnenes egenart. Se under hvert enkelt emne.
I studiet vektlegges sammenheng mellom vurdering for læring og vurdering av læring.
Studiet vektlegger fremdrift i studieforløpet. Alle emner fra 1.studieår må være bestått før oppstart til 3.studieår.
Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.)
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Jon Einar Bergsland <jon.e.bergslandSPAMFILTER@hit.no>,Runar Sørensen <runar.sorensenSPAMFILTER@hit.no>,Geir Grimeland <geir.grimelandSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 31.10.2012