Innledning

Kulturelt mangfold, økende globalisering, nye familiemønstre og mediepåvirkning er eksempler på forhold som preger dagens oppvekst. Barn og unge må orientere seg i et samfunn med mangetydige og til dels motsetningsfylte forventninger. Dette kan utgjøre en risiko og skape grunnlag for sårbarhet og marginalisering. Samtidig byr dagens flerkulturelle samfunn på nye muligheter for inkludering og sosial deltakelse. I profesjonelt arbeid med barn og unge er det nødvendig å ha kunnskap om samfunnsforhold, samt relasjonelle og individuelle forhold som kan utgjøre risiko- og beskyttelsesfaktorer. Videre er det nødvendig med innsikt i hvordan forebyggende arbeid kan fremme deltakelse og hindre sosial eksklusjon. Verdens helseorganisasjon og nasjonale myndigheter i Norge og i en rekke andre land har de senere årene fokusert sterkt på utsatte grupper og pekt på behovet for å forebygge helseproblemer og sosiale problemer hos barn og unge og deres familier. En vesentlig grunn til dette er at tiltak som settes inn i tidlige livsfaser, vil kunne ha en langvarig effekt og øke livskvaliteten for den enkelte. I et samfunn med endrede oppvekstbetingelser, inngår derfor forebyggende arbeid innenfor ulike sektorer som et satsingsområde. Dette gjør forebygging til et gjennomgående tema i studiet.

Studiet dekker både sosialfaglige og helsefaglige problemstillinger og henter kunnskapstilfanget fra ulike perspektiver og fagtradisjoner. Det danner grunnlag for utvikling av en tverrfaglig forståelse av kompleksiteten i dagens oppvekst.

Studieplanen for Master i Forebyggende arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av:

• Lov om universiteter og høgskoler nr. 15 av 1. april 2005 med forskrifter
• Forskrift til opptak og rangering til videreutdanning og høgere grads studier ved Høgskolen i Telemark, av 15.12.2005 nr.1650
• Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.2005, sist endret 16.06.09
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2014, fastsatt av styret 25.11.2010
• Kvalitetshåndbok for utdanningsvirksomheten ved Høgskolen i Telemark, fastsatt av styret 28.06.2006
• Studieplan for master i Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, akkreditert av NOKUT, september 2006
• Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning av 20.03.2009
• NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet (Befringutvalget)
• Meld. St. nr. 13, 2011-2012 (2012). Utdanning for velferd. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Studieplanen er å forstå som studentenes kontrakt med studiestedet. Den inneholder informasjon om målgruppe, opptakskrav, læringsutbytte, innhold og organisering. Studieplanen redegjør også for studiets arbeids- og vurderingsformer. Med basis i studieplanens emnebeskrivelser utarbeides det i tillegg emneplaner som er en utdyping og operasjonalisering av studieplanen.

Godkjent av Dekan Ramona Lorentsen

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe
Den primære målgruppen for mastergradsstudiet er personer med minimum treårig bachelor/grunnutdanning innen helse- og sosialfaglige profesjoner. Barnehagelærere og lærere eller personer med annen relevant fagbakgrunn er også aktuelle søkere til studiet.

Opptakskrav
Opptakskravet til studiet er fullført bachelorutdanning eller annen utdanning på tilsvarende nivå innen helse- og sosialfag, eller andre relevante fagområder (jfr.målgruppe). Studenter må ha oppnådd en gjennomsnittskarakter på C eller bedre (eller bedre enn 2,7) for å komme i betraktning for opptak. Det er nødvendig med gode norskkunnskaper.

Søkere som har gjennomført ett eller flere emner som inngår i en annen masterutdanning eller videreutdanning på masternivå innenfor studiets tematikk, kan søke om å få godkjent dette/disse som en del av master i Forebyggende arbeid med barn og unge. Godkjenning av tidligere gjennomførte emner vil bli vurdert etter søknad og ut fra faglig relevans og nivå.

Mål for studieprogrammet

Studiet gir en kompetanse som kvalifiserer for arbeid innenfor offentlig, privat og frivillig sektor, og det kan også danne et relevant kunnskapsgrunnlag innenfor områder som undervisning, plan-, utrednings- og endringsarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Gradsbetegnelse

Fullført studium gir graden:

Master i Forebyggende arbeid med barn og unge.

Læringsutbytte

Studiets læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innebærer at studentene ved studiets slutt:

• Har avansert teoretisk og empirisk kunnskap om risiko og beskyttelse knyttet til barn og unges oppvekst, psykisk helsearbeid og kultur
• Har inngående kunnskap om forebyggende arbeid rettet mot barn og unge
• Har kunnskap om vitenskapsteori, relevante forskningsmetoder og forskningsetikk
• Kan anvende fagkunnskap til å belyse og drøfte relevante problemstillinger knyttet til barn og unges oppvekst
• Kan analysere og drøfte mangfold som en del av moderne oppvekst
• Kan analysere og drøfte ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer og se dem i sammenheng med forebyggende arbeid
• Kan vise selvstendighet i arbeid med nye faglige problemstillinger knyttet til moderne oppvekst
• Kan formidle fagstoff både skriftlig og muntlig, legge frem faglig argumentasjon og delta i fagdebatt om sentrale problemstillinger innenfor studiets tematikk
• Kan anvende kunnskap innenfor vitenskapsteori og metode til å planlegge og gjennomføre et selvstendig masteravhandlingsarbeid i tråd med sentrale vitenskapsteoretiske og forskningsetiske krav

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 981-E1 Oppvekst, risiko og mangfold 20,00 O 20       981-E2 Psykisk helsearbeid med barn og unge 10,00 O 10       981-E3 Oppvekst og kulturanalyse 20,00 O   20     981-E4 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 25,00 O   10 15   981-E5 Masteravhandling 45,00 O     15 30 Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er et heltidsstudium og har et omfang på 120 studiepoeng. Det består av fem emner. Studenter som ønsker det, kan søke om å ta emne 5, masteravhandling, på deltid og bruke inntil 2 år på arbeidet med avhandlingen.

Figur 1. Oversikt over emnene i Master i Forebyggende arbeid med barn og unge:

EMNE	SEMESTER	STUDIEPOENG
1. Oppvekst, risiko og mangfold	1.	20
2. Psykisk helsearbeid med barn og unge	1.	10
3. Oppvekst og kulturanalyse	2.	20
4. Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk	2. og 3.	25
5. Masteravhandling	3. og 4 (evt. 3-6. på deltid)	45

Pensum

Det er et obligatorisk pensum til hvert emne. I arbeidsoppgavene og vurderingsoppgaven til hvert emne skal hovedvekten ligge på pensumlitteratur. Pensum består av nasjonal og internasjonal fag- og forskningslitteratur. Til hvert studiepoeng er det beregnet inntil 100 sider obligatorisk pensum.

Internasjonalisering

På masterstudiet Forebyggende arbeid med barn og unge kan det legges til rette for studentmobilitet med institusjoner hvor vi har utvekslingsavtaler. Det betyr at det vil være mulig for studenter å ta deler av studiet ved et lærested internasjonalt under forutsetning av at valgte emner er relevante for masterutdanningen og blir forhåndsgodkjent av studieprogramansvarlig for studiet. Det kan gis anledning til å studere inntil ett semester ved et lærested internasjonalt som tilbyr tilsvarende masterutdanning, og studenter kan dra på feltarbeid internasjonalt i forbindelse med datainnsamling til masteravhandlingen.

Arbeids- og læringsformer

Mastergradstudiet vektlegger selvstendighet og medinnflytelse. Følgende lærings- og arbeidsformer inngår i studiet: Forelesninger, seminarer, studentstyrt kollokeviearbeid, prosessorientert skriftlig arbeid individuelt og i gruppe, samt selvstudium. Dialog og diskusjoner vil bli vektlagt i undervisningen. En slik tilnærming inngår som et sentralt element i forskningsbasert undervisning, og bidrar til utvikling av kunnskap, refleksjon, kritisk tenkning og analytiske ferdigheter. Det legges også vekt på at studentene skal få skrivetrening og respons på skriftlige arbeider underveis i studiet. En slik prosessorientert tilnærming er sentral også som forberedelse til å skrive masteravhandlingen. Studentene får og er forpliktet til å inngå i veiledning i gruppe i arbeidet med å utvikle masteravhandlingsskissen. Studenten får og er også forpliktet til å delta i veiledning i arbeid med masteravhandlingen.

Studentene skal i alle emnene etablere kollokviegrupper som skal fungere som et faglig samarbeidsforum. Med utgangspunkt i disse gruppene legges det opp til ulike oppgaver som f.eks. muntlige presentasjoner med respons, diskusjoner og skriftlige arbeidsoppgaver.Dette arbeidet skal sikre faglig fordypning, faglig refleksjon på tvers av fag og profesjon, bearbeiding og integrering av ulike typer kunnskap og faglig og personlig vekst.

Studentene trekkes aktivt inn i evaluering av studiet. Alle enkeltemner evalueres. Hensikten med jevnlig evaluering er å utvikle studiekvaliteten. En slik arbeidsform stiller krav både til studenter og studiested om oppfølging og involvering.

Det er obligatorisk deltakelse på oppstartsuka første studieår, samt på alle seminarer i emne 1 - 4. Studiet inneholder ulike skriftlige og muntlige arbeidsoppgaver. Disse er obligatoriske. For at studentene skal kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emne, stilles det krav om at alle obligatoriske oppgaver skal være godkjent, og at studentene har minst 75% deltakelse på alle seminarene.

Studentene anbefales å følge alle forelesningene, men de er ikke obligatoriske.

Vurderingsformer

Oversikt over vurderingsformer i mastergradens emner:

Figur 2: Vurderingsordninger

EMNE	VURDERINGSORDNING	VURDERINGSFROM
1. Oppvekst,risiko og mangfold	Individuell besvarelse – en uke. 4000-4500 ord*	Gradert karakter A-F
2. Psykisk helsearbeid med barn og unge	5 timers individuell prøve under tilsyn, uten hjelpemidler	Gradert karakter A-F
3. Oppvekst og kulturanalyse	Individuell besvarelse – en uke. 4000-4500 ord*	Gradert karakter A-F
4. Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk	Masteravhandlingsskisse Individuell oppgave i statistikk Individuell besvarelse – en uke. 4000-4500 ord*	Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Gradert karakter A-F
5. Masteravhandling	Masteravhandling og muntlig høring. Omfang på avhandlingen: 80-100 sider. Hvis to skriver sammen, 130-150 sider *	Samlet gradert karakter A-F på masteravhandling og muntlig høring

* (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg)

Hvert emne avsluttes med en selvstendig vurdering i form av en emnekarakter på skalaen A-F.

En fullført master gir vitnemål med 4 separate emnekarakterer og 1 karakter for masteravhandlingen.

Krav som må være oppfylt for at studenten kan fortsette i studiet:

En forutsetning for å starte opp med emne 5, mastergradsavhandlingen, er at alle obligatoriske vurderinger fra emne 1 - 4 er bestått. Det må også inngås en veiledningsavtale før emne 5, kan påbegynnes.

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark åpner for 3 forsøk på hver emnekarakter i løpet av studiet. Som hovedregel arrangeres det i dette studiet i emne 1 - 4 to muligheter for avvikling i studieåret. Et tredje forsøk gjennomføres med nytt kull året etter. I emne 5, Masteravhandlingen, kan en avhandling som er vurdert til ikke bestått, bearbeides og leveres til ny vurdering én gang. Det gis ikke anledning til å forbedre en avhandling som er vurdert til bestått.

Form på vurderinger på nytt forsøk fremkommer i eksamensplan som finnes på høgskolens hjemmeside.

Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Figur 3: Karakterskala

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet
B	Meget god	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.