Innledning

Gjennom Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag (PELU) får du kompetanse til å undervise i ulike kunst- og kulturfag i grunnskolen, og i tillegg får du innsikt i kunstpedagogisk arbeid, samt tverrfaglige og estetiske læreprosesser. Utdanningen kvalifiserer også for annet lærerarbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet med barn, unge og voksne, særlig for breddeorientert opplæring i kunstfagene i musikk- og kulturskolen.

Som lærerstudent må du være faglig nysgjerrig og vitebegjærlig og samtidig ha lyst til å formidle kunnskap. Like viktig er det at du er motivert for å lære samhandling med barn og unge i lærings- og utviklingsprosesser.

Som framtidig kulturarbeider vil du få et interessant og bredt yrkesmessig virkefelt. Du må ta i bruk din særlige fagkunnskap, engasjement og kompetanse innenfor det estetiske området. Du må bruke kreativitet og uttrykksevne, evne til opplevelse og faglig refleksjon, samt kritisk sans når du skal utfordre, bistå og lede barn og unge i deres utvikling og identitetsdannelse.

Den estetiske dimensjon vektlegges i fagene og i undervisningen. Fagene i utdanningen bygger særlig på kunstneriske og kulturelle uttrykksformer, og møtet med skapende prosesser og estetiske erfaringsområder er sentralt i studiet. Fagkunnskapen oppnår du gjennom å kombinere praktiske og estetiske handlinger med teoretisk kunnskap og didaktisk refleksjon.

Målgruppe og opptakskrav

Det stilles ingen spesielle opptakskrav utover generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studieprogrammet for denne lærerutdanningen bygger på Rammeplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fra Utdannings- og forskningsdepartementet 2003. Studieprogrammet er et forpliktende dokument for lærere og studenter.

Gjennom studiet ønsker en å utdanne lærere

• med særlige kvalifikasjoner for å undervise i praktiske og estetiske fag på alle trinn i grunnskolen
• som tar på seg et særlig ansvar for grunnskolens felles og helhetlige læringsmiljø der vektlegging av den estetiske dimensjon er sentral
• som kan drive virksomhet og undervisning knyttet til kunst- og kulturskolenes arbeid med barn og unge
• som forstår sin oppgave som kulturarbeider og kan bruke sin særlige kompetanse på tvers av kulturelle skiller
• som har evne til å lede aktiviteter med tilknytning til kunstneriske og kulturelle uttrykksformer
• som kan anvende sin kunstpedagogiske kompetanse i sammenhenger hvor barn og unge med ulike forutsetninger møtes

I utdanningen legges det vekt på

• å knytte studentens personlige vekst og utvikling til utviklingen av lærerkompetanse og yrkesstolthet
• å utvikle studentens estetiske kompetanse. Det betyr at studenten skal utvikle utøvende kompetanse, skapende evner, uttrykksevne, kritisk sans og evne til opplevelse og refleksjon
• faglig fordypning som grunnlag for tverrfaglig arbeid
• at studentene får en praksisopplæring som ivaretar studiets egenart og helhetlige profil
• at studentene skal møte lokalmiljøet med virksomhet der de bruker sin faglige og kunstpedagogiske kompetanse

Lærerprofesjonen

Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er en profesjonsutdanning der studentenes arbeid gjennom hele studiet retter seg inn mot yrket som lærer. Studieprogrammet har som mål å utdanne lærere som har faglig og didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Studiet består av en kombinasjon av fag- og fagdidaktiske studier, pedagogisk teori og praksis, veiledet arbeid i praksisfeltet og arbeid med tverrfaglige emner og tema som delvis går på tvers av og delvis er overordnet enkeltfag.

Det som sikrer profesjonsutdanningen for faglæreren i praktiske og estetiske fag er følgende:

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns læring, sosiale utvikling og vekst. Den estetiske dimensjonen i opplæringen er en del av pedagogikkstudiet og faget dekker generell didaktikk, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene får studentene opplæring i det enkelte studiefag. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å kunne gi god undervisning ute i skolen. Studenten skal opparbeide evnen til å sette sine faglige kunnskaper inn i en undervisningssammenheng. Evnen til kunstpedagogisk refleksjon vektlegges også gjennom hele studiet.

Fagdidaktikk skal inngå i alle fag. Fagdidaktikkens oppgave er å bygge bro mellom vitenskapsfag, studiefag og skolefag, drøfte fagets egenart og historie, innhold, arbeidsmåter og metoder.

Praksisopplæringen omfatter 20 uker. Det foreligger en egen plan for denne delen av undervisningen.

Alle studifag i PELU forholder seg til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrollen og grunnverdiene i lærerprofesjonen.

Videre studiemuligheter

Masterstudier

Studieprogrammet gir gode muligheter for videre studier og påbygging til en master. HiT har for tiden særlig to Masterstudier som kan være interessante for PELU-studentene: Masterstudium i Formgiving, kunst og håndverk (ved avdeling EFL) og Masterstudium i Kroppsøving (Avdeling AF). Disse Masterstudiene krever minst 60 studiepoeng i aktuelt fag. Man kan begynne på Masterstudier etter 4.året eller også etter 3.året, avhengig av valg av fag og tilstrekkelig fordypning.

Studentene kan med tilstrekkelig fordypning i studiefagene også velge å gå videre til læresteder som har andre Masterstudier enn de Høgskolen i Telemark for tiden tilbyr. Kravet til opptak vil hvert lærested ha nedfelt i sine studieplaner.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp, 1.-3. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 30PD156 Pedagogikk 30,00 O 7,5 7,5 7,5 7,5     30DRA Drama 1 30,00 O 15 15         30NORSK Norsk 30,00 O 7,5 7,5 7,5 7,5     30MUS1 Musikk 1 30,00 O     15 15     15ARKKH Arkitektur - Kunst og håndverk 15,00 O         15   15KUNSTK Kunst og håndverk 1 - kunst 15,00 O           15 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V         15 15 30MATOGH Mat og helse 30,00 V         15 15 Sum: 30 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 4. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30DRAMA2 Drama 2 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30UTESKO Uteskole 30,00 V 15DESKH Kunst og håndverk 2 - design 15,00 O 15VISKKH Kunst og håndverk 2 - visuell kommunikasjon 15,00 O Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Merknad: 3. studieår velger man enten Kroppsøving 1 eller Mat og helse.

Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag er fireårig. Utdanningen er bygget opp av ulike fag og studieenheter som hver teller 30 studiepoeng. Fullført faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag gir 240 studiepoeng. Etter disse fire årene har studenten undervisningskompetanse i grunnskolen.

I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 stp. Det vil bli gitt en egen forelesningsrekke i disse emnene. Denne forelesningsrekken er obligatorisk.

I tredje studieår inngår en bacheloroppgave tilsvarende 10 studiepoeng. Denne oppgaven inngår som en del av valgemnene i tredje studieår.

PELU-utdanningen er bygget opp av obligatoriske fag og valgbare fag. De obligatoriske fagene er norsk, kunst og håndverk, musikk, pedagogikk, drama. I tredje studieår er det, foruten ett av de obligatoriske fagene, valg mellom mat og helse eller kroppsøving. I det fjerde studieåret gis fordypningsmuligheter i de fagene studenten har vært innom i den obligatoriske delen, eller valg av tidligere bortvalgt fag (mat og helse eller kroppsøving). Igangsetting av de ulike fordypningsenhetene vil hvert år være avhengig av søkertallet.

Studiemodell for organisering av 4-årig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag

År	Emner
4	Valgemner 30 +30 eller 60 stp				Profesjons-kunnskap
3	Kunst og håndverk 2x15 stp		Kroppsøving/ Mat og helse 30 stp
2	Norsk 15 stp	Pedagogikk 15 stp		Musikk 30 stp
1	Norsk 15 stp	Pedagogikk 15 stp		Drama 30 stp

*Profesjonskunnskap I tillegg til studier i de enkelte fagene, vektlegger faglærerutdanningen i praktisk-estetiske fag det estetiske perspektivet på tvers av de tradisjonelle faggrensene. Studiet har en gjennomgående fellesfaglig del som de ulike fagene bidrar til. Den fellesfaglige delen består av tre hovedområder som utgjør denne lærerutdanningens spesielle profesjonskunnskap og beskrives nærmere i eget dokument. De tre hovedområdene studeres dels innen studieåret, og dels på tvers av hvert studieår. De tre områdene er:

1) Estetisk teori og didaktikk for den estetiske dimensjonen

2) Flerfaglige og tverrfaglige emner i et estetisk perspektiv

3) Grunnleggende lese- og skriveopplæring (GLS)

Flerfaglige profesjonstemaer

Obligatoriske, flerfaglige temaer/emner fra Rammeplanen som også skal ivareta studiets yrkesprofil , belyses som profesjonstemaer. Organisering og ansvar er fordelt mellom avdelingen, studieveien og praksisfeltet.

De profesjonstemaene som alle fag og praksisfeltet belyser gjennomgående er: fagdidaktikk, elvvurdering, yrkesetikk, læreren som leder og samarbeidspartner, skoleforvaltning/opplæringslov, samarbeid med kulturinstitusjoner, tilpasset opplæring, læremiddelvurdering, likestilling, fagskriving/ FoU, Ikt og læring.

Noen av profesjonstemaene er knyttet til bestemte årstrinn med ulik organisering og ansvarsfordeling:

Profesjonstema	Hovedansvar	Organisering/trinn
Førstehjelp/livredning	Kroppsøving	Kurs 1.årstrinn
Bibliotek som læringsarena	Biblioteket/praksis	Kurs 1.årstrinn
Rus	Avdeling	Temadag 1.årstrinn
Foreldresamarbeid	Avdeling	Temadag 2. årstrinn
Flerkulturell skole/samiske emner	Fag/avdeling	Fag 2. og 3. årstrinn
Barn i krise	Avdeling	Temadag 3.årstrinn
Mobbing	Fag/praksis	Pedagogikk/praksis 2.årstrinn
Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken	Studievei/praksis	Temadag/Praksis 3.årstrinn

Årstrinnsorganisering

Studentene har tilhørighet til en klasse på trinnet de tre første studieårene. Innen klassen organiseres faste praksisgrupper og ellers andre gruppeenheter etter behov.

Undervisningen i klassen blir ivaretatt av et lærerteam, og én lærer på trinnet har et særlig kontaktlæreransvar overfor studentene. Lærerteamet samarbeider med studiets koordinator, som har ansvar for å innkalle til trinnmøter. Studentrepresentanten på trinnet kan inviteres til trinnmøter. Det samme gjelder representanter fra praksisfeltet.Trinnmøtet holdes minst to ganger i semesteret og skal sørge for kontinuitet i planlegging og gjennomføring av studiet. Det skal legges vekt på god informasjon, faglig kvalitet og relevans i forhold til studiet.

Arbeids- og læringsformer

Studiet tilbyr en rekke ulike arbeidsformer som er beskrevet i fagenes planer. En vil gjennom hele studiet søke å skape sammenheng mellom teoretisk kunnskap, utøvende og skapende ferdigheter og didaktisk refleksjon.

Lærerprofesjonen innebærer at en er istand til å tenke både faglig og tverrfaglig. I løpet av studiet vil du som student i faglærerutdanningen få arbeide med tverrfaglige temaer/ prosjekt, der flere fag bidrar. Disse temaene/prosjektene er beskrevet nærmere under Profesjonskunnskap og i de enkelte fagenes planer.

Som student i PELU-utdanningen må du selv bidra til å opparbeide deg utøvende praktiske og estetiske ferdigheter og kjenne til og ha innsikt i prosessene knyttet til kunstneriske uttrykksformer. Du vil få opplevelser og inntrykk gjennom møter med kunst på ulike felter som teater, konsert og utstillingsbesøk. Du vil også utfordres til selv å skape, produsere, øve deg og mestre, gjennom praktisk-estetisk verkstedarbeid, både i individuell kreativ utforsking og i de kollektive prosessene som de enkelte fagene baserer seg på.

Fagene møter du både gjennom fagteoretiske tekster, forelesninger, fagdidaktisk refleksjon og planlegging og i skapende samhandling med lærere, medstudenter og andre aktører i undervisningsfeltet. I studiet får du delta i kollektive læringsprosesser, men du vil også møte individuell veiledning underveis, ansikt til ansikt og i classfronter. Du skal utarbeide læringsmål og delta i læringssamtaler individuelt og i grupper.

De ulike arbeidsformene i studiet skal bidra til studentenes praksisopplæring. Samtidig skal studentene bruke øvingsskolen og andre praksissteder til å skaffe seg ytterligere kunnskap om fagene og deres funksjon og betydning for barn og unge.

Arbeidskrav

• krav til obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglige arbeider, kurs og studieturer (nærmere berskrivelser i de enkelte fagenes fagplaner)
• krav til gjennomføring av praksis står beskrevet i praksishåndbok for studiet
• fagplanene vil i forbindelse med vurdering og eksamen ha beskrivelser av krav om gjennomførte og godkjente arbeider som rapporter, praktiske og teoretiske delprøver - individuelt og i gruppe

Studiekvalitet

For å sikre god studiekvalitet er følgende tiltak aktuelle:

• utarbeiding av individuelle utdanningsplaner, individuell veiledning og gruppeveiledninger – i forhold til studiet som helhet, det enkelte fag og praksis
• studieevaluering og fagkritisk arbeid gjennom felles planlegging og evaluering i klassen eller på årstrinnsmøter
• møter med tillitsvalgte
• ekstern evaluering hvert tredje år

Studenten har plikt til å ta i mot veiledning i de situasjoner og det omfang som fagplanene fastsetter.

Utadrettet virksomhet

Ved avdelingen arrangeres Åpen dør og Forskningsdagene. Her gis muligheter for å delta, og studentene vil få innblikk i aktiviteter som foregår ved de ulike studiene ved avdelingen. Studenter og faglærere vil være engasjert på ulike måter i arrangementene.

Samarbeidspartnere

Faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag har etablert og søker å utvikle samarbeid med andre aktuelle kunst- og kulturinstitusjoner, et samarbeid som utvider og styrker det faglige innholdet i de enkelte fagene.

Teater Ibsen og Grenland Friteater: Avdelingen har på ulike måter kontakt med teatrene i fylket og regionen. Samarbeidet kan knyttes opp mot flere fag i utdanningen, men drama, kunst- og håndverk og norsk bidrar spesielt.

Internasjonalisering

I løpet av studiet vil en søke å gjennomføre studietur til utlandet, slik at studentene får oppleve ulike kunst og kulturuttrykk i en større kulturell sammenheng, og får erfare hvordan studiets forskjellige fag håndteres i andre utdanningssystemer enn vårt eget.

Studentene har muligheter for å ta 30 studiepoeng, eller ett semester, ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden, USA og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Studentene kan få stipend fra 1 mnd til ett år. For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Det er også mulig å ta praksis i utlandet. Denne praksisen vil fortrinnsvis foregå i 3. året.

IKT i opplæring

Avdelingen bruker Classfronter (nettbasert organisert kommunikasjon) som arbeidsredskap og studentene vil få innføringskurs i systemet. Fagspesifikk bruk av digitale verktøy vil reflekteres i fagplanene i tråd med fagenes rammeplaner og målsettinger.

Forholdet mellom teori/praksis

En viktig læringsarena for studentene i PELU-studiet vil være praksisfeltet. Praksis har et obligatorisk omfang på 20 uker fordelt på 3 år, og studenten får veiledet praksis av ulik type. Praksis legges til 1-3 dager i bestemte uker i studieåret eller som hele uker i enkelte perioder.

Et hovedmål med praksisopplæringa vil være å gjøre studentene kjent med de utfordringer og krav som stilles til læreren i ulike yrkessituasjoner med elevene, og forberede studentene på hele spekteret av arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske. Tilsvarende vil målet være at studenten skal utvikle profesjonell kompetanse i å legge til rette for et stimulerende læringsmiljø, slik at elever i ulike aldersgrupper og skoleslag kan utvikle ferdigheter, kunnskap, glede og nysgjerrighet i arbeid med ulike fag og kunstneriske uttrykksformer. Lærerkompetansen utvikles gjennom fagundervisningen ved høgskolen, i nær kontakt med veilederen i praksisfeltet og gjennom refleksjon og samarbeid med medstudenter. Praksis skal gjennomføres i samarbeid med øvingslærer og faglærer i det omfanget planen fastsetter.

Grunnskolepraksis

Studentene skal få variert erfaring fra grunnskolen. Det blir lagt vekt på at studenten skal få møte og prøve ut ulike undervisningssituasjoner hvor fagene fra utdanningen er i fokus, men de vil også få møte flere grunnskolefag. I prosjektarbeid, tverrfaglig temaarbeid og i problembasert undervisning har de estetiske fagene ofte en sentral plass. I løpet av grunnskolepraksisen vil studentene også få delta i skoleovertakelsespraksis sammen med studenter fra andre studieretninger.

Kulturskolepraksis

Som faglærer i de praktiske og estetiske fagene vil du som yrkesutøver også være knyttet til andre læringsarenaer enn grunnskolen og du må kunne samhandle med ulike kunst- og kulturinstitusjoner som henvender seg til og organiserer barn og unge. Du vil derfor få anledning til å prøve ut fagspesifikk praksis i musikk- og kulturskolen. Studentene kan alternativt og etter søknad få erfaring med utøvende og pedagogisk virke knyttet til andre frivillige kulturaktiviteter som kor, korps, barneteater, idrettsskoler og flerkulturelle møtesteder.

Se for øvrig Praksisplaner (Praksisplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag) hvor praksis, praksisorganisering, praksisperioder og studentens rettigheter og plikter vil være utfyllende beskrevet.

Vurderingsformer

Vurderingsformene vil være av både praktisk og teoretisk art og ha fagspesifikke særtrekk.

En vektlegger i tråd med utdanningens egenart, at deler av dokumentasjonen, både av arbeid som avsluttes underveis og i den avsluttende delen, vil være av muntlig utøvende karakter, både individuelt og i gruppe. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå, ved å gi trening i å reflektere, begrunne, dokumentere og presentere.

Fagene vil ha både underveisvurdering og avsluttende vurdering.

Vurderingsformene kan være ulike typer arbeid som skal gis karakteren bestått / ikke-bestått eller graderes med bokstavkarakterer:

• mappevurderinger
• praktisk-kunstnerisk arbeid (forestilling, konsert, utstilling) underveis og som avslutningsarbeid
• muntlige framføringer/muntlig høring
• skriftlig-teoretiske oppgaver underveis og som avslutningsarbeid

Vurdering av praksisopplæringa er beskrevet i praksisplanen.

Skikkethetsvurdering

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skjer etter bestemte kriterier for vurdering.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.