Innledning

Revisjon av fagplanen for ”Videreutdanning i aldring og eldreomsorg” ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan og Forskrift for videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.desember 2005 med hjemmel i lov 1. april nr.15 om universitet og høyskoler § 3-2-annet ledd. Fagplanen har betegnelsen fagplan/studieplan siden mulighet for studieløp mot master er innarbeidet.

Fagplanen/studieplanen bygger på følgende dokumenter:

- Lov om universitet og høgskoler nr. 15. av 1.april 2005

- Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05

- Forskrift om skikkethetsvurdering for Høgskolen i Telemark, hjemlet i lov om Universitet og høgkoler § 4av 30.02.2006

- Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2014, fastsatt av styret november 2010

- Studieplan for Masterstudium i helsefag, Universitetet i Agder (UiA), godkjent i studieutvalget 2011

Fagplanen/studieplan er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Fagplanen/studieplan er også et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurderinger av privatister for noen del av studiet

Det faglige ansvaret for dette studium vil være tillagt Fakultet for helse- og sosialfag (HS), institutt for helsefag, med et samarbeid med andre instanser med kompetanse i geriatri og utdanning.

Bakgrunn og formål

Med videreutdanning i Aldring og eldreomsorg har Høgskolen i Telemark til hensikt å bidra til å imøtekomme de særlige krav som fremtiden stilles overfor innenfor dette området. Kravene omfatter eksempelvis en stadig økende og mer variert sammensatt gruppe av eldre, og de tilsvarende forskjellige krav og behov dette medfører. En vesentlig forutsetning for en kvalifisert og effektiv innsats i fremtidens eldreomsorg krever utvikling av kompetanse. Slik kompetanseutvikling vil kunne erverves gjennom Videreutdanningen innenfor aldring og eldreomsorg.

Den første videreutdanningen i eldreomsorg i Telemark ble etablert i 1986 ved daværende Telemark sjukepleierhøgskole. Det har senere blitt startet tverrfaglig videreutdanning i aldring og eldreomsorg i 1999, 2007 og 2010. Dette dokumentet bygger på tidligere fagplaner som har blitt utarbeidet, og er en revisjon av fagplan fra 2010. Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg har fokus på hjelpetrengende og syke eldre, og skal bidra til å fremme helse særlig hos denne gruppen. Fagplanen/studieplanen skal legge grunnlaget for å utvikle og styrke kompetansen og den felles faglige plattformen for dem som skal arbeide innenfor helse- og sosialtjenesten, og da særlig med syke og hjelpetrengende eldre. Videreutdanningen inngår som ledd i utviklingen av satsningsområdet Omsorg 2015 ved Fakultet for helse- og sosialfag, Høgskolen i Telemark. Videreutdanningen skal på sikt inngå i masterstudium innenfor det samme satsningsområdet. I denne videreutdanningen er det innarbeidet mulighet for studieløp mot master i samarbeid med UiA.

Videreutdanningen i aldring og eldreomsorg er begrunnet i en økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester, særlig for gruppen over 80 år. Befolkningsprognoser viser at denne gruppen vil øke sterkt i antall i årene fremover, og omtrent være fordoblet i 2040. Fremskrivning av prognosene tilsier at ¾ av personene i denne gruppen vil være aleneboende, og at hver 5. person vil utvikle aldersdemens. Totalt sett er det beregnet en vekst på 40 til 60 prosent i forekomsten av alle relevante enkeltsykdommer blant eldre over 65 år, ikke minst for tilstander som gir funksjonsbegrensninger og ferdighetstap. Økningen vil særlig gjelde for de aller eldste.

For at helse- og omsorgstjenestene skal være av høy kvalitet må de være verdiforankret og basere seg på den nyeste forskningen innen gerontologi og geriatri. International Association of Gerontology defineres gerontologi som studiet av aldring og eldre, mens geriatri dreier seg om sykdommene i eldre år. Videre er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid for å planlegge og gjennomføre tjenestene. Videreutdanningen bygger på solidariske og humanistiske verdier, vitenskap fra flere fagområder og på et tverrfaglig læringsmiljø.

I følge rammeplanen er målet for studiet å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy etisk bevissthet. Det tematiske innholdet i utdanningen vil bli belyst fra ulike faglige- og kunnskapsteoretiske perspektiver. Studentene skal utvikle kompetanse til å samarbeide med andre yrkesgrupper og frivillige medarbeidere for å gi gode helsetjenester til eldre og deres pårørende. Studiet skal bidra til nytenkning om hvordan behandling, rehabilitering og forebygging sammen kan fremme helse, mestring og en meningsfull tilværelse. Studiet vil legge til rette for læringsprosesser som utfordrer og videreutvikler studentens faglige kompetanse til kunne evaluere eget og andres arbeid.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe

Målgruppe for videreutdanningen er fagpersoner som gjennom sitt arbeid eller virksomhet har ansvar for eller oppgaver i pleie og omsorg for eldre mennesker, eller som ønsker å gå inn i slikt arbeid.

Opptakskrav

Krav til opptak er bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning innen helse- eller sosialfag fra høgskole eller universitet, og minst ett års relevant yrkespraksis etter endt utdanning. Opptak av søkere med annen bakgrunn kan vurderes på særskilt vurdering

Mål for studieprogrammet

Hva kvalifiserer studiet til

Studiet kvalifiserer til arbeid med eldre både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Etter endt utdanning skal studenten være kvalifisert til å møte demografiske og helsemessige utfordringer innen omsorgen for eldre.

Videre studiemuligheter

Gjennom samarbeid med UiA gir videreutdanningen mulighet for påbygging til mastergrad. Det vil være mulig å få godkjent videreutdanningen eller deler av denne, ved søknad om opptak til masterprogram ved andre universiteter/høgskoler. Fullført mastergrad kvalifiserer til opptak til PhD studier.

Læringsutbytte

Se emnebeskrivelser

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og gjennomføres på deltid over 2 år. Studiet er organisert i fire emner og har følgende oppbygning:

Studieløp mot mastergrad har følgende oppbygning:

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for studentutveksling. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes å ta kontakt med instituttets internasjonale koordinator for i samarbeid med studieleder å avklare nødvendige formaliteter og muligheter.

Arbeids- og læringsformer

Forelesninger, seminarer og gruppearbeid med mer, er aktuelle arbeids- og læringsformer. Utdanningen legger særlig vekt på studentaktive arbeidsformer og deltagerstyring. Ved studiestart etableres gjennomgående arbeidsgrupper med 4-7 medlemmer, som utarbeider egne samarbeidskontrakter. Gruppene arbeider med ulike typer oppgaver gjennom hele studiet.

Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Dette forutsetter tilgang på PC og internett. Læringsplattformen Fronter benyttes til kommunikasjon med studentene utenom samlingsukene. I Fronter etableres et ”rom” for klassen og et for hver gruppe.

Forholdet mellom teori/praksis

Gjennomføring av studiet krever en arbeidsinnsats tilsvarende ca 10 uker pr semester. I denne inngår obligatoriske ukesamlinger med undervisning og arbeid i grupper. Første året er det lagt opp til 3,5 ukesamlinger i høstsemesteret og 3 ukesamlinger i vårsemesteret. Andre året er det lagt opp til 3 ukesamlinger i høstsemesteret. I vårsemesteret arrangeres fag- og veiledningsseminarer i forbindelse med fordypningsoppgaven.

Vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer som er tilpasset emnets læringsutbytte og innhold. Vurderingsformene er beskrevet under de enkelte emner.

De ulike vurderingsformer skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis. Høgskolen benytter følgende vurderingsformer: bestått/ikke bestått eller gradert karakterskala:

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet.

Nærmere kriterier for den enkelte eksamen vil finnes i utdanningens rom i fronter.

For mer utdypende informasjon henvises det til eksamensreglementet ved HiT.

Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler

75 % av seminarer, gruppeaktiviteter og gruppeeksamener er nærværspliktige.

Dersom en student ikke oppfyller nærværsplikten, må vedkommende levere inn til godkjenning en skriftlig oppgave relatert til et tema etter avtale med lærer/veileder.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra nærværsreglene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.