Målgruppe og opptakskrav

I tillegg til generell studiekompetanse kreves ett års utdanning i formgivingsfag fra videregående opplæring, folkehøgskole eller tilsvarende.

Det skal leveres politiattest ved studiestart.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen for treårig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan for 3-årig faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03. Fagplanen er et forpliktende dokument som lærere og studenter sammen skal utvikle et godt faglærerstudium på grunnlag av.

Faglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid med formgiving, kunst og håndverk i grunnskole og videregående skole, i folkehøgskole og kulturskole, og for arbeid innenfor voksenopplæring, formidling ved kunst- og kulturinstitusjoner og verkstedvirksomhet.

Å være faglærerstudent i formgiving, kunst og håndverk gir utfordringer faglig og personlig. Studiet setter fokus på egenutvikling innenfor et bredt spekter av uttrykksformer og materialområder, og forbereder for yrket som lærer i kunst og håndverk og formgivingsfag. Egen faglig utvikling er en forutsetning for å bli en god lærer. Derfor er praktisk skapende arbeid studiets kjerneområde. Det kreves også et reflektert forhold til egen og andres utøvende virksomhet og til formidling av kunst og formkultur. For å være en god formidler og lede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer er det viktig med en reflektert holdning til og kunnskap om både faget og lærerrollen. Å ta faglærerutdanning på Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) innebærer å ta et høgskolestudium der interesse for og engasjement i aktuell debatt og teori om kultur, estetikk og pedagogikk setter egen skapende virksomhet inn i en sammenheng.

Faglærerutdanningen på Notodden gir både faglig bredde og fordypning. Som ett av de to studiestedene i landet som gir denne faglærerutdanningen har EFL satset på et bredt spekter av valgmuligheter i det siste fordypningsåret i studiet. Avdelingen er alene om flere av disse fordypningsstudiene i Norge.

Faglæreren i formgiving, kunst og håndverk har en betydelig oppgave i skoleverket og det frivillige kulturlivet i forhold til å fremme estetiske kvaliteter og inspirere barn og ungdom til å bruke og utvikle sine skapende evner. Studiet vil gi et grunnlag for å utvikle både fagstolthet og yrkesidentitet.

Profesjonsutdanning

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er en profesjonsutdanning der studentens arbeid gjennom hele studiet retter seg inn mot yrket som lærer. Derfor består studiet av en kombinasjon av fag- og fagdidaktiske studier, pedagogisk teori og praksis, veiledet arbeid i praksisskole, og tverrfaglige emner og tema som delvis går på tvers av, delvis er uavhengig av enkeltfag, men viktige for yrkesutdanningen. Det som sikrer profesjonsutdanningen for faglæreren er følgende:

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barn og unges utvikling og læring, lærerrollen og skolen i et kultur- og samfunnsperspektiv. Faget skal gi hjelp til å planlegge, lede og legge til rette for god undervisning og sosial utvikling, personlig vekst og virke i samfunnet for den enkelte elev. Faget dekker den generelle didaktikken og er både i innhold og arbeidsmåter innrettet mot arbeid i skolen.

I fagstudiene skal studentene dyktiggjøre seg for undervisningsoppgavene. Solid fagkunnskap og egenferdighet er en forutsetning for å kunne gi god undervisning. En lærer må i tillegg til dette også ha evne til å sette faglige kunnskaper inn i en undervisningssammenheng.

Fagdidaktikk skal  inngå i alle fag. Fagdidaktikkens oppgave er å bygge bro mellom håndverksfag, kunst- og vitenskapsfag og skolefaget. I fagdidaktikken drøftes fagets egenart og historie, innhold, arbeidsmåter og metoder, og studentene skal kunne vurdere hva som er verdifullt i planer og undervisning.

Praksisopplæringen omfatter 14 uker. Det foreligger en egen plan for denne delen av undervisningen. Studenter, øvingslærere og høgskolens lærere har et felles ansvar for å legge til rette for hensiktsmessig samhandling mellom praksisopplæring og annen undervisning.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 15KFK Kunst og formkultur 15,00 O   10   5 30PD890N Pedagogikk 30,00 O   15   15 GRUNSF35 Grunnstudium 1. år 35,00 O   35     GRUNSF40 Grunnstudium 2. år 40,00 O       40 Sum: 0 60 0 60 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 3. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   60DESTEK Design og teknologi 60,00 V 60METALL Metall - formgiving 60,00 V 60TRE Tre formgiving 60,00 V LEIRE Leire/keramikk - bruksform og skulptur 20 vt 60,00 V TEGN2 Tegning og bildekommunikasjon, 20 vt 60,00 V TEKST Tekstil- formgiving, 20 vt 60,00 V FKUN1 Folkekunst, 1. årsenhet 60,00 V IKTBILDE Digital bildebehandling og visuell kommunikasjon 60,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er treårig. Det vil si at normert studietid er tre år for et heltidsstudium. Omfanget av de ulike studieenhetene er beskrevet ved studiepoeng (stp). 60 studiepoeng defineres som omfanget av ett års fulltids studium, og faglærerutdanningen utgjør dermed 180 studiepoeng.

Gjennomført studium gir bachelorgrad, og er grunnlag for opptak til toårig mastergradsstudium etter gjeldende opptaks­kriterier. Mastergradsstudium i Formgiving, kunst og håndverk gis ved Institutt for forming og formgiving, Notodden ved HiT.

Studiet gir studentene mulighet for å profilere utdanningen ut fra faglige interesser og ut fra det skoleslaget de ønsker å arbeide i.

Utdanningen består av:

Obligatoriske fag

• Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk                75 stp
• Kunst og formkultur                                                             15 stp
• Pedagogikk                                                                          30 stp

 

I den obligatoriske delen av studiet inngår fagdidaktikk med 15 stp. Fagdidaktikken er knyttet både til grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk og til studieenheten kunst og formkultur. Fagfeltet IKT har et omfang i grunnstudiet på 15 stp, og inngår i studiet både som redskapsfag og som eget estetisk uttrykksområde i form av digitale bilder. I den obligatoriske delen inngår også utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet.

Valgbare fag

Tredje studieår velger den enkelte student sitt 60 stp fordypningsstudium. Ved valg av fordypningsstudium profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Avdelingen vil hvert år måtte ta stilling til hvilke fordypningsfag som kan tilbys.

Fordypningsåret gir anledning til stor grad av selvstendig utforskende arbeid i materialer og virkemidler og teoretiske innfallsvinkler gjennom eget faglig utviklingsarbeid. For studieåret 2005/2006 er studietilbudet følgende:

Design og teknologi	60 stp
Digital bildebehandling og visuell kommunikasjon	60 stp
Leire/keramikk	60 stp
Metall – formgiving	60 stp
Tegning og bildekommunikasjon	60 stp
Tekstil  – formgiving	60 stp
Tre – formgiving	60 stp

Praksis inngår i alle tre studieårene, og er ikke studiepoengfestet.

Studiemodell for 3-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk:

 

Studieår	Fag
F3	Formgiving, Kunst og håndverk   (60 stp) Fagdidaktikk  (15 stp) FoU-prosjekt  (20 stp)			Praksis
F2	Pedagogikk 15stp	Formgiving, kunst og håndverk(40stp) Fagdidaktikk Utviklingsarbeid – fordypning	Kunst og formkultur 5 stp	Praksis
F1	Pedagogikk 15stp	Formgiving, Kunst og håndverk (35stp)   Fagdidaktikk	Kunst og formkultur 10 stp	Praksis

 

Tverrfaglig undervisning og undervisning på tvers av studieveier

Noe av lærestoffet som er knyttet til flere ulike fag i faglærerutdanningen blir tatt opp i tverrfaglig undervisning knyttet til årstrinn. Deler av dette lærestoffet er felles for flere studentgrupper som arbeider med formgiving, kunst og håndverk og andre estetiske fag ved EFL. Undervisningen blir derfor gitt som fellesundervisning i oppsatte forelesningsrekker i det treårige studieløpet. Emneområdene for slik felles undervisning er:

• estetiske læreprosesser
• kulturforståelse
• flerfaglighet og tverrfaglighet
• dokumentasjon
• FoU-arbeid

Mye av dette fagstoffet er inne som naturlige deler av fagene i faglærerutdanningen, og forelesningene følges derfor opp innefor rammen av fagundervisning og praksis. Litteratur for denne undervisningen på tvers innarbeides i de enkelte fagenes litteraturlister, og gis delvis som særskilte lister til det enkelte emne.

Felles profesjonstema som skal inngå i studieløpet kan organiseres innenfor rammen av det enkelte studiefag der dette er naturlig, innenfor praksisopplæring eller som tverrfaglige opplegg i form av temadager (stoppdager).

Profesjonstemaer ved EFL med forslag til hovedansvarlig og organisering:

 

Profesjonstema	Hovedansvar studiefag	Forslag til organisering
Kjønn og skole	Alle	Gjennomgående tema
Tilpasset opplæring	Pedagogikk	Gjennomgående tema
Læreren som leder og samarbeidspartner	Pedagogikk	Gjennomgående tema
Miljø- og ressursforvaltning	Alle	Gjennomgående tema
Barn og unge i krise	Pedagogikk	F1
Førstehjelp	Avdelingsnivå	F1
Rusproblematikk	Alle	F1 (Stoppdag)
Mobbing	Pedagogikk	F1
IKT som hjelpemiddel	Alle	F1/F2
Det flerkulturelle og internasjonale perspektiv	Alle	F1/F2
Samarbeid i nærmiljøet	Alle	F1/F2
Samiske emner	Grunnstudium FKH,	F1/F2
Foreldresamarbeid	Alle	F2 (Stoppdag)
Samarbeid med kunst og kulturinstitusjoner	Grunnstudium FKH	F2
Entreprenørskap	Alle	F3
Seksuelle overgrep mot barn	Alle	F3 (Stoppdag)

 

Utadrettet virksomhet

I en særstilling blant de tverrfaglige temadagene står ”Åpen dør”, Institutt for forming og formgivings årlige utadrettede arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Tema for Åpen dør legges tidlig i studieåret, og studiearbeidet peker fram mot denne offentlige presentasjonen som til vanlig ligger i mars.

Andre former for utadrettet virksomhet der studenter og lærere er involvert som del av studiearbeidet, kan være utstillinger i gallerier eller andre typer lokaler, informasjon om studiene til mulige søkergrupper og annet.  Ved avdelingen arrangeres også Forskningsdagene.

IKT-opplæring

Avdelingen bruker Classfronter som arbeidsredskap og studentene vil få innføringskurs i systemet.

Internasjonalisering

I løpet av studiet blir det gjennomført minst en studietur hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i andre utdanningssystemer enn vårt eget.

Studenten har mulighet til å ta deler av utdanningen ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS, som gir studentene anledning til å studere ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen, fortrinnsvis i andre og tredje studieår. Prinsippet om tid-for-tid gjelder for denne typen utveksling, og studenten får godskrevet det antall studiepoeng som tilsvarer dette.

Det er mulig å ta praksis i utlandet og denne praksis vil fortrinnsvis foregå i 3. året. Se nærmere redegjørelse i praksishåndboken.

Vilkår for fritak/innpassing/tilrettelegging

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Samarbeidspartnere

Institutt for forming og formgiving har samarbeidsavtale med Norsk Form, som gir studenter anledning til å delta i ulike typer prosjekter knyttet til faget og skolen.

Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet Denne gir alle studenter og tilsatte fri adgang til galleriet, med registrering, til alle utstillinger. Dessuten er Telemarksgalleriet en aktuell samarbeidspartner i formidlingsundervisning, praksis og utstillingsarbeid.

Arbeids- og læringsformer

Studenten møter en rekke arbeidsformer som er beskrevet i fagenes ulike planer. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom  profesjonell kunst og formkultur, teoretisk kunnskap, utøvende og skapende ferdigheter og didaktisk refleksjon. Både i skapende arbeid med konkrete materialer, og i det teoretiske og fagdidaktiske studiet er stikkordene utforske, bearbeide og formidle, dekkende for studieaktiviteten.

I arbeidet som lærer er formidling av kunnskap og ferdighet en sentral oppgave. Om dette lykkes er i stor grad avhengig av om læreren selv er på innsiden av sitt fag, og kan skape begeistring, undring og entusiasme hos elevene. For å få det til må læreren møte elevene der de er i sin utviklingsprosess, med de behov, ønsker og ideer, kunnskaper og ferdigheter elevene selv sitter inne med. Faglærerstudenten skal i løpet av sitt studium møte arbeidsformer og lærere som utfordrer dem til dette, både til personlig danningsprosess, didaktisk refleksjon og oppbygging av faglig ferdighet og kunnskap. I faglærerstudiet i formgiving, kunst og håndverk blir studenten derfor utfordret til selv å opparbeide utøvende ferdigheter og kjenne til og ha innsikt i prosesser knyttet til kunstneriske uttrykksformer.

I verkstedene er studiemiljøet bygget på den enkeltes tilstedeværelse, deltakelse og ansvar, slik at et lærerikt fellesskap kan oppstå.

Arbeidsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøve ut faget i skolehverdagen, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever progresjon i studiet.

Arbeidskrav

• det kan bli stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs, studieturer. Dette blir beskrevet i hvert fags planer.
• krav til gjennomføring av praksis vil stå detaljert beskrevet i praksishåndbok for studiet
• i forbindelse med vurdering og eksamen vil fagplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført og godkjent arbeid.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse får konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Klassetilhørighet og studiekvalitet

Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk er organisert slik at alle studenter har tilhørighet til en klasse. Undervisningen i klassen blir ivaretatt av et lærerteam, der en lærer har et særlig klasselederansvar.

For å sikre god studiekvalitet er følgende tiltak aktuelle

• utarbeiding av individuelle utdanningsplaner og individuell veiledning i  forhold til studiet som helhet, det enkelte fag og praksis
• studieevaluering og fagkritisk arbeid gjennom felles planlegging og evaluering i klassen eller på årstrinn
• møter med tillitsvalgte
• ekstern evaluering av studiene hvert tredje år.

Studentmedvirkning

Hver klasse har en tillitsvalgt student med vararepresentant. Disse deltar i avdelingens demokratiske organer. Klassen har også fagutvalg for ulike fag, der 2-3 studenter har ansvar for å følge opp klassens arbeid i samarbeid med faglærerne. Til sammen danner fagutvalgene klassens studieutvalg som samarbeider med lærerteamet. Deltakelse i klassens og studiestedets studentdemokratiske arbeid er både en rettighet og en forpliktelse.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæringen er sentral i utdanningen. Studentene skal få utfordringer og erfaring med å lede og veilede barn og ungdom i faget, og i tema- og prosjektarbeid der kunst og håndverk er sentralt. I samarbeid med øvingslærer, praksisskole og faglærere skal studentene være med på å legge til rette for stimulerende læringsmiljø slik at elever i ulike aldersgrupper og skoleslag kan utvikle ferdigheter, kunnskap, glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer.

Et hovedmål med praksisopplæringen er å gjøre studentene kjent med de utfordringene og kravene som stilles til læreren i ulike yrkessituasjoner med elevene. Praksisopplæringen skal forberede studentene på hele spekteret av arbeidsoppgaver en utdannet faglærer skal beherske. Lærerferdigheter utvikles gjennom fagundervisningen ved høgskolen i nær kontakt med øvingslærer i praksisfeltet, og gjennom refleksjon og samarbeid med medstudenter.

Studentene skal få erfaring med grunnskolens ulike trinn, med vekt på mellom-, og ungdomstrinnet, og med videregående skole eller folkehøgskole. Andre kultur- og utdanningsinstitusjoner der formgiving, kunst og håndverk er sentralt fagområde kan også være aktuelle samarbeidspartnere for praksisopplæring.

Praksisopplæringen foregår på ulike måter. En stor del av kontakten med øvingsundervisningen foregår i sammenhengende praksisuker, der studentene får et helhetlig innblikk i arbeidet i det aktuelle skoleslaget. Dette er viktig for å se mangfoldet i lærerarbeidet, og få egen erfaring med å tilrettelegge og gjennomføre undervisning innenfor en slik ramme. Deler av praksisopplæringen foregår imidlertid som forberedelse til slike perioder, gjennom ukentlig kontakt eller annen type avtalt deltakelse i skolen. Praksisopplæring skal også knyttes til gjennomføring av prosjektarbeid sammen med elever og øvingslærere, og gjennom kontakt med praksisskoler gjennom studieløpet.

Deltakelse i praksisopplæring med forarbeid, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk.

Første studieår, høst:   

1 uke observasjonspraksis, barnetrinnet

5 dagers punktpraksis/bevegelig praksis

Første studieår, vår:    

5 dagers fleksibel praksis som forberedelse til

1 ukes praksis, barnetrinnet

Andre studieår, høst:   

3 ukers praksis med for- og etterarbeid, ungdomstrinnet

Andre studieår, vår:     

3 ukers praksis med for- og etterarbeid, ungdomstrinnet

Integrert med denne perioden et større prosjektarbeid rettet mot praksis, der alle fag i studieåret inngår

Tredje studieår, vår:    

3 ukers praksis med for- og etterarbeid, videregående skole, folkehøgskole eller annen relevant praksis

 

Det foreligger en praksishåndbok, som både er plan for praksis i den treårige faglærerutdanningen og som samtidig gir mer detaljerte opplysninger og føringer for hvordan praksis skal gjennomføres og vurderes. Praksis er veiledet, og gjennomføres i samarbeid med øvingslærer og faglærere i det omfanget planen fastsetter.

Vurderingsformer

Veiledning og vurdering

I arbeid med formgiving, kunst og håndverk foregår det en kontinuerlig veiledning i undervisnings- og læringsprosessene knyttet til den praktisk utøvende og skapende delen av studiet. Handlingsbåren kunnskap overføres ved å se og prøve selv. I det skapende arbeidet studentene gjennomfører er veiledning og tilbakemelding fra lærere og medstudenter viktig for hvilken retning arbeidet tar, for resultatene, og som grunnlag for felles didaktisk refleksjon om denne typen læringsprosesser. Underveis i studiet har studentene rett og plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og i det omfang som fagplanene fastsetter.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk. Studentens estetiske produksjon, dokumentasjon av arbeidsprosesser og evne til visuell presentasjon skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå ved å gi trening i å begrunne, dokumentere og presentere.

Det skal gis både uformell og formell vurdering underveis, og den avsluttende vurderingen skal ivareta studiets utøvende karakter. Den enkelte fagplanen beskriver hvilke vurderingsformer som brukes. Det skal angis kriterier for vurdering. Vurdering av praksisopplæringen er beskrevet i praksishåndboka.

Studenter med særskilte behov ved avsluttende vurdering og/eller skriftelige prøver må passe på å gi melding om dette tidlig i studiet, slik at studiestedet kan imøtekomme dem i forhold til de rettighetene som er nedfelt i eksamensreglementet for høgskolen i Telemark § 10.

Karakterskalaen er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter. Det kan gis karakterene Bestått/Ikke bestått, der Bestått tilsvarer bokstavkarakteren E eller bedre. Alle eksamendeler må ha bestått karakter for at eksamen skal være bestått. Det vises for øvrig til eksamensreglement for Høgskolen i Telemark.

Skikkethetsvurdering

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av departementet 16. august 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 54c nr. 7.

Vitnemål og karakterutskrift

Vitnemål om faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk omfatter alle studieenheter som studenten har fullført, og er påført karakter. Studenter som ikke fullfører hele utdanningen kan få utskrift fra eksamensprotokollen for de studieenhetene de har bestått. Dersom praksis ikke er fullført eller bestått, føres dette på karakterutskriften.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.