Innledning

Skolebasert lærerutdanning (SL) på Notodden er et forsøksprosjekt der studentene etter første året er like mye ute i praksiskolen som på høgskolen og undervisninga er delt mellom praksisskole og høgskole. SL startet i 2007 og er en allmennlærerutdanning i grunnskolen for grunnskolen med praktisk vri der høgskolen og praksisskolen er likeverdige læringssteder. Mange er ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er uten fasit. For å klare spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og faglig glupskhet.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Fagplanen bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, 2003.

Skolebasert allmennlærerutdanning (SL) er et opplysningsprosjekt med barn og unge som åpner for gode handlinger og store gjerninger. Allmennlærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

I skolebasert lærerutdanning veksler studentene mellom å bruke høgskole og praksisskole som læringssted. Skillet mellom teori og praksis er bygd ned og praksisskole og høgskole har utfyllende roller. SL kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i SL er fem områder for dannelse som utvikles i praksisskolen og på høgskolen: Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet begge læringssteder.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns læring og utvikling. Faget dekker generell didaktikk, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for god undervisning og læring.

Fagdidaktikk bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter.

Høgskole og praksisskole behandler Kunnskapsløftet, forholdet mellom vitenskapsfag, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle og grunnverdier i lærerprofesjonen.

Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen undervisningsplan.

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master.

I 4ALU kan studenten velge studieenheter som inngår som første år i en master, viss kravet til tidligere fordypning er innfridd. HiT har følgende masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under etablering.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 20SLKRL SL - RLE - skolebasert 20,00 O 7,5 7,5 5   30SLMAT1 Matematikk 1 - NALU og SL 30,00 O     15 15 30SLNO1 SL - Norsk 1 - skolebasert 30,00 O 15 15     30SLPD SL - Pedagogikk - skolebasert 30,00 O 7,5 7,5 7,5 7,5 10SLGLSM SL - GLSM - skolebasert 10,00 O     2,5 7,5 DRA OBL Drama som metode 0,00 O         Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 3. og 4. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30DRA Drama 1 30,00 V 30EN1 Engelsk 1 30,00 V 60FORMD Form og design 60,00 O 30IKT1 IKT i læring 30,00 V 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V 30KH Kunst og håndverk 1 30,00 V 30KH2 Kunst og håndverk 2 30,00 V 60KH Kunst og håndverk 60,00 V 30MATOGH Mat og helse 30,00 V 15MAT21 Matematikk 2, modul 1, funksjonslære 15,00 V 15MAT22 Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 V 15MAT3 1 Matematikk 3, modul 1, tallære og didaktikk 15,00 V 15MAT3 2 Matematikk 3, modul 2, geometri, vektorregning og lineær algebra 15,00 V 30MUS1 Musikk 1 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V 30NAT1 Naturfag 1 30,00 V 30NAT2 Naturfag 2 30,00 V 30SF2 Samfunnsfag 2 - med vekt på Norge og Europa 30,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30SF1 Samfunnsfag 1 - med vekt på Norge og Midtøsten 30,00 V 30SOS Sosialpedagogikk 30,00 V 30SP Spesialpedagogikk 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgfag I 3ALU og 4ALU velger studentene nye fag for undervisningsoppgaver i grunnskolen eller bygger videre på obligatorisk fag. I den valgfrie delen skal minst 60 sp være i obligatoriske fag i grunnskolen, resten kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 60 sp gir stor faglig tyngde og er relevant for alle trinn i grunnskolen. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget.Noen emner undervises på studiested Notodden, andre på studiested Porsgrunn. Igangsetting av enkeltemner avhenger av søkertall.

Skolebasert lærerutdanning er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (sp). 120 sp er obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 60 sp dekke grunnskolefag. Obligatoriske fag er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp. Det vil bli gitt en egen forelesningsrekke i disse emnene som er obligatorisk.

I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 10 studiepoeng. Denne oppgaven inngår som en del av valgemnene i tredje studieår.

Flerfaglige profesjonsemner

Obligatoriske flerfaglige emner i studieprogrammet belyses i profesjonsemner. Praksisskole og høgskole demonstrerer disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør EFLs yrkesprofil.

Gjennomgående profesjonsemner 1-3ALU:

Fagdidaktikk	Likestilling
Elevvurdering	Læremiddelvurdering
Fagskriving/fou	Tilpassa opplæring
Ikt og læring	Yrkesetikk

Profesjonsemner ved EFL med hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne	Hovedansvar	Organisering
1ALU
Bibliotek og læring	Fag 1ALU/biblioteket	Kurs/temadag 1. semester/Praksis
Drama som metode	Drama	Kurs 1ALU
Førstehjelp/livredning	Kroppsøving	Kurs 1ALU
Skolen i nærmiljøet/ trafikkopplæring	Pedagogikk	Praksisprosjekt 1ALU
Språk og læring	Fag 1ALU	Flerfaglig temaarbeid/praksisprosjekt 1ALU
2ALU
Flerkulturell skole/samiske emner	Avdeling/fag 2ALU	Flerfaglig temaarbeid/ Praksisseminar 2ALU
Foreldresamarbeid	Avdeling	Temadag/praksiseminar 2ALU
Mobbing	Pedagogikk	Delemne i pedagogikk/forelesing
3ALU
Elevvurdering/elevsamtaler	Flerfaglig/praksisskole	Praksisseminar 3ALU
Miljø/ressursforvaltning	Samfunnsfag	Forelesing 3ALU
Skoleforvaltning/ opplæringslov	Avdeling/praksisskole	Praksisseminar 3ALU

Arbeids- og læringsformer

I skolebasert lærerutdanning får studenten oppfølging av kontaktlærer og praksislærer. Hver studentgruppe har en kontaktlærer med veilederansvar. Kontaktlærer og praksislærer møter studentgruppa jevnlig. Trinnmøter bidrar til å sikre studiekvaliteten

Arbeidsformene i skolebasert lærerutdanning kombinerer enfaglig- og flerfaglighet: Et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon ved å by på faglig pirring. Arbeids- og vurderingsformene preges av:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Flerstemmighet er mangetydighet. Dannelse er evne til oppmerksomhet. SL vil stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme. Et viktig arbeidsmål er derfor å utfordre ved å skape et læringsklima gjennom samtale.

Fag i ALU er sammensatt av kunnskap og ferdigheter som er ulike, men avhengig av andre fag. Hvert årstrinn organiserer derfor minst 1 flerfaglig tema / prosjektarbeid på 1 - 2 uker, som dokumenteres og evalueres med en muntlig framføring for medstudenter.

Mye av tida i studiefaga brukes til arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 sp tilsvarer et arbeidsår på 1500 timer, et studiepoeng 25 t. Faglærer og praksislærer vil støtte tilegnelsen av stoffet slik at studenten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested, praksisskole og i Fronter. Studenten deltar i læringssamtaler og utarbeider læringsmål. Studenten er engasjert med undervisningsoppgaver og rettleiing på praksisskolen, som del av studiefaget.

Studieprogrammet bruker nettrom i Fronter, som utfyller undervisning på studiested og praksisskole. Studenten må disponere bærbar trådløs pc. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som øves i alle fag.

Internasjonalisering

Studentene har mulighet for å ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge, for eksempel 6.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Studenten kan du få stipend fra 1 måned til ett år. ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at tida i utlandet erstatter undervisning på hjemme-institusjonen.

For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Studenter på utveksling til EFL får tilbud om innføringskurs i norsk på inntil 50 timer.

Forholdet mellom teori/praksis

I skolebasert lærerutdanning er studenten med på å utvikle nytt samarbeid mellom grunnskole og høgskole og møter ulike fag, veiledere og lærerstemmer. Dette møtet gir godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Praksis har et obligatorisk omfang på 20 uker fordelt på tre år og studentene får veiledet praksis av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke eget og andres klasseromsarbeid. I skolebasert lærerutdanning er praksisskolens lærere sterkere med i høgskolens undervisning første året, høgskolens lærere er i større grad ute på praksiskolene andre året.

Praksis legges til 1 -3 dager i bestemte uker i studieåret eller er fleksibelt organisert. Disse dagene brukes til å følge lærerarbeidet i praksisskolen, de andre ukedagene brukes til sjølstendig arbeid og undervisning på høgskolen. Praksisskole og høgskole forbereder studentene på arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske.

Hver studentgruppe blir knytta til en praksisskole gjennom hele skoleåret.

Vurderingsformer

Vurdering i SL skjer i aktivitet på praksisskole og høgskole. Mye av underveisvurderinga vil foregå i praksisskolen.

En viktig side ved yrkesinnrettinga i ALU er å stimulere formidlingsglede og egenskriving, som er grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Arbeidsmappa dokumenterer utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må gjennomføre før sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder dokumenter som blir sluttvurdert. Fagplanene viser mappekrav. Ved EFL ligger minst 40% av vurderingsgrunnlaget i underveisvurdering.

Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer, f.eks. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet avhenger av at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og studentgruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på ALU kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering
• legger til rette for læringssamtaler

EFL venter at ALU-studenten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommentere andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker Fronter
• deltar i læringssamtaler og lager læringsmål

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.