2405 Kunst og håndverk 1, trinn 5-10 GLU

Innledning

Kunst og håndverk 1 er et studie som vektlegger allsidig praktisk skapende arbeid i ulike materialer og teknikker som en sentral del av studiearbeidet. Virksomheten er knyttet til visuelle kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker. Både den nasjonale, internasjonale og flerkulturelle kulturarven skal synliggjøres i studiearbeidet. Inntrykk fra samisk kultur skal inngå i studiearbeidet. Studiet er rettet mot undervisning i kunst og håndverk i 5- 10 klasse i grunnskolen. Slik vil både innhold og oppbygning speile det som er spesielt for denne målgruppens alder, særtrekk, modning og utvikling. Allsidig og fagrelatert bruk av grunnleggende ferdigheter som å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, bruk av regneferdigheter og digitale verktøy, inngår som arbeidsmetoder for produksjon, dokumentasjon og refleksjon i studiearbeidet. Fagteori og fagpraksis inngår som en integrert del og fagkompetansen utvikles i møtet mellom det praktisk skapende arbeidet, fagteoretiske studier og praksiserfaringer.

Målgruppe og opptakskrav

Grunnskolelærerstudenter og lærere under videreutdanning.

Mål for studieprogrammet

Kunst og håndverk 1 er et kunst- og kulturfag, et uttrykks-, kommunikasjons- og ferdighetsfag der praktisk skapende arbeid skal være vesentlige for utviklingen av sluttkompetansen. Studiet skal ha en fagdidaktisk profil knyttet til undervisning og formidling i grunnskolen og kulturskolen. I studieprogrammet Kunst og håndverk 1 skal studenten utvikle sine kunnskaper, erfaringer og skapende evner. Slik kan forståelsen og opplevelsen av estetiske verdier som uttrykkes i ulike materialer, kommunikasjon, funksjon og didaktikk styrkes. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fagets muligheter og verdier, der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt.

Kandidaten skal kunne:

· øke sine kunnskaper, erkjennelse og uttrykksevne gjennom estetisk skapende arbeid med ulike materialer

· beherske og kunne anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og estetisk skapende arbeid

· arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette ide til konkret resultat

· opparbeide evne til selvstendig problemformulering og problemløsing

· utvikle grunnleggende kompetanse i kunst og arkitektur

· anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid

· oppleve og tilegne seg kunnskap om kunst og formkultur og utvikle handlingskompetanse i forhold til tradisjon og fornyelse

· tilegne seg kunnskap og erfaring med relevant forsøks- og utviklingsarbeid innen fagfeltet

· visualisere og dokumentere skapende prosesser fra ide til ferdig produkt

· tilegne seg fagdidaktisk kompetanse som innebærer å reflektere over egen praksis innen emnet. Studenten skal kunne tilrettelegge og videreutvikle oppgaver tilpasset den enkelte elev

· utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis

· bruke praksis som utprøvingsarena og refleksjonsgrunnlag for studieprogrammet

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om hovedretninger innenfor bildekunst og skulptur, og utvikling av moderne kunsthåndverk, design og arkitektur
  • har kunnskap om hovedtrekkene i fagets historie, begrunnelse, innhold og metoder
  • har kunnskap om sentrale teorier om barn og unges to - og tredimensjonale formspråkutvikling, barne- og ungdomskulturens visuelle ytringsformer, estetisk opplevelse, lek og kreativitet
  • har kunnskap om gjeldende regler om opphavsrett og personvern ved bruk av kilder, bilder og andre ressurser til undervisning
  • ha grunnleggende kunnskaper om entreprenørskap og innovajon

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene
  • kan eksperimentere med og bruke sentrale materialer, redskaper, virkemidler og teknikker i arbeid med bilder, skulptur, design og arkitektur
  • kan bruke digitale verktøy i skapende arbeid
  • kan organisere enkle utstillinger, lage ulike typer presentasjoner og aktivisere elever i arbeid med utstilling av deres egne produkter
  • kan bruke enkle analyseverktøy og formidle kunst og formkultur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk, barns skapende virksomhet og eget arbeid
  • kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen, formulere oppgaver som fremmer grunnleggende ferdigheter i Kunst og håndverk, og mestre læringsrettet vurderingspraksis

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bruke kulturelle forskjeller i elevgruppa som ressurs i arbeidet med kunst og håndverk, og utnytte formspråklige variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale
  • kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering
  • kan utnytte fagets muligheter til å fremme gjenbruk og bærekraftig utvikling
  • kan bruke Kunst og håndverk i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid, som design og teknologi, og ivareta den estetiske dimensjonen i opplæringen i samhandling med andre fag

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Emner:
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
K&H 501 Kunst og håndverk 1 Bilde, grafisk
design og visuell kommunikasjon, trinn
5-10
15,00 V 15  
K&H 502 Kunst og håndverk 1 - Design,
arkitektur, skulptur, miljø og
entreprenørskap, trinn 5-10
15,00 V   15
Sum: 0 0
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieprogrammet deles i to emner. Hvert emne deles i to deler.

Emne K&H 501: Bilde, grafisk design, visuell kommunikasjon (15 stp), trinn 5-10

Del 1: Kunstorientering og bildearbeid i utvalgte materialer og teknikker.

Del 2: Grafisk design og visuell kommunikasjon

Emne K&H 502: Design, arkitektur, skulptur og miljø (15 stp), trinn 5-10

Emnet deles i to deler.

Del 1: Håndverk og design

Del 2: Arkitektur, skulptur, natur og miljø.

Internasjonalisering

I løpet av studiet blir det gjennomført studietur til f. eks. Oslo eller København hvor studentene møter kunst og formkultur og får erfaring med hvordan studiets fag håndteres i en flerkulturell kontekst.

Høgskolen i Telemark er med i NORPLUS nettverkene NordFo og Edda. Dette gir studentene anledning til å følge ulike nordiske kurser innen fagområdet.

Arbeids- og læringsformer

Den faglige virksomheten kan ha ulike lærings- og formidlingsformer som:

  • verkstedarbeid
  • forelesning
  • demonstrasjon
  • klasse og kollokviearbeid
  • tema og prosjektarbeid
  • problemløsning, individuelt/i gruppe
  • veiledning og vurdering
  • visuelle presentasjonsformer og formidling
  • ekskursjon

Alle oppgaver og arbeidskrav må leveres til avtalt tid. For å få eksamen i emnet må alle arbeidskrav være godkjent av emneansvarlig.

Arbeidsformer avhenger av om studiet tilbys som nettbasert studium med samlinger eller som campusbasert studium.

Campusbasert studium:

Studentene arbeider hovedsaklig selvstendig og under veiledning av lærer i verkstedene. Gjennom veiledning på verksted blir teori og refleksjon knyttet til studentens eget skapende arbeid. Forelesninger, seminar og ulike typer utadrettede virksomheter er del av arbeidsformene. Dette omfatter utstillinger og digitale presentasjoner. Ulike gruppeprosesser kan inngå som en del av læringsformene.Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. Å oppsøke ulike utstillinger, samlinger, museer og gallerier skal være en del av den faglige formidlingen og arbeid med ulike former for utstilling og andre visuelle dokumentasjons – og presentasjonsformer skal vektlegges og integreres i alle emner i studiet.Aktiv deltakelse i og medansvar for ulike felles formidlingsprosjekt, for eksempel ” Åpen dør”, inngår som en obligatorisk del av studiet.

Nettbasert studium med samlinger:

To emner à 15 studiepoeng. ca 3 timer pr uke, og via høgskolens læringsplattform i Fronter med elektronisk klasserom for diskusjonsforum, nettmøter, skriving av innlegg og presentasjoner, innsendinger m.m. Samlinger hvor verkstedsarbeid blir prioritert med opplæring i verktøy og maskiner samt gruppeoppgaver innen skapende prosesser. På første samling blir en grundig innføring i vår elektroniske plattform Nefsis prioritert. Obligatorisk fast ukentlig undervisning i sanntid på nett.Studentene arbeider hovedsaklig selvstendig og i grupper med nettbasert veiledning av lærer. Studiet skal være preget av veksling mellom praktisk skapende arbeid, teoretisk orientering og didaktisk refleksjon. I løpet av samlingene kan det bli gjennomført obligatoriske studieutflukter.

Forholdet mellom teori/praksis

Fagpraksis i grunnskolen (2 - 4 uker, avhengig av hvilket studieprogram studenten følger) inngår som en obligatorisk del av studiet. Praksisgruppenes sammensetning kan variere i antall ut fra hensikt og behov.

Ved valg av arbeidsmåter skal Læreplanverket for grunnskolen, Kunnskapsløftet, være retningsgivende.

  • Studenter som tar emneområdet som del av en bachelorgrad skal gjennomføre et kunst – eller kulturrelatert formidlingsprosjekt med elever i grunnskolen eller andre relevante grupper.

Vurderingsformer

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle emnene skal leveres inn som mappebesvarelser og vurderes med karakterer. Forelesningsrekker, seminarer, innføringer og vurderinger betraktes innenfor regelen om 80 % oppmøte plikt.

Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til både å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for læreryrket.

Eksamen

Hvert emne blir vurdert hver for seg ut fra mappeinnlevering med utstilte produkter.

Det gis karakterer på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter.

Karakterene fra karakterutskriften blir slått sammen til en karakter på vitnemålet.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Skikkethet

All lærerutdanning omfatter skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, og skal skje etter bestemte kriterier for vurdering slik de er angitt i Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 10. oktober 2005 med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler § 4-10 sjette ledd.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter , sist oppdatert av Ian Hector Harkness - 23.05.2015