Målgruppe og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Kandidatstudiet er eit 2-årig studium i kulturarbeid som tilsvarar dei første to åra av 3-årig bachelorstudium. Det er og avgrensa eksternt opptak til 1-årig påbyggingsstudium i kulturarbeid (svarar til det siste året av 3-årig studium).

Studiet i kulturarbeid rettar seg mot arbeid i kulturformidlingsinstitusjonar (t.d. museum, kulturhus, festivalar), prosjektretta verksemd og friviljuge organisasjonar, samt arbeid i offentleg kulturadministrasjon på kommune- og fylkesplan.

Mål for studieprogrammet

Målet er å kvalifisere for arbeid i det offentlege og private kulturfeltet. Studenten skal utvikle ei heilskapleg forståing for kulturlivet, endringsprosessar og tendensar samt vilkår for kulturen i samfunnet. Studiet legg stor vekt på å sjå kulturlivet i eit analytisk perspektiv.
Studenten skal i løpet av studiet utvikle evnei til å diskutere, analysere og reflektere. Studiet skal og utvikle studentens kompetanse som iscenesettar og formidlar. Dette krev kunnskap både om det som skal formidlast og om målgruppa for formidlinga.

Videre studiemuligheter

Studiet kan passe saman med anna høgre utdanning, anten med sikte på å styrke kompetansen for dei nemnde arbeidsområda eller med sikte på yrke innanfor tilgrensande arbeidsområde (t.d. undervisning, bibliotekarbeid, journalistikk og informasjon/formidling). Studiet kan inngå i ein bachelorgrad saman med eit relevant årsstudium.

Kulturstudiet er del av Norplusnettverket som tilbyr kulturutdanning i Århus og Odense, i Danmark , i Ørebro og Södertälje i Sverige og i Åbo og Helsinki i Finland, samt Reykjavik på Island.
Kulturstudiet har samarbeidsavtale med Franklin College, USA der bachelorstudentane kan velje inntil eitt års studium i anten drama/teater, journalistikk eller leiing. Dette kan innpassast i bachelorgraden.
Kulturstudiet ved HiT er som det einaste i landet tilknytt det europeiske nettverket av kulturprodusent-utdanningar, ENCATC.  For dei som vel treårig løp, kan inntil 4 studentar på 3. året ta del i eit 2 vekers prosjekt, Synaxis Baltica - Student Culture Management kvart år.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er tverrfagleg. Det er sett saman av humanistiske og samfunnsvitskaplege fag. Gjennom val av fordjupingsemne på andre året kan studenten profilere sitt eige studieløp. .
Fyrste året tar føre seg emne innan kunst- og kulturhistorie, kulturpolitikk og kulturanalyse. I emnet Kreativitet og kommunikasjon arbeider ein med utvikling av personleg uttrykksevne. Alle emna er obligatoriske.
Andre året bygger vidare på kulturanalyse som saman med medieanalyse er obligatoriske emne. På dette trinnet vel studentane to av i alt fem fordjupingsemne. Undervisninga her kan bli organisert i bolkar.

Det kan bli arrangert studieturar på alle årstrinna. I innføingsveka fyrste året blir det laga ein fagtur i regionen.. Det blir også arrangert fagturar i tilknyting til dei obligatoriske emna.
Andre året blir det arrangert studietur til i Norden. Studentane saman med dei fagleg tilsette, har ansvar for planlegging og gjennomføring.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga har form av forelesingar, seminar, prosjektarbeid, gruppearbeid, fagturar og praksis. I nokre emne kan undervisninga bli organisert i intensivperiodar. Ein nyttar og kommunikasjon via intranett som supplement til ordinære undervisningsformer. I einskilde emne inngår det praktiske kurs, t.d. utstillingskurs.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er eit teoretisk studium, men det er lagt inn ei vekes praksis i 1.året. Kvart år blir det arrangert seminar (normalt ein til tre dagar) om faglege eller kulturpolitiske emne. Slike seminar kan skipast til i samarbeid med organisasjonar eller institusjonar utanfor høgskolen.

Vurderingsformer

I hovuddelen av studiet nyttar ein individuell skriftleg eksamen med bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått.
I einskilde emne kan ein òg nytte andre vurderingsformer:
Vurdering gjennom større skriftlege arbeid og ved munnleg prøve; individuelt eller i gruppe med stått/ikkje stått eller graderte karakterar (seminaroppgåve, prosjektrapport).
Heimeeksamen over ei veke (individuelt eller i gruppe). Graderte karakterar.
Arbeidskrav knytt til undervisninga, t.d. rapportskriving frå fagturar, stutte utgreiingar, framlegging av stoff. 
Alle deleksamenar og obligatoriske oppgåver må vere stått for å få stått i heile emnet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.