Innledning

Kultur- arrangering, formidling og forvaltning handlar om kulturlivet funksjonsmåtar, dei samfunnsskapte føresetnadene for kulturell verksemd, kulturlivets eigenart og dei ulike samfunnsmessige praksisformene som har sitt utspring i kulturell verksemd. Studiet skal gi høve til å registrere, analysere og reflektere over kulturelle tendensar, endringsprosesser og vilkår for kulturell aktivitet i samfunnet.
Kulturell verksemd på alle geografiske nivå (internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå) skal speglast i undervisninga og den faglige verksemda elles. Kulturverksemd, både i offentleg og privat regi, samt den tredje sektorens kulturverksemd er sentralt i studiet.
I studiet vil ein vie særskild merksemd til kunstnarisk verksemd, produksjon, distribusjon og formidling av kunstnarisk/kulturelle uttrykk og produkt. Studentane skal tileigne seg kunnskap om de ulike målgruppene for formidlinga, kompetanse i arrangering av festivalar, drift av små og store kunst- og kulturinstitusjonar, av kulturbygg og liknande.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe og opptakskrav:

Opptakskrav er generell studiekompetanse.

Målgruppe er søkjarar som ønskjer å arbeide med kulturformidling i t.d. festivalar, museum og kulturhus, i prosjektretta verksemd og friviljuge organisasjonar, samt i offentleg kulturadministrasjon på kommune- og fylkesplan.

Mål for studieprogrammet

Målet er å kvalifisere for arbeid i det offentlege og private kulturfeltet. Studiet skal utvikle studentens kompetanse som iscenesettar/arrangør og formidlar. Dette krev kunnskap om interne og eksterne vilkår for formidlinga. Studenten skal og utvikle ei heilskapleg forståing for kulturlivet, endringsprosessar og tendensar samt vilkår for kulturen i samfunnet. Studiet legg stor vekt på å sjå kulturlivet i eit analytisk perspektiv. Studenten skal i løpet av studiet utvikle evna til å diskutere, analysere og reflektere.

Læringsutbytte

Venta læringsutbytte i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap og forståing
- god oversikt over den strukturelle oppbygginga av det kulturfaglege ansvars- og arbeidsområdet innanfor statlig, fylkeskommunal og lokal kulturforvaltning
- innsikt i arbeidsprosessane og ansvarsområdet innafor den offentleg kultursektoren
- evne til å kommunisere på relevante måtar, skriftleg og munnleg, ved hjelp av kulturfaglig innsikt og kompetanse
- evne til kritisk analyse av det kulturfaglege arbeidsområdet
Ferdigheter
- kunne analysere og fortolke kulturfaglig skriftlig eller munnleg materiale
- kunne kommunisere på ein relevant måte med et publikum, kulturfaglig ekspertise eller politikarar med en kulturfaglig orientering og interesse
- kunne formidle, organisere og arrangere kunstnarlege/kulturelle uttrykk og produkt for eit allment publikum
Kompetanse
- evne til å formidle et kulturfaglig relevant materiale på ein strukturert og oversiktleg måte
- evne til å arbeide sjølvstendig i ulike kulturfaglig relevante kontekster
- evne til å formidle eit fleirtydig og komplekst kulturfaglig materiale på ein relevant måte

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Kandidatstudiet er eit tverrfagleg studium. Det er sett saman av humanistiske og samfunnsvitskaplege fag. Gjennom val av fordjupingsemne på andre året kan studenten profilere sitt eige studieløp.

Fyrste året har preg av innføringsemne innan kunst- og kulturhistorie, kulturpolitikk og kulturanalyse, diskurs og dialog. Alle emna er obligatoriske.
Andre året er prega av formidlingsfag og bygger vidare på kulturanalyse som er obligatoriske emne. På dette trinnet vel studentane to av tre fordjupingsemne. Undervisninga her kan bli organisert i bolkar.
Det kan bli arrangert studieturar på båe årstrinna. I innføringsveka første året blir det ein fagtur i regionen. Det blir også arrangert fagturar i tilknyting til dei obligatoriske emna.
Andre året blir det arrangert obligatorisk studietur i Norden.

Internasjonalisering

Instituttet har samarbeidsavtaler med en rekke studiesteder i Skandinavia, i Europa og USA. Det er lagt opp slik at eitt semester kan byttes ut med studiar ved ein utanlandsk samarbeidsinstitusjon. Studiet er ein del av Nordplussnettverket. Nettverket tilbyr kulturutdanning i Århus og Odense i Danmark, i Ørebro og Södertälje i Sverige, i Åbo og Helsinki i Finland og Reykjavik på Island. I tillegg er det hyppig og god kontakt med Yrkeshögskolan Novia og Teaterhögskolan i Helsinki for utveksling innan Kulturprodusentnettverket i Nordplus. Instituttet har også samarbeidsavtale med Franklin College, USA. Her kan studentane velje inntil eitt års studium i enten drama/teater, journalistikk eller leiing.

Arbeids- og læringsformer

Undervisninga har til vanleg form av forelesingar og seminar. Det blir lagt stor vekt på skriftlege innleveringar og munnlege framføringar. Ein nyttar Classfronter som supplement til ordinære undervisingsformer. I fleire emne vil det vere krav om frammøte til undervisninga. I einskilde emne kan undervisninga bli organisert som samlingar.
Sjå elles omtale under dei einskilde emna.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er eit teoretisk studium, men det er lagt inn ei vekes praksis i første året. Kvart år blir det arrangert seminar (normalt ein til tre dagar) om faglege eller kulturpolitiske emne. Slike seminar kan skipast til i samarbeid med organisasjonar eller institusjonar utanfor høgskolen.

Vurderingsformer

Individuelle skriftlege eksamenar med bokstavkarakterar, der A til E er bestått, og F er ikkje bestått. Delprøver kan inngå i sluttkarakteren i dei einskilde emna.

Innleveringar av skriftlege arbeid og munnlege presentasjonar.
Semesteroppgåver.

Alle deleksamenar og obligatoriske oppgåver må vere stått for å få stått i heile emnet.
Sjå under dei einskilde emna den eksamensforma som gjeld for dette emnet.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.