Mål for studieprogrammet

Denne fagplanen for fireårig allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Telemark (HiT) konkretiserer hvordan avdeling for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning(EFL) prøver å nå mål i Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03.

Lyrikeren Bertrand Besigye skriver i et dikt fra 2003: ” Vi var tre unge drømmere. Vi hadde infiltrert byens mest velrenomerte kafe. Vi kuppet øyeblikket. Og ropte av full hals: ”Vi er den nye kraften. Vi er den nye pusten!”

Studieprogram allmennlærerutdanning (ALU) er et opplysnings- og identitetsprosjekt med  barn og unge  i sentrum, som  åpner for store gjerninger og gode handlinger. Det inviterer til å bli den nye kraften, den  nye pusten.

Allmennlærerstudenten lærer om fag og av fag. Styrken i faglig arbeid er et kraftig virkemiddel til å møte en krevende praksis. Studenten kan godt drømme om å kuppe øyeblikket, men for å klare det kuppet trengs solid faglig forankring, godt humør og en forståelse for læreryrket som utvikles over tid. Å legge til rette for læring springer ut av den autoriteten studenten kan vinne i kraft av sin personlighet, fagkunnskap  og evne til å begeistre og lede en flerstemmig gruppe unge med grenseløs motivasjon og evner. Studieprogrammet ønsker å gi et grunnlag for å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Allmennlærerutdanningen er en profesjonsutdanning der studentens arbeid skal kvalifisere for læreryrket. Utdanningsprogrammet kombinererer fag og fagdidaktiskeemner, pedagogisk teori  og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. I profesjonsutdanningen ligger dessuten fagovergripende emner av flerfaglig art,  som dels går på tvers av enkeltfag, men samtidig er avhengig av kunnskap i dem. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i profesjonsutdanninga er de fem områdene for dannelse i ALU:  Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet  i praksisskolen.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring, hjelp til å planlegge undervisning og legge til rette for god sosial utvikling og personlig vekst for den enkelte elev. Faget dekker den generelle didaktikken,  innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene dyktiggjøre seg for undervisningsoppgaver. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å kunne gi god undervisning og å legge til rette for hensiktsmessig læring.

Fagdidaktikk inngår i alle fag og  bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag. Fagdidaktikken drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter og vurderer hva som er verdifullt i planer og undervisning.

Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen undervisningsplan. Studenter, øvingslærere og faglærere har et felles ansvar for å legge til rette for hensiktsmessig sammenheng mellom praksisopplæring og annen undervisning.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 30MAT1 Matematikk 1 30,00 O 10 10 10   30NORSK1 Norsk 1 30,00 O 15 15     30PD110 Pedagogikk 30,00 O 5 5 10 10 10GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 10,00 O       10 20KRL Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 20,00 O     10 10 DRA OBL Drama som metode 0,00 O         Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 3. og 4 studieår Disse emnene kan velges, men mange av disse emnene undervises kun på studiested Notodden

Valgemner 3. og 4. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30BIO1 Biologi 1 30,00 V 30BIO2 Biologi 2 30,00 V 30DRA Drama 1 30,00 V 30DRAMA2 Drama 2 30,00 V 30EN1 Engelsk 1 30,00 V 30MUS1 Musikk 1 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30SF1 Samfunnsfag 1 30,00 V 30SF2 Samfunnsfag med vekt på Norge og Europa 2 30,00 V 30UTESKO Uteskole 30,00 V 30IKT1 IKT for lærere 1 30,00 V 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V 30KROPP2 Kroppsøving 2 30,00 V 15MA2F1 Matematikk 2, modul 1, funksjonslære 15,00 V 15MA2F2 Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 V 15MA3F1 Matematikk 3, modul 1, tallære 15,00 V 15MA3F2 Matematikk 3, modul 2, geometri og vektorregning og lineær algebra 15,00 V 30SOS Sosialpedagogikk 30,00 V 30SP Spesialpedagogikk 30,00 V 30SPESP Spesialpedagogikk, videreutdanning 30,00 V 30TVEIL Tverrfaglig veiledning 30,00 V 30KH Kunst og håndverk 30,00 V 30KH2 Kunst og håndverk 2 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

ALU er et fireårig heltidstudium med et omfang på 240 studiepoeng (sp). Av disse er 120 studiepoeng obligatoriske fag og 120 studiepoeng valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 60 studiepoeng dekke grunnskolefag. De obligatoriske faga er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

Valg av fag

I 3ALU og 4ALU velger studentene nye fag som retter utdanninga mot særskilte nivå eller oppgaver i grunnskolen eller fører videre fag fra den obligatoriske delen. I den valgfrie delen skal minst 60 studiepoeng være i obligatoriske fag i grunnskolen, de resterende kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 30 studiepoeng gir stor faglig bredde og er særlig tilpassa småskole- og mellomtrinn. Kombinasjoner av studieenheter med 60 studiepoeng gir et faglig grunnlag for ungdomssteget. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget.

Fag i 3ALU og 4ALU (30 eller 60 sp) 2005/2006:

Biologi	Matematikk
Drama	Musikk
Engelsk	Norsk
Folkekunst	Påbyggingsenheter i pedagogikk
Folkemusikk	Samfunnsfag
Ikt for lærere	Tegning - bilde
Kroppsøving	Teknologi og design
Kunst og håndverk	Uteskole

Igangsetting av de enkelte emnene er hvert år avhengig av søkertallet.

I 3ALU kan det legges inn en utveksling til utlandet av minst 3 måneders varighet. (Se under Internasjonalisering)

I 4ALU kan studenten velge studieenheter som inngår som første år i et Masterstudium viss hun tidligere har valgt studieenheter med tilstrekkelig fordypning. HiT har følgende Masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under utvikling.

Dersom studenten velger faglig fordypning i et emne som til sammen utgjør 80 studiepoeng, oppnås Bachelorgrad etter tre år. Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp.

IKT

Avdelingen bruker Classfronter som arbeidsredskap, og studentene får kurs i dette verktøyet. Hvert trinn har et virtuelt seminarrom i CF der fag og studenter møtes. Dette rommet utfyller undervisning på studiestedet og er en viktig informasjonskanal. Det er en fordel at studenten disponerer bærbar pc med trådløs tilknytning.

Internasjonalisering

Studieprogrammet gir studentene mulighet for å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge, for eksempel 5.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Avtalene dekkes alle fagområder.. Studenten kan du få stipend for å være en periode i utlandet, alt fra 1 måned til ett år. (Europa minst 3 måneder, Norden mer fleksibel). ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at tida i utlandet erstatter undervisning på hjemme-institusjonen. Vanligst er å avlegge eksamen hjemme, men du kan få godkjent kurs med eksamen fra landet du studerer i.

For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Utvekslingsstipend består av en månedlig sum, samt bidrag til reiseugifter. Du kan også søke ekstra lån og stipend fra Lånekassen. Studenter som kommer på utveksling til HiT/EFL får tilbud om innføringskurs i norsk på inntil 50 timer.

Flerfaglige profesjonstemaer

For å ta vare på obligatoriske fler- og tverrfaglige emner i rammeplanen utvikler ALU/EFL profesjonsemner dels i studiefag og studieveg, dels på tvers av fag og studieveg. Slike emner belyses både i praksis,  enkeltfag, og som  flerfaglige opplegg av varierende lengde. Alle fag i lærerutdanninga bidrar til å belyse disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør Efls yrkesprofil.

Gjennomgående profesjonstemaer 1-3ALU:

Didaktikk og fagdidaktikk	Likestilling
Elevvurdering	Læremiddelvurdering
Fagskriving/fou	Tilpassa opplæring
Ikt og læring	Yrkesetikk

Profesjonsemner ved EFL med forslag til hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne	Hovedansvar	Organisering
1ALU
Biblioteket som læringssted	Fag 1ALU/biblioteket	Kurs/temadag 1. semester/Praksis
Drama som metode	Drama	30 t kurs 1ALU
Førstehjelp/livredning	Kroppsøving	Kurs 1ALU
Rus	Avdeling	Temadag 1ALU
Skolen i nærmiljøet/ trafikkopplæring	Pedagogikk	Praksisprosjekt 1ALU
Språk og læring	Fag 1ALU	Flerfaglig prosjekt 1ALU
2ALU
Elevvurdering/elevsamtaler	Flerfaglig/praksisskole	Praksisseminar 2ALU
Flerkulturell skole/samiske emner/internasjonalisering	Avdeling/fag 2ALU	Flerfaglig prosjekt 2ALU
Foreldresamarbeid	Avdeling	Temadag/praksisemne 2ALU
Mobbing	Pedagogikk	Delemne i pedagogikk/forelesing
3ALUBarn i krise	Avdeling	Temadag
Kjønn og skole	Avdeling/flerfaglig	Temadag/praksisprosjekt
Miljø/ressursforvaltning	Samfunnsfag	Forelesing 3ALU
Skoleforvaltning/ opplæringslov	Avdeling/praksisskole	Praksisseminar 3ALU
Yrkesetikk	Flerfaglig	Flerfaglig prosjekt 3ALU

Faga i allmennlærerutdanninga er sammensatt av kunnskap og  ferdigheter som er ulike, og som i sin tur er avhengig av andre fag. Hvert årstrinn organiserer derfor 1-2 flerfaglige tema/ prosjektarbeid på 1 - 2 uker der alle fag på trinnet bidrar. Arbeidet skal ha en egna form for dokumentasjon som evalueres med en muntlig framføring for medstudenter. De flerfaglige emnene velges fra:

Flerfaglig temaarbeid 1ALU:

• Språk og læring
• ”Lysten og hemmeligheten” - på faglig eventyr

Flerfaglig temaarbeid 2ALU:

• Flerkulturell skole
• Fagskriving/fou   

Flerfaglig temaarbeid 3ALU:

• Kjønn og skole
• Yrkesetiske problemstillinger

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med følgende tiltak:

Utarbeiding av individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe i studiet, enkeltfag og praksis, fagkritisk arbeid i studieutvalg,  planlegging og evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på ALU kan vente at Efl:

• gir informasjon om lærestoffet og hva som ventes faglig av studentene
• gir relevant undervisning og veiledning i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering
• gir eksamen i forhold til fagplan

Efl venter at ALU-studenten:

• organiserer egen tidsbruk på undervisning og sjølstudium
• har eller skaffer seg nødvendig forkunnskaper og møter forberedt
• skaffer nødvendig faglitteratur
• samarbeider med andre studenter i læringsarbeidet og deltar aktivt i basisgruppa
• bruker classfronter

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering l foregår gjennom hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)

Studenten har plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og det omfang fagplanene fastsetter.

Årstrinnsorganisering

Studentene på ALU organiseres slik:

• Årstrinnet: alle studenter på trinnet
• Seminargruppe: 5-6 basisgrupper
• Praksisgruppe: fast gruppe på hvert trinn på ca 5 studenter
• Basisgruppe: arbeidsgruppe lik praksisgruppe første semester 1ALU

Hver seminargruppe har en kontaktlærer med veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Kontaktlærer skal ha minst ett møte med seminargruppa i begynnelsen av semesteret og minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester. Årstrinnet omfatter i prinsippet alle som har kontakt med studentene på trinnet. Kontaktlærerne er kjernen i årstrinnet, som organiseres med trinnledelse (kontaktlærer leder, student nestleder) og trinnmøter som bidrar til å planlegge og samordne studiekvaliteten.

Hovedmodell er at fag er distribuert i blokker. En blokk varer 1-3  uker der fag veksler  med ulik styrke. I hver blokk er aktuelle arbeidskrav spesifisert. Fag er tildelt hele dager. I blokkoppsettet inngår også fast og fleksibel praksis og felles flerfaglige dager med profesjonsemner. I hver blokk er deler av undervisninga nettbasert med verktøyet classfronter. Eksempel på blokkorganisering:

Uke	man	tir	ons	tor	fre
37	ped	krl	krl	ped	krl
38	ped	ped	pra	pra	pra
39	nor	nor	td	fp	nor
arbeidskrav krl uke 37/ped uke 38/nor uke 39

td – temadag, pra – praksis, fp fleksibel praksis

Kunsten å undervise

Enhver student er i en viss grunnleggende forstand ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er et arbeid uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere med en utprøvende holdning til praksis. For å ta dette spranget kreves en utprega grad av egeninnsats, en fordomsfri holdning og en glupskhet på faglige utfordringer. 

Arbeids- og læringsformer

Allmennlærerutdanningen er et teori- og praksisbasert studium som utvikler kunnskap på 5 områder: faglig, didaktisk, yrkesetisk, sosialt og endringsmessig. Veien mot å mestre et fag går gjennom variert fagarbeid.  Arbeidsformene i ALU kombinerer derfor enfaglige, flerfaglige og tverrfaglige tilnærmingsmåter. Et viktig mål med læring i ALU er å skape rom for fagkritisk refleksjon. På veien mot å bli sjølstendig læringsdrivende er poenget ikke først og fremst å doble hverdagserfaringene, men å by på faglig pirring. Dette kan blant annet skje gjennom å gjøre det kjente ukjent og det ukjente kjent. Tre dimensjoner i arbeids- og vurderingsformene peker seg ut i studieprogrammet:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Moderne lærerstudenter blir engasjert i et personlig identitetsbyggende prosjekt som har avløst det gamle nasjonsbyggende.  Flerstemmighet står for mangetydighet. Dannelse er avhengig av evne til  oppmerksomhet. Gjennom å oppøve sansen for oppmerksomhet for det flerstemmige vil ALU stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme. Et viktig arbeidsmål er derfor å utfordre ved å skape et læringsklima som stimulerer dialog og motvirker instrumentalisme. Fortellinga som medium for formidling, fordypning og forståelse ligger i sentrum av allmennlærertradisjonen og er en viktig side ved livet i klasserommet.

Mye av tida i studiefaga brukes til lesing og arbeid med teori, verktøy og tekst. Et fags studiepoeng angir relativ arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarer et normalarbeidsår på 1680 timer med arbeidsuke på 37,5 timer. Faglærers rolle er å fungere som inspirator og rettleier og den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i verktøyet classfronter. I basisgruppene bearbeider studenten lærestoffet. En bonus ved studieprogram ALU er å bli utsatt for et breit fagspekter, veiledere og lærerstemmer. Disse ulike stemmene er et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Forholdet mellom teori/praksis

Obligatorisk praksis har et samlet omfang på 20 uker fordelt på tre år.

Studentene skal i løpet av studietida ha veiledet  praksis av ulike type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis.

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke og reflektere over eget og andres klasseromsarbeid. Praksisopplæringa utvikles på øvingsskolen, i fagundervisninga  og  i forberedelse, gjennomføring, oppsummering og bearbeiding av praksisperioder. Utprøving og vurdering av nye samarbeidstiltak er en del av studieopplegget.

Praksis legges i blokk til bestemte uker i studieåret, nor er fleksibelt organisert og avtales mellom student, øvingslærer og faglærer. Praksisperiodene er fordelt over alle studieår. Alle fag bidrar til å forberede studentene på praksisperiodene og de arbeidsoppgavene som en utdannet lærer skal beherske.

 Praksis organiseres blant annet som prosjekt knyttet til bestemte profesjonstemaer– for eksempel GLSM på småskoletrinnet i 2ALU, skoleovertaking i 3ALU, den flerkulturelle skolen i 2ALU og språk og læring i 1ALU.

Praksisplan

Studieår	Høst	Vår	Fleksibel	Sum uker
1	1+1	4	1	7
2	4	2	1	7
3	2	4		6
4.			*
*Praksis i 4ALU er fleksibelt organisert. Se praksisplan.

Vurderingsformer

En vesentlig side ved yrkesinnrettinga i ALU er å stimulere glede ved og evne til formidling. Et viktig del av læringsarbeidet er egenskriving i digitale mapper, som er grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Det kan brukes to typer mapper: arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappa dokumenterer studentaktivitet og utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før hun kan få sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder de dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering. For mappekrav i enkeltfag se fagplanene. Ved EFL ligger minst 40% av vurderingsgrunnlaget i underveisvurdering.

Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer, f.eks. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, spill, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever progresjon i studiet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.