Innledning

Bakgrunn, behov og formål

Et flerkulturelt samfunn og utviklingen mot økende kulturelt mangfold byr på nye og andre utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Helse- og sosialarbeideres utfordringer i dette er bl.a. å fremme en helsebringende atferd som er meningsfull på tvers av kulturelle og etniske barrierer. Dette stiller krav til styrket og ny tverrkulturell kompetanse i forebyggende arbeid rettet mot barn og unge.

Økende globalisering, individualisering og nye former for risiko medfører at oppvekstforholdene for barn og unge er i kontinuerlig og rask endring. Barn og unges sosialiseringsbetingelser har endret seg betydelig på bakgrunn av forhold som nye familiemønstre, mediepåvirkning, endrede verdier og internasjonal migrasjon.

Dagens barn og unge forholder seg til forskjellige oppvekstarenaer som familie, barnehage, skole og fritid. De orienterer seg i et samfunn som bygger på mangetydige og til dels motsetningsfylte verdier som grunnlag for utformingen av roller og identitetshåndtering. Barn og ungdom forholder seg også til store informasjonsmengder, en globalisert ungdomskultur, nye kommunikasjons- og informasjonskilder, og mennesker med ulik etnisk og kulturell bakgrunn.

Sammenlignet med tidligere stiller dagens oppvekstbetingelser barn og unge overfor mange muligheter og valg, men også flere krevende utfordringer. Materielle og sosiale ulikheter, kjønn, etnisitet og kulturell bakgrunn, er variabler som hver for seg eller samlet kan bidra til at enkeltindivider og grupper av barn og unge får vanskeligheter med å mestre utfordringene de møter.

I dette studiet blir familie, ekteskapsformer og slektskap, samt sosialiseringsbetingelser satt inn i et sosio-kulturelt perspektiv i tråd med utviklingen av et flerkulturelt samfunn. Det følger også at en skal studere forholdet mellom det offentliges rolle og familiens rolle i et kritisk perspektiv. Dette innebærer at det offentlige versus det private blir gjenstand for kritisk refleksjon.

Studiet skal bidra til bedre å forstå samspillet mellom barn, ungdom og foreldre i et flerkulturelt samfunn. I dette ligger det spenninger mellom det kollektive og det individuelle i tillegg til kulturelle dimensjoner. Studiet i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge skal gi studentene et tverrfaglig kunnskapsgrunnlag. Det retter seg mot utvikling av flerkulturell forståelse, kunnskap og kompetanse i forebyggende arbeid hos helse-og sosialarbeidere.

Verdens helseorganisasjon og nasjonale myndigheter i Norge og i en rekke andre land har de senere årene fokusert sterkt på utsatte grupper, og pekt på behovet for å forebygge helse problemer og sosiale problemer hos barn og unge og deres familier. En vesentlig grunn til dette er at tiltak som settes inn i tidlige livsfaser vil kunne ha en langvarig effekt og øke livskvaliteten for den enkelte. Samtidig vil det spare samfunnet for økonomiske omkostninger. Det understrekes samtidig at denne type tiltak må baseres på forskning og kunnskap.

Et sentralt mål for mastergraden Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er derfor å utvikle kompetanse til å forstå barn og unge ut fra deres psykososiale og kulturelle kontekst. Dette innebærer at studiet skal bidra til økt innsikt og handlingskompetanse i forhold til nye og endrede utfordringer barn og unge står overfor, og overfor avgrensede problemområder som er særlig aktuelle i dagens samfunn. Denne kompetansen skal styrke studentene i å utvikle deltakelse og samarbeidsrelasjoner med barn og unge og deres familier. Det vil her være sentralt i studiet å utvikle en kritisk bevissthet til ekspertkunnskaps definisjonsmakt.

Mastergraden vil omfatte overnevnte prioriterte områder, og dermed bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling som er etterspurt i samfunnet. Slik kunnskap er viktig for å forstå hvorfor problemer oppstår og hvordan de kan identifiseres forebygges og mestres. Studiet vil på den måten bidra inn mot nye satsningsområder som er beskrevet som viktige for forskning og kunnskapsutvikling. Disse er særlig knyttet til forebyggende arbeid med barn og unge i det

flerkulturelle samfunnet. (Jfr. St.meld. 39, 2001-2002, Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge, St.meld. 16, 2002-2003, Resept for et sunnere Norge og St.meld. 49, 2003-2004 Mangfold og deltakelse.)

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe
Den primære målgruppe for mastergradsstudiet er personer med minimum treårig bachelor/grunnutdanning innen helse- og sosialfaglige profesjoner som sykepleier, vernepleier, barnevernspedagog og sosionom. Personer med annen relevant bakgrunn (for eksempel allmennlærer og førskolelærer med videreutdanninger innenfor mastergradens kjerneområder) kan også tas opp på individuelt og særskilte vilkår (jfr. punkt 1.3, siste avsnitt).

Opptakskrav
Det generelle opptakskravet til studiet er fullført bachelorutdanning innen helse- og sosialfagområdet. Opptakskravene til studiet bygger på kriteriene som fremkommer i Forskrift om krav til mastergrad § 3 (Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.2005 med hjemmel i lov av 04.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 3-2 nr. 1 og § 3-7 nr. 2 og Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgere grads studier ved Høgskolen i Telemark. (Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 15.12.2005 med henvisning til delegert myndighet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 11.03.98.)

Følgende opptakskriterier gjelder:

• Bachelorgrad innen helse- og/eller sosialfag i sykepleie, barnevernspedagog vernepleie eller sosionom
• Cand.mag. –grad innen helse- og/eller sosialfag
• Utdanning som i henhold til § 3-3 og 3-6 i Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark., er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

Studenter med fullført 3- årig bachelorgrad må ha oppnådd en gjennomsnittskarakter på C for å komme i betraktning for opptak.
Det stilles ikke krav om praksis for opptak, men praksiserfaring tillegges vekt ved opptak til studiet.

For studenter med cand. mag. grad er det en nedre grense på 2.8 for å komme i betraktning for opptak.

Inntil 10 % studieplassene kan i spesielle tilfeller åpnes for studenter med kompetanse som etter § 3-3 i Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark. lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp, eller kandidater med langtidserfaring innen gjeldende yrkesfaglige bakgrunn, minimum 2 år

• Sosialt arbeid med barn, unge eller voksne
• Annen yrkespraksis etter særskilt vurdering

Studenter med lang yrkespraksis som søker om opptak til vårt masterstudium, begrunne tydelig hvorfor de søker seg og mener seg kvalifisert til opptak på denne mastergradsutdanningen.

Opptaket av studenter etter § 3-3 og 3-6 skjer i et eget og protokollført opptaksmøte. Medlemmene i opptaksmøtet består av:

• Dekan
• Studiekoordinator
• En vitenskapelig tilsatt
• En fra studieadministrasjonen

Ved rangering av søkere som innehar grader som kan vurderes som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp eller kandidater med langtidserfaring innen gjeldende yrkesfaglige bakgrunn, henvises det til Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgere grads studier ved Høgskolen i Telemark av12.15.2005 § 4.

Søkere som har relevant videreutdanning, med omfang på 60 studiepoeng, utover bachelorgrads nivå innen helse og sosialfagene, kan søke om å få godkjent denne som et av de valgfrie fordypningsemnene i hovedemne 3. I behandlingen av slike søknader vil den aktuelle videreutdanningen bli vurdert ut fra faglig relevans og nivå.

Mål for studieprogrammet

Studiet kvalifiserer til å arbeide med planleggings og endringsarbeid, sammenhenger mellom barn og unges helse, mestring og problemer/problematferd, og med deres psykososiale og kulturelle bakgrunn. Dette gir styrket kompetanse hos helse-og sosialarbeidere som arbeider med barn og unge. Studiets kunnskapsområde kvalifiserer for forebyggende arbeid innenfor offentlig, privat og frivillig sektor, og kan anvendes innenfor områder som undervisning, plan og utredningsarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Gradsbetegnelse

Fullført studium gir graden:

Master i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 981HEMN1 Familie, oppvekst og sosialisering 30,00 O 30       981HEMN2 Kulturanalyse og identitet 15,00 O   15     981HEMN3 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk 15,00 O   15     981HEMN4 Mastergradsoppgave 60,00 O     30 30 Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 2 år. Studiet består av 3 hovedemner som er obligatoriske i tillegg til mastergradsoppgaven som utgjør et større selvstendig arbeid (60 stp). I tilknytning til hovedemne 1 gis det anledning til fordypning i form av to valgfrie emner, hver av dem 10 stp. Studentene må velge ett av fordypningemnene.

Hovedemne 1, 1a,1b,2 og 3 er åpne for privatister

Mastergradens kjerneområde ligger i studieplanens hovedemne 1, som omhandler som omhandler familie, oppvekst og sosialisering og i planens hovedemne 2.
kulturanalyse og identitet

Hovedemne 1: Familie, oppvekst og sosialisering består av en 20 studiepoeng
fordypning i tillegg til ett av de valgfrie emnene
1 a. og 1 b.

Delemne 1a: Samfunn og psykisk helse 10 studiepoeng
Delemne 1b: Ernæring, helse og livsstil 10 studiepoeng
Ved lite søkning på en fordypning, kan være aktuelt å gjennomføre
bare ett av alternativene.
Hovedemne 2: Kulturanalyse og identitet. 15 studiepoeng

Hovedemne 3: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. 15 studiepoeng

Hovedemne 4: Mastergradsoppgaven, med metodisk fordypning 60 studiepoeng
De valgfrie emnene 1a og 1b kan eventuelt erstattes med tilsvarende fordypning (10 stp) ved en av våre nasjonale eller internasjonale samarbeidsinstitusjoner. Disse emnene må godkjennes og bli funnet relevante for utdanningen.

Alle studentene må i løpet av det 2. semesteret levere en prosjektbeskrivelse på 5 – 7 sider som angir tema, problemstilling, opplegg og framdriftsplan for mastergradsoppgaven. På grunnlag av prosjektbeskrivelsen vil studenten få oppnevnt veileder som må godkjenne problemstillingen til mastergradsoppgaven før studenten kan starte på den avsluttende delen av studiet, dvs. arbeidet med selve masteroppgaven. Nærmere opplysninger om dette vil bli gitt ved studiestart i 2. studieår.

Mastergradsoppgaven utgjør 60 studiepoeng og er et selvstendig arbeid med veiledning som gjennomføres i 3. og 4. semester. Studentene skal arbeide med et selvvalgt tema som har en klar relevans i forhold til mastergradens profil og hovedemnene 1 og 2.

Arbeidet med mastergradsoppgaven er av sentral betydning for studiet og skal utgjøre et selvstendig fordypningsarbeid under veiledning. Det vil bli arrangert obligatoriske mastergradsseminarer de to siste semestrene med metodefordypning og mastergradssamlinger (Se nærmere beskrivelse i emneplan).

Mastergradsstudiet har følgende skjematiske oppbygging:

Figur 1: Innhold og oppbygging av mastergradsstudiet

Hoved- emne	Semester	Innhold	Studie- poeng	Status
1	1	Familie, oppvekst og sosialisering	20	Obligatorisk
1	1	A. Samfunn og psykisk helse	10	Valgfrie delemner
1	1	B. Ernæring, helse og livsstil	10	Valgfrie delemner
2	2	Kulturanalyse og identitet	15	Obligatorisk
3	2	Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk	15	Obligatorisk
4	3 og 4	Mastergradsarbeidet	60	Valgfri fordypning

Arbeids- og læringsformer

Mastergradstudiet vil vektlegge selvstendighet og medinnflytelse. Den organiserte undervisningen vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuell veiledning i arbeidet med mastergradsoppgaven. Arbeidsmåter basert på dialog og diskusjoner vil bli vektlagt, og studentene vil få mulighet til å bruke egen faglig bakgrunn og praksis som utgangspunkt for diskusjoner.

Det vil bli etablert tverrfaglige studentgrupper. Studentgruppene vil fungere som et faglig tilholdssted gjennom studiet. Med utgangspunkt i disse gruppene vil det legges opp til ulike arbeidsformer som eksempelvis casemetode og problemløsning knyttet til samarbeidslæring. Dette skal sikre faglig fordypning, og faglig refleksjon på tvers av fag og profesjon, bearbeiding og integrering av ulike typer kunnskap og personlig vekst.

Under arbeidet med mastergradsoppgaven vil det bli arrangert en ukes metodefordypning innenfor kvalitativ/alternativ kvantitativ forskning, der det vil bli lagt særlig vekt på analyse av data. Studentene velger fordypning relatert til egen mastergradsoppgave. Det vil også bli arrangert tre mastergradsseminarer i høstsemesteret og to i vårsemesteret. Studentene skal i løpet av seminarene presentere sitt arbeid, og delta i, å gi tilbakemeldinger til andre. Studentene skal samtidig gis mulighet til å legge fram deler av sine mastergradsoppgaver på fagseminarer ved utdanningen, og som undervisning på bachelorutdanningene/videreutdanningene ved avdelingen.

Studentene har krav på veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Studenter som utfører empiriske forskningsarbeider kan få ekstra veiledning knyttet til den statistiske behandlingen av data, men en forutsetter at studenten normalt selv skal utføre sine dataanalyser.

Det gir inntill 12 timer individuell veiledning på oppgaven. Ved behov kan den enkelte student søke om å få oppnevnt en biveileder.

Vurderingsformer

Vurderingsordningene i masterstudiet er både prosessuelle og produktorienterte vurderinger. Hensikten er i størst mulig grad å bidra til at læringsmålene skal kunne nås.

Prosessuell vurdering skal skje fortløpende gjennom hele studiet. Hovedformålet er å utfordre den faglige utvikling hos den enkelte student, og bidra til å optimalisere læringsmiljøet. Disse vurderingsformene er delvis knyttet til læringsprosesser, og delvis til de evalueringer som studenter og de faglig tilsatte foretar sammen etter hver modul i forhold til den aktuelle undervisning/veiledning som er gitt og de arbeidskrav som er besvart.

I nedenstående skjema har vi oppsummert de produktorienterte vurderingsordningene for de enkelte hovedemnene:

Figur 2: Vurderingsordninger

Hoved emne	Sem.	Tema	Studie poeng	Vurderings- ordning	Vurderings- form	Andel i karakter
1	1	Familie, oppvekst og sosialisering (20 stp) og valgfritt emne (1a eller 1b) (10 stp)	20	En ukes individuell hjemmeeksamen. Oppgaven skal ha et omfang på rundt 7500	Gradert karakter	20 %
1a 1b	1	Samfunn og psykisk helse Ernæring, helse og livsstil	10	5 timers individuell eksamen	Gradert karakter	10%
2	2	Kulturanalyse og identitet	15	Gruppeoppgave med et omfang på ca. 5000 ord	Gradert karakter	10 %
3	2	Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk .	15	5 timers individuell eksamen	Gradert karakter	10 %
4	2	Prosjektbeskrivelse til mastergradsoppgaven	0	Prosjektbeskrivelsen er obligatorisk	Godkjent
4	4	Mastergradsoppgaven	60	Skriftlig selvstendig arbeid På minimum 80 sider og maksimalt 100 sider det tillates inntil 10% over angitt maks. sideantall.	Samlet gradert karakter på mastergradoppgave og muntlig høring.	50 %

Følgende graderte bokstavkarakterskala benyttes:

Figur 3: Karakterskala

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon
B	Meget god	Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Krav som må være oppfylt for at studenten kan fortsette i studiet:

En forutsetning for å starte opp med mastergradsoppgaven er at alle obligatoriske eksamener fra 1. studieår er bestått (karakteren E) og at prosjektbeskrivelse til mastergradsoppgaven må være godkjent.

Alle obligatoriske eksamener 1. studieår må være bestått (karakteren E) for at studenten kan fortsette i studiet.

Det gis normalt inntil tre forsøk på obligatoriske innleveringer og eksamen.

Mastergradsoppgaven samt muntlig høring vil bli vurdert av en eksamenskommisjon bestående av en intern veileder og en ekstern sensor.

En student kan få sin mastergradsoppgave vurdert inntil tre ganger.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.