Innledning

Historiefaget studerer menneskelige samfunn i fortiden og legger til grunn at nåtiden med dens mangfoldige samfunnsformer bare kan forstås i lys av fortiden. Årsstudiet i historie omfatter verdenshistorie og norsk historie fra antikken og fram til i dag. Det tar for seg kulturell, sosial, politisk og økonomisk utvikling over tid, og innbyr til refleksjon rundt endring og kontinuitet samt forståelse av sammenhengene mellom utviklingen på forskjellige samfunns­områder.. Det skal gi forståelse ikke bare av fortidige samfunn, men også i hvordan forståelsen av fortiden har endret seg. Studiet omfatter både oversiktskurs som gir overblikk over «de store linjene» og spesialiseringsdeler som tillater nærstudier av mindre temaer. Det tar også sikte på å gi grunnleggende innsikt i historisk teori og metode og på å oppøve evnen til selvstendig, kritisk vurdering av historisk stoff.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet er beregnet på alle som ønsker å skaffe seg kunnskaper om den historiske utviklingen for å forstå både fortidige og samtidige samfunn. Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Man bør merke seg at historie er et krevende fag. Det er store tekstmengder å sette seg inn i, og faget forutsetter god skriftlig framstillingsform. En del pensumlitteratur er ikke oversatt til nordisk, og det er derfor nødvendig med gode lesekunnskaper i engelsk. Erfaring viser at studenter med dårligere kunnskaper i norsk og engelsk enn det som tilsvarer karakternivå 3 til 4, lett kan få problemer med å gjennomføre studiet.

Mål for studieprogrammet

Årsstudiet skal

• Gi en grunnleggende oversikt over den generelle historiske utviklingen og forståelse av hvilke forhold og prosesser som skaper endring i menneskelige samfunn

• Gi mer detaljert kunnskap om enkelte utvalgte historiske temaer

• Gi faktiske kunnskaper knyttet til tid, sted, viktige enkeltpersoner og samfunnsgrupper, særlig innenfor Norge og den europeiske kulturkrets, men også globalt.

• Øve opp evnen til å vurdere historisk stoff kritisk og selvstendig

• Øve opp evnen til egen skriftlig og muntlig framstilling av historisk stoff

• Gi kjennskap til historiefaglige metoder og diskusjoner, bl.a. hvordan ulike metodiske tilnærmingsmåter og spørsmålsstillinger preger tolkningen av fortiden

• Trene argumentasjon og analytisk tenkning.

Læringsutbytte

Ved fullført studium skal studenten ha dette læringsutbyttet:

Kunnskap og forståelse:

• Oversikt over hovedtrekkene i verdenshistorie og norsk historie.

• Bred kunnskap om historiske begivenheter og periodiseringen av dem innenfor kronologiske rammer.

• Detaljert kunnskap om flere mer spesifikke historiske emner.

• Forståelse av metoder som brukes innenfor ulike felter av historiefaget.

• Forståelse for historisk forskningsdebatt.

Ferdigheter:

• Evne til å kritisere, kommentere eller redigere tekster og dokumenter i henhold til historiefagets allmenne regler for kritikk.

• Evne til å kommunisere muntlig om faget ved hjelp av dets aksepterte terminologier og teknikker.

• Evne til kritisk å analysere historiske data, kilder og litteratur, og til å trekke selvstendige konklusjoner fra slikt materiale.

• Evne til å organisere kompleks historisk informasjon på logisk konsekvent måte.

• Ha kjennskap til og kunne bruke informasjons- og søkeverktøy som bibliografisk materiale, arkivmateriale, elektroniske referanser.

Kompetanse:

• Formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig.

• Kunne arbeide selvstendig med en gitt problemstilling.

• Ha evne til å sette seg inn i nye problemområder og analysere emner fra flere sider.

• Ha bevissthet om og respekt for perspektiver som har et annet nasjonalt og kulturelt opphav enn det norske.

• Ha kritisk bevissthet om relasjonene mellom fortiden og samtidige begivenheter og prosesser

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er delt i to semestre. Studiet av verdenshistorien kommer i høstsemesteret, studiet av norsk historie i vårsemesteret. Det anbefales å ta kursene i denne rekkefølgen. Undervisningen i historieteori, metode og didaktikk kan legges inn på ulike måter, se undervisningsplanen for det enkelte semesteret. Formidlingsaspektet vil ellers være integrert i hele studiet. For studenter som tar studiet som fjerde år i en allmennlærerutdannelse, gjelder særskilte retningslinjer for hjemmeoppgaven i 3506.

Når det gjelder spesialiseringsemnene i norsk historie, vil det foreligge pensumlister med opplysninger om bøker/artikler og sidetall for det enkelte emne. Hvis det er tilstrekkelig mange studenter, vil det bli tilbudt flere emner innen hver hovedperiode, slik at studentene kan velge mellom dem. I oversiktdelene vil det foreligge pensumlister, eller i visse tilfeller veiledende leselister. Studenter og lærere som ønsker å bytte ut deler av det oppsatte pensum med andre pensa, kan få tillatelse til det av fagkoordinator.

Studiet er forskningsbasert i og med at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive forskere. Lærerens egen forskning kan i noen tilfeller trekkes direkte inn i undervisningen.

Internasjonalisering

Institutt for kultur- og humanistiske fag har en rekke utvekslingsavtaler med utenlandske institusjoner. Ta kontakt med instituttkonsulenten, og se for øvrig studieplan for bachelor i humanistiske fag. Instituttet anbefaler generelt at utenlandsopphold tas i 3. studieår.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger, seminarer, ekskursjoner, oppgaveskrivning og veiledning i forbindelse med skrivearbeid. I seminarene vil deler av pensum bli mer inngående drøftet, og studentene vil få trening i oppgaveskrivning. En del oppgaver inngår også i eksamen (se neste punkt). Gjennom de ulike undervisningsformene får studentene mulighet til å fokusere faglig og studere emner ut fra ulike tilnærminger. Totalt undervisningsomfang pr. uke vil normalt ligge på 12-15 timer. Undervisningen er forskningsbasert ved at undervisningspersonalet normalt vil bestå av aktive historieforskere og ved at forskningslitteratur, dels også historiske kilder, benyttes som pensum.

Studentenes selvstendige lesning av pensum er en helt nødvendig forutsetning for at læringsmålene som er beskrevet over skal kunne nås.

Det kan bli fastsatt obligatoriske arbeidskrav, bl.a. innlevering av oppgavebesvarelser, i de ulike emnene. Oppfyllelse av de obligatoriske arbeidskravene er en betingelse for å gå opp til eksamen i emnet. Slike besvarelser kommer i tillegg til obligatoriske hjemmeoppgaver som inngår i eksamen/evaluering. Faglærer kan innkalle studenten til samtale før endeleg godkjenning av innleverte besvarelser.

Når pedagogiske hensyn tilsier det, kan det fastsettes et maksimalt studenttall for den enkelte seminargruppa. For å arbeide godt er seminargruppene avhengige av et jevnt godt frammøte. Studenter med stort fravær kan miste retten til å følge undervisningen i vedkommende gruppe. I de tilfellene der seminar­undervisningen er obligatorisk, vil slike studenter bli pålagt å levere inn ekstra skriftlige arbeider for å kunne gå opp til eksamen. Fagkoordinator kan fastsette nærmere regler for frammøte i de enkelte gruppene.

Undervisningen er som regel ikke obligatorisk, og i slike tilfeller kan studentene melde seg opp til eksamen uten å ha fulgt undervisning. Faggruppa råder likevel til at undervisninga blir fulgt regelmessig. Dersom deler av undervisningen er obligatorisk, vil dette gå fram av de enkelte emnebeskrivelsene. Obligatoriske krav til innlevering av oppgaver o.l. gjelder alle studenter (også privatister og kontinuanter med mindre det er gitt fritak i det enkelte tilfelle).

Ved siden av undervisningen vil studentene ha stor nytte av å samtale om pensum og studieproblemer i kollokvier, og lærestedet vil legge til rette for at slike grupper organiseres.

Studentene må gjøre seg kjent med og rette seg etter opplysningene som høyskolen hvert semester gir om emneregistrering, oppmelding til eksamen, krav om pensummelding, innlevering av oppgaver o.l.

Vurderingsformer

Det blir vanligvis holdt eksamen i verdenshistorie i høstsemesteret og i norsk historie i vårsemesteret. I verdenshistorie består vurderingen i oversiktsemnene av to skriftlige underveisprøver og to skriftlige sluttprøver; i spesialiserings­emnene av obligatoriske innleveringer/presentasjoner og skriftlig sluttprøve. I norgeshistorie prøves oversiktsemnene med skriftlig sluttprøve og spsialiseringsemnene med mappeevaluering/hjemmeeksamen etterfulgt av muntlig prøve. Se emnebeskrivelsene for nærmere detaljer. Til sammen prøves dermed både de kritisk-analytiske ferdighetene, kunnskapsmålene og formidlingskomponentene i studiet, jf. punktet om læringsutbytte over.

Det blir gitt karakter i hvert emne/prøve etter en femtrinns bokstavskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Når hjemmeoppgaver inngår i evalueringen, kan faglærer/sensor alltid kalle inn den enkelte student til en supplerende muntlig prøve.

Av praktiske hensyn kan ekstraordinære prøver og kontinuasjonseksamener avvikles på annen måte enn ordinær eksamen. Dette går i så fall fram av planen for de enkelte emnene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.