Innledning

Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) ved Høgskolen i Telemark tilbyr undervisning og studier i følgende historiske fag: historie, idéhistorie, examen philosophicum,og examen facultatum.
Studenter til Bachelorgraden i historiske fag har fordypning i historie. Fordypningen utgjør 90 studiepoeng av bachelorstudiet. Den øvrige delen av studiet består av obligatoriske og valgfrie emner som studentene kan velge fra hele IKHs portefølje på bachelornivå.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe: Studiet passer for alle som interesserer seg for de historiske forutsetningene for at dagens samfunn er som de er. Disse forutsetningene kan spores tilbake til ulike samfunn og kulturer, og bachelorstudiet gir mulighet til å se på fortiden fra mange ulike perspektiver og legge vekt på ulike tema og tidsperioder.
Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

Mål for studieprogrammet

a) Mål for studiet: Bachelorstudiet i historiske fag gir innblikk i ulike sider ved det å være menneske, og det stimulerer til kritisk og reflekterende tenkning. Studiet bidrar til forståelse av de ulike sidene ved menneskelig aktivitet, samtidig som du lærer å sette spørsmålstegn ved måter å se verden på. Ved å ta en bachelorgrad i historiske fag får studentene også en forståelse for forholdet mellom ulike fag og deres respektive forutsetninger.
Fordypningsdelen gir innsikt i menneskets kulturelle, sosiale, økonomiske og politiske utvikling gjennom tidene, både i og utenfor Norge. Det gir grunnlag for forståelse av forandring og kontinuitet, sett i lys av kjønn, klasse, nasjonalitet og etnisitet. Gjennom studiet skal studenten utvikle en selvstendig, åpen og spørrende holdning i arbeidet med å finne frem til historiske årsakssammenhenger. Studiet bidrar videre til forståelse av vår samtid i lys av kunnskap om vår fortid.
b) Hva studiet kvalifiserer for: Studiet gir det nødvendige faglige grunnlag for undervisningskompetanse på skoletrinn 8-10 og på videregående skole. Bachelorstudiet i historiske fag sammen med PPU (1-årig pedagogisk studium) gir adjunktutdanning for undervisning i skoleverket. Fordypningen i historie sammen med årsstudium i idéhistorie gir faglig kompetanse for undervisning i programfaget ”Historie og filosofi” på videregående skole.
Studiet gir faglig grunnlag for blant annet arbeid i forlag, informasjonsarbeid, arbeid i media, internasjonalt arbeid, arbeid innen reiseliv.
Studiet kvalifiserer til opptak til masterstudiet i kultur ved IKH og til opptak til masterstudier innen relevante fag ved andre institusjoner i inn- og utland (se egne opptakskrav).

Læringsutbytte

En student med bachelor i historiske fag skal ved sluttført studium ha følgende læringsutbytte, definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
• Oversikt over de sentrale utviklingslinjer i verdenshistorie, europeisk historie, og norsk historie
• Kunnskap om historiske begivenheter og periodiseringen av dem innenfor kronologiske rammer
• Detaljert kunnskap om ett eller flere mer spesifikke historiske temaer
• Kunnskap om og forståelse av metoder som brukes innenfor ulike felter av historiefaget
• Forståelse for historisk forskningsdebatt
Ferdigheter:
• Kunne kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i henhold til historiefagets generelle regler for kritikk
• Kunne kommunisere muntlig om faget ved hjelp av dets aksepterte terminologier og teknikker
• Kunne definere forskingsfelt som er egnet til å bidra til historiografisk kunnskap og debatt
• Kunne analysere historiske data, kilder og litteratur, og trekke selvstendige konklusjoner fra slikt materiale
• Kunne organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.
• Ha kjennskap til og kunne bruke informasjons- og søkeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referanser
Kompetanse:
• Evne til å formidle faglig innhold muntlig og skriftlig både overfor allmennheten og innen faglige sammenhenger
• Evne til å arbeide selvstendig med en gitt problemstilling
• Ha bevissthet om og evnen til å bruke kunnskap, teknikker og perspektiver fra andre fagområder
• Evne til å sette seg inn i nye problemområder og analysere saker fra flere sider
• Ha bevissthet om og respekt for perspektiver som har et annet nasjonalt og kulturelt opphav.
• Ha kritisk bevissthet om relasjonene mellom samtidige begivenheter og prosesser, og fortida.
• Studiet gir det nødvendige faglige grunnlag for undervisning på skoletrinn 8-10 og på videregående skole.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

BA historiske fag med fordjuping i historie, eksempel på samanseting av emne. Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 3501 HIS-1 Verda før 1750 10,00 O 10           3531 HIS-1 Spesialisering verda før 1750 5,00 O 5           3502 HIS-1 Verda etter 1750 10,00 O 10           3532 HIS-1 Spesialisering verda etter 1750 5,00 O 5           3504 HIS-1 Noreg før 1800 10,00 O   10         3505 HIS-1 Noreg etter 1800 10,00 O   10         3534 HIS-1 Spesialisering Noreg etter 1800 5,00 O   5         3533 HIS-1 Spesialisering Noreg før 1800 5,00 O   5         3524 Examen Philosophicum 10,00 O     10       3508 HIS-2 Nordisk historie oversyn 10,00 O     10       3509 HIS-2 Norden 1500-1800: Politisk kultur og sosial kontroll 10,00 O     10       3517 HIS-2 Påbyggingsoppgåve i historie 10,00 V     10 10     3525 Examen Facultatum 10,00 O       10     xxxx Valemne 10,00 V       10     2671 Politikerskolen 10,00 O     5 5     3363N Fra antikken til 1600-tallet 15,00 O         15   3364N Opplysningstiden 15,00 O         15 15 3365N Romantikken 15,00 O         15 15 3366N Moderniteten 15,00 O           15 Sum: 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet betår av en fordypning (90 studiepoeng) i historie samt valgfrie emner:
(1) Emner i historie: årsstudium i historie (60 stp.) og påbyggingsemner i historie (20 stp.)
(2) Examen philosophicum (10 stp.) og examen facultatum (10 stp.)
(3) Obligatoriske og valgfrie emner (80 stp.) innen et eller flere andre fag, for eksempel engelsk litteratur og språk, norsk litteratur og språk, spansk og latinamerikansk språk og kultur, idéhistorie eller innen et ikke-humanistisk fag

Internasjonalisering

Høgskolen i Telemark har nært samarbeid og utvekslingsavtaler med utenlandske universiteter og høgskoler, fortrinnsvis i Nord-Amerika og Europa. Studenter kan, i samråd med studieveileder og faglærere, ta ett semester eller studieår i utlandet ved utvalgte institusjoner og få sine studier innpasset i bachelorstudiet i historiske fag.
Aktuelle institusjoner i Nord-Amerika er: University of Alberta – Augustana Faculty (Canada), Luther College (Iowa, USA), Augustana College (South Dakota, USA), Franklin College (Indiana, USA), Pacific Lutheran University (Washington, USA).

Studieopphold ved institusjoner i Norden og andre land i Europa kan arrangeres i regi av NORDPLUS (Norden) og ERASMUS (Europa). Aktuelle institusjoner er: Aarhus Universitet (Danmark), Syddansk Universitet (Danmark), Södertörns Högskola (Sverige), University of Gdansk (Polen), Universidad de Alicante (Spania), Universidad de Girona (Spania).
I tillegg tilbyr IKH fag som studenter kan ta i utlandet i regi av Gateway College og Andesstudier.

Arbeids- og læringsformer

Arbeids- og undervisningsformer varierer fra emne til emne. Undervisning kan ha form av forelesninger, ekskursjoner eller seminarer der studentene presenterer egen bearbeidelse av fagstoff. Studentene leverer skriftlige arbeider i form av prøver og/eller innleverte arbeider. Se for øvrig omtale for hvert enkelt emne.

Forholdet mellom teori/praksis

Studier i historiske fag er av teoretisk karakter. Samtidig blir det vektlagt at teori skal anvendes på og vurderes i lys av praksis, enten det dreier seg om erfaringer i hverdagslivet eller forskning og annen vitenskapelig virksomhet.
Historiske fag legger vekt på å klarlegge utviklingsforløp og innflytelser, vise alternative valg og kontrastere samfunn og kulturer med hverandre. Historiske fag gir derfor kompetanse til å fungere i et stadig mer komplekst og flerkulturelt samfunn, til å se hvor og hvordan endring er mulig og til å kommunisere på tvers av kulturgrenser. De setter en i stand til å forstå og bedømme påvirkninger en selv er utsatt for. De gir også praktisk trening i å skjelne mellom pålitelig og upålitelig informasjon, noe mennesker i det moderne samfunn har et løpende behov for.

Vurderingsformer

Gjennom studiet blir studentene prøvd på ulike måter, blant annet ved skoleeksamen, skriftlige innleveringer og muntlig prøve. De ulike vurderingsformer skal kartlegge omfanget av kunnskap, forståelse og ferdigheter som studenten har tilegnet seg gjennom studiet (jf. læringsutbytte). Se for øvrig omtale for hvert enkelt emne.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.