Innledning

Verden står i dag overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer og spredning av miljøgifter til luft, jord og vann. Gode fagkunnskaper om økosystem i vann og på land og hvordan bruk og ulike forurensninger påvirker disse systemene er avgjørende for bærekraftig forvalting av naturmiljøet og sikring av menneskets helse. Bredt faglig grunnlag er viktig, siden de fleste miljøproblemene vi står overfor krever tverrfaglig forståelse og tilnærming for å løses.

Målgruppe og opptakskrav

Bachelorstudiet i forurensning og miljø er lagt opp for studenter som ønsker å jobbe innen offentlig eller privat sektor med spørsmål knyttet til forurensning av jord, vann og luft, vannforsyning, avløp og avfall, støyproblematikk, inneklima, stråling m.m. Det er i dag få tilsvarende utdanninger i Norge.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse.

Mål for studieprogrammet

Studenter med fullført studium i forurensning og miljø skal ha gode kunnskaper om miljøfaktorer som har betydning for helse og miljø og en god forståelse av sentrale prosesser og mekanismer. Med sin faglige kompetanse skal de kunne bidra til å sikre et godt miljø for nåværende og framtidige generasjoner. Etter endt utdanning skal de kunne jobbe med relevante oppgaver (forurensningssaker, vannforsyning, kloakkrensing, avfallshåndtering, HMS, risikovurderinger, planarbeid m.m.) både i offentlig og privat sektor.

Studiet gir også godt grunnlag for videre studier i natur/miljøfag.

Læringsutbytte

Etter fullført bachelorstudium i forurensning og miljø skal studentene ha følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

• Kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske miljøfaktorer som kan ha negative effekter på helse og miljø
• Inngående kunnskap om utvalgte tema, prosesser og mekanismer knyttet til sentrale miljøfaktorer og deres effekter (se emneomtaler)
• Kjennskap til relevant offentlig regelverk, forvaltning og planlegging

Ferdigheter:

• Kunne anvende sin faglige kompetanse til å treffe beslutninger i teoretiske og praktiske problemstillinger innenfor aktuelle fagområder
• Ha evne til å reflektere over egne faglige valg og justere seg ved behov
• Kunne finne, vurdere og vise til aktuell faglig informasjon og framstille dette skriftlig og muntlig
• Kunne bruke relevant offentlig regelverk i forvaltingsoppgaver, planlegging og konsekvensutredninger
• Kunne håndtere verdiladede og kontroversielle spørsmål knyttet til bruk og forvaltning av natur og miljø

Generell kompetanse:

• Ha godt grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innenfor de relevante fagområdene
• Kunne formidle sentralt fagstoff, ulike verdisyn og erfaringer skriftlig og muntlig, både til allmennheten og innenfor faglige sammenhenger
• Kunne planlegge og gjennomføre varierte faglige arbeidsoppgaver og prosjekt alene eller som deltaker i ei større gruppe

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Første og deler av andre studieår gir grunnleggende kunnskaper om klima, geologi, biologi, økologi, mikrobiologi og kjemi. I andre, og spesielt tredje studieår, blir sentrale tema knyttet til forurensning og miljø gjennomgått. Bruk og forvaltning av overflatevann og grunnvann, blant annet i henhold til EUs rammedirektiv for vann, er sentralt. Avløps- og avfallsbehandling, støy, inneklima, stråling, HMS, internkontroll, risiko- og sårbarhetsanalyser er også viktige tema. Miljølovverk, arealplanlegging og bruk av digitale kart (GIS) er en del av studieprogrammet.

Deler av studiet kan etter søknad innpasses i en grunnskolelærerutdanning. Det tas forbehold om noe ulike krav i ulike lærerutdanningsinstitusjoner. Studiet kvalifiserer til undervisning i videregående skole når det kombineres med praktisk-pedagisk utdanning.

Internasjonalisering

Innenfor studieprogrammet er det mulig å ta 30 studiepoeng (et semester) ved utdanningsinstitusjoner utenfor Norge. Det finnes samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette, som studentene bør gjøre seg kjent med. Mer informasjon: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/AA-studere-i-utlandet/Utveksling-fra-HiT/Hvor-kan-jeg-reise/HiTs-avtalepartnere

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen er basert på forelesninger, feltkurs, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Praktiske prosjekt, der studentene blir fulgt opp med nødvendig veiledning, står sentralt gjennom studiet. Prosjektene gjør studentene godt forberedt til arbeidslivet eller videre studier. Aktuelle arbeids- og undervisningsformer er omtalt i de enkelte emneomtalene.

Fravær inntil 20% fra en obligatorisk del av et emne vil bli akseptert dersom det blir meldt fra om fraværet på forhånd. Ved fravær større enn 20% vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett til plass på felt-/laboratoriekurset neste gang det blir satt opp.

Forholdet mellom teori/praksis

Kombinasjonen teori og praksis er sentralt gjennom hele studiet. Dette gjør at studentene får både den kunnskapen og de nødvendige erfaringene som skal til for å være forberedt til arbeidslivet eller videre studier. Mengdeforholdet mellom teori og praksis varierer (se emneomtaler).

Vurderingsformer

De fleste emnene har en slutteksamen. Mange emner har også en underveisvurdering i form av praktisk eller skriftlig prøve. I mange emner vil også semesteroppgaver, feltrapporter og/eller laboratorierapporter være en del av vurderingen. Kombinasjonen av disse formene for vurdering vil til sammen sikre vurderingen av de kunnskapene, erfaringene og ferdighetene som studentene skal ha etter fullført bachelorløp. Aktuelle vurderingsformer for hvert emne går fram av emneomtalene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.