Målgruppe og opptakskrav

Studiet rettar seg mot alle som ønskjer meir kunnskap om innovasjon og prosessane bak. Ein stor del av studiet er prosjektarbeid der studentane arbeider saman i grupper med eigne idear eller andre sine idear og problemstillingar. Studentane vil etter avslutta studium ha gode føresetnader for å starte eiga verksemd eller rettleie andre eller arbeide med nyskapin i ei større verksemd.

Mål for studieprogrammet

Studiet skal gi studentane solide kunnskapar innan forretningsutvikling og dei fag og emne som støttar opp om slike prosessar. Entreprenørskap som samfunnsfenomen blir og drøfta.

Videre studiemuligheter

Studiet kvalifiserer for vidare masterstudium i inn- og utland.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er knytt opp mot 3-årig bachelorstudium i økonomi og administrasjon, og ein del av emna er felles med dette studiet. Studiet har og felles emne med andre studium ved høgskolen.

Heile studiet er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på kvart semester. Studiet gir tittelen Bachelor i innovasjon og entreprenørskap.

Studiet er delt opp i emne som til vanleg varer 1 til 2 semester med 3-10 undervisningstimar for veka. Kvart emne gir studiepoeng som svarartil den arbeidsmengda emnet krev.

I stuidetplanener det sett opp forslag til valemne, men studentane kan velje fritt innanfor høgskolens studieprogram, sjå og studieplanar for andre studium ved høgskolen. Timeplan og eksamensplan kan avgrense dette valet noko. I nokre samanhengar vil det vere viktig å passe på at ein vel rett valemne med tanke på opptak til andre studium.

Ekskursjonar med arbeid før og etter er ein viktig del av studiet og må sjåast på som obligatoriske. Studentane må rekne med å betale heile elelr delar av desse ekskursjonane sjølve.

Det blir tatt atterhald om endringar i studieplanen.

Arbeids- og læringsformer

Det vil bli nytta varierte arbeids- og undervisningsformer i emna som inngår i studieplanen, til dømes forelesingar, seminar, gruppeoppgåver, individuelle oppgåver og ekskursjonar. Tradisjonelle forelesingsformer kan bli supperte med aktiv bruk av e-post, internett og databasert modellverkty.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet har ein teoretisk basis, men det vil bli lagt vekt på å nytte mest mogleg praktiske døme i undervisninga. I siste semester i det tredje studieåret vil det vere mogleg å velje mellom ein praktisk variant og to meir teoretiske variantar. Studiar/praksis i dette semesteret kan gå føre seg utanlands.

Vurderingsformer

Kandidatanes kunnskapr innanfor alle emne i studiet skal evaluerast. høgskolen vil nytte varierte evalueringsformer. Aktuelle evalueringsformer går fram av emneomtalene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.