Innledning

Grunnskolelærerutdanningen 1-7 trinn er en utdanning som passer for deg som vil være med å gi elevene en god start på skoletiden allerede fra første skoledag. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kjennetegnes ved at det i tillegg til teoretisk kunnskap også stilles krav til praktiske ferdigheter. Både teori, praksisopplæring og fagdidaktikk, er i hvert emnefag rettet inn mot de utfordringer som kjennetegner de ulike trinnene fra 1. til 7. trinn i grunnskolen. I løpet av de fire studieårene vil du få til sammen 100 dagers praksis med veiledning. Utdanningen legger vekt på faglig bredde, samtidig som den går i dybden på hvordan barn og unge utvikler grunnleggende ferdigheter. Det legges også vekt på å utvikle kunnskap hos studentene i et tett samspill mellom faglærere, studenter og praksisskolene.

Obligatoriske fag er:

• Pedagogikk og elevkunnskap 60 stp
• Norsk30 stp
• Matematikk 30 stp

Studiets innhold og oppbygging er fastsatt i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn. Studiet består av obligatoriske og valgfrie emner.

Politiattest skal framlegges ved studiestart. Taushetserklæringsskjema og egenerklæringsskjema for tuberkulose leveres ekspedisjonen på Høgskolen så raskt som mulig etter studiestart.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 i skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Etter fullført utdanning vil studenten ha undervisningskompetanse for arbeid i grunnskolen 1. til 7. trinn.

Det er også mange med lærerkompetanse som arbeider i yrker med informasjons- og opplæringsvirksomhet. Etter 3.studieår kan du søke opptak til ulike masterstudier avhengig av fagvalg.

Læringsutbytte

Kandidater som har fullført grunnskolelærerutdanning 1.- 7. trinn skal ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytte særskilt for studenter på 1.– 7. trinn:

Kandidaten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.–7. trinn
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn

Felles læringsutbytte for kandidater i begge grunnskolelærerutdanningene:

Kunnskap

Kandidaten:

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

Ferdigheter:

Kandidaten:

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse:

Kandidaten:

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidas skole

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner: Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) PEL 101 Pedagogikk og elevkunnskap - Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15,00 O 7,5 7,5             PEL 102 Pedagogikk og elevkunnskap - Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling 15,00 O     7,5 7,5         PEL 103 Pedagogikk og elevkunnskap - Læreren og fellesskapet 15,00 O         7,5 7,5     PEL 104 Pedagogikk og elevkunnskap - Bacheloroppgave 15,00 O         7,5 7,5     NOR 101B Norsk 1 - Språkutvikling hos barn. Skrive- og leseopplæring 15,00 O 15               NOR 102B Norsk 1 - Munnlege, skriftlege og samansette tekstar 15,00 O   15             MAT 101 Matematikk 101 Nett - tall, geometri og måling 15,00 O     15           MAT 102 Matematikk 102 Nett - algebra, funksjoner, statistikk og sannsynlighet 15,00 O       15         Sum: 0 0 0 0 0 0 0 0 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgfag: Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   ENG 101 Engelsk 1, emne 1: Språklæring og språkferdighet 15,00 V ENG 102 Engelsk 1, emne 2: Engelsk språk, tekst og kultur 1 15,00 V IKT 301 IKT i læring - innføring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 15,00 V IKT 302 IKT i læring - Pedagogisk bruk av IKT 15,00 V K&H 101 Kunst og håndverk 1 - Bilde, grafisk design og visuell kommunikasjon, trinn 1-7 15,00 V K&H 102 Kunst og håndverk 1 - Håndverk, design,skulptur, arkitektur og entreprenørskap, trinn 1-7 15,00 V K&H 103 Kunst og håndverk 2 - Bildearbeid, grafisk design, visuell kommunikasjon, trinn 1-7 15,00 V K&H 104 Kunst og Håndverk 2 - Håndverk, design, skulptur, arkitektur og entreprenørskap, trinn 1-7 15,00 V KRØ 101 Kroppsøving 1 15,00 V KRØ 102 Kroppsøving 1 15,00 V MAT103 Matematikk 103 Nett - tallære og didaktikk 15,00 V MAT104 Matematikk 104 Nett - geometri og funksjoner 15,00 V MUS 101 Musikk 1 - høst 15,00 V MUS 102 Musikk 1 - vår 15,00 V NAT 101 Naturfag 1 - Naturstudier, økologi, zoologi og kjemi 15,00 V NAT 102 Naturfag 1 - Botanikk, kropp og helse, fysikk, verdensrom, geofag og miljø 15,00 V NOR 103 Norsk 2 - Glu 1-7: Didaktisk og historisk fokus på litteratur og språklege emne i nordisk perspektiv 15,00 V NOR 104 Norsk 2 - Glu 1-7: Samansette tekstar og barne- og ungdomslitteratur i eit nordisk perspektiv 15,00 V RLE 101 Religion, livssyn og etikk 1 - vestlige religioner, etikk og filosofi 15,00 V RLE 102 Religion, livssyn og etikk 1 - østlige religioner, kristendom, etikk og menneskesyn 15,00 V SAM 101 Samfunnsfag 1 - Hjemsted og Norge, trinn 1-7 15,00 V SAM 102 Samfunnsfag 1 - Ut i verden, trinn 1-7 15,00 V SPES 305 Spesialpedagogikk med vekt på språk- og kommunikasjon 15,00 V SPES 307 Spesialpedagogikk med vekt på lese- og skrivevansker 15,00 V 30DRA1 Drama og teater i skolen 1 30,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. har et omfang på 240 stp. Obligatoriske fag er Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) 60 stp. I tillegg er Matematikk 30 stp. og Norsk 30 stp obligatoriske fag.

Tabellen viser studiets oppbygging inneværende studieår.

Studiemodell 1.-7. trinn
1. år	Norsk 30 stp	Pedagogikk og elevkunnskap, 15 stp	Samfunnsfag, 15 stp eller Kunst og håndverk, (K&H) 15 stp.	Praksis 6 uker
2. år	Matematikk 30 stp	Pedagogikk og elevkunnskap, 15 stp	Samfunnsfag, 15 stp eller Kunst og håndverk, (K&H) 15 stp.	Praksis 6 uker
3. år	Valgfag 30 stp	Pedagogikk og elevkunnskap, 30 stp		Praksis 6 uker
4. år	Valgfag 30/60 stp			Praksis 2 uker

I løpet av studieprogrammet må du velge et undervisningsfag der du til sammen tar 60 stp. I andre- og tredje år velges et undervisningsfag på 30 stp. I fjerde år velges enten to undervisningsfag på 30 stp eller et på 60 stp, eller et undervisningsfag på 30 stp og et skolerelevant fag på 30 stp.

Hvilke valgfag som blir tilbudt vil variere de ulike studieårene. Fag som kan velges offentliggjøres i slutten av høstsemesteret året før.

Publiserte emneplaner for valgfag er gjeldende for inneværende år og veiledende for valgfag som ligger frem i tid. Gjeldende emneplaner for valgfaget vil finnes i sist reviderte studie- og emneplan (dvs. studieplan med oppstart det aktuelle året man tar valgfaget).

Internasjonalisering

Kandidaten kan ta 30 stp ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge i 6.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Se høgskolens hjemmesider, www.hit.no Kandidaten kan få stipend fra 1 måned til ett år. For å kunne reise ut må kandidaten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Arbeids- og læringsformer

Gjennom studieprogrammet skal studenten tilegne seg både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kreves for utøve kunsten å legge til rette for og lede elevenes læring. Læreres undervisningskompetanse er sammensatt og omfatter faglig kunnskap, pedagogisk kunnskap og fagdidatisk kunnskap.

For å sikre at studenten både får kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å sikre en god profesjonell utvikling, er både en teoretisk- og praksisopplæring en integrert del av arbeids- og læringsformene i studieprogrammet. All undervisning skal gi faglige og didaktiske kunnskaper. Læringsformene skifter mellom blant annet forelesning, seminar, gruppearbeid, ekskursjoner, prosjekter, praktiske øvelser og individuell-/gruppeveiledning på studiested, på nett og arbeid i praksisskolene.

Det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs, samlinger og praksis. Dette blir beskrevet i Utfyllende regler for studier og eksamen ved EFL, emneomtaler og/eller i semesterplanene. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Veiledning
Studentene får oppfølging av en kontaktlærer som møter studentgruppa jevnlig de første studieårene. I tillegg har studentene har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag, bacheloroppgaven og studiet som helhet.

Studentmedvirkning
Studentene skal gjennom klassemøter, fagutvalg og i studentorganer bidra til å fornye, endre og forbedre studiet og sin egen studiesituasjon. Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Forholdet mellom teori og praksis er integrert i alle fag i utdanningen.

Tema for praksisopplæringen tilsvarer hovedtemaer for hvert studieår i pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

Studieår	Tema for praksisopplæringen
1. studieår	Lærerrollen, lærerarbeidet og det didaktiske møtet mellom elev, lærer.
2. studieår	Eleven og elevmangfoldet
3.& 4. studieår	Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen.

Alle grunnskolelærerstudenter skal ha 100 dagers veiledet praksis i grunnskolen. Minimum 60 dager i løpet av de to første studieårene og minimum 40 dager i løpet av de to siste studieårene. Studentene må ha gjennomført og bestått praksis for å kunne få godkjent lærerutdanningen.

Praksisopplæringa skjer under veiledning av praksislærere ved praksisskolene og skal gradvis gi innføring i ulike sider ved læreryrket og gir grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Vurderingsformer

I løpet av studiet vil studenten vurderes med ulike underveis- og sluttvurderinger i form av obligatoriske arbeidskrav og eksamener. Antall og form på arbeidskrav og eksamener vil variere og beskrives i det enkelte fagets emneplaner.

Vurdering skjer både i praksisskolene og gjennom teoretisk og praktisk faglig arbeid. Det faglig arbeidet har varierte dokumentasjonsformer både individuelt og i gruppe. Disse kan være: Digitale arbeidsmappe, muntlig fremføring, dramatisering, demonstrasjon, utstilling eller praksisvurdering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere kunnskap. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at kandidaten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått i hvert av de fire studieårene. Gjeldende praksishåndbok for GLU spesifiserer innhold og gjennomføring av praksiopplæringen.

I sluttvurderingen i obligatoriske og valgfrie emner/fag gis det graderte karakterer. Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A	fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B	meget god	Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C	god	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D	nokså god	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E	tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F	ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Skikkethet

Departementet har med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4 – 10 sjette ledd, fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2006.) Ved begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jfr. skikketshetsforskrift for høyere utdanning.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.