605 Natur og friluftsliv, årsstudium
Målgruppe og opptakskrav
Studiet passar for studentar med interesse for natur og friluftsliv, og kan gå inn som del av bachelorstudium, for eksempel saman med studier retta mot arbeid med forvaltning og formidling om miljø og naturopplevingar.
Opptakskrav er generell studiekompetanse.
Mål for studieprogrammet
Studiet er ei tverrfaglig utdanning som tar sikte på å formidle forståing for naturgrunnlaget for friluftsliv og mennesket sin plass i naturen. Det blir lagt vekt på at kunnskap om levande organismer og prosessar i naturen skal auke opplevinga av og interessa for å ferdast ute og vidare å kunne formidle dette til andre. Studiet er ei tverrfagleg utdanning som skal gi studentane grunnlag for aktivt og realistisk samfunnsengasjement innan det aktuelle fagområdet, og formidle ulike verdisyn i samband med dette. Studiet skal danne fagleg grunnlag for vidare studium på bachelornivå og mastergradsnivå.
Videre studiemuligheter
Studiet kan gå inn som del av dei 3-årige bachelorstudia. Med fullført årsstudium i natur og frilfutsliv kan ein få overgang til bachelorstudia i økologi og naturressursar, i forurensing og miljø eller søke vidare på bachelorstudiet i natur og friluftsliv.
Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning
Årsstudium i natur og friluftsliv
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Inkludert i emnet 4012 Biologi og miljø 2 er lagt 5sp vitskapsteori og metode og i emnet 4010 Menneske og natursyn er lagt inn 5sp i etikkrelaterte emner. |
Arbeids- og læringsformer
Studentane blir følgt opp under heile studieløpet med arbeids- og læringsformer som inkluderer felt-og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjekt, seminaroppgåver, gruppe- og seminarundervisning, forelesingar osv. Det er lagt vekt på praktiske prosjekt i læringsprosessen. Dei ulike arbeids- og læringsformene er omtalt i dei enkelte emneomtalane.
Gyldig fråvær (sjukemelding) inntil 20% frå ein obligatorisk del av eit emne vil bli akseptert. Ved fråvær større enn 20% vil ikkje studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikkje ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/labkurset neste gongen det blir sett opp.
Vurderingsformer
I dei fleste emna vil det vere både undervegsvurdering og sluttvurdering.
I mange emne vil seminaroppgåver og liknande vere del av vurderinga. Aktuelle vurderingsformer går fram av emneomtalane.
Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.
Publisert av / forfatter Anette N. Fredly <Anette.N.FredlySPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Silje Kontni Systad - 25.01.2010