605 Natur og miljø, årsstudium

Innledning

Kombinasjonen av naturkunnskap med naturopplevelse er et felt som er i stadig utvikling. Dette studiet vil være et kunnskapsrikt år der studentene får teoretisk og praktisk erfaring innenfor viktige felt som biologi, geologi og klima. Kunnskap om ulike arter, biologiske- og geologiske prosesser og ferdigheter innen jakt og fiske vil gi studentene en brei innføring i naturkunnskap.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet passer for studenter med interesse for natur, miljø og friluftsliv, og det kan gå inn som del av bachelorstudium, for eksempel sammen med studium rettet mot arbeid med forvaltning og formidling om miljø og naturopplevelser.

Opptakskrav er generell studiekompetanse

Mål for studieprogrammet

Studiet er en tverrfaglig utdanning som tar sikte på å formidle forståelse for naturgrunnlaget for miljø og friluftsliv og mennesket sin plass i naturen. Det blir lagt vekt på at kunnskap om levende organismer og prosesser i naturen skal øke opplevelsen av og interessen for å ferdes ute og videre å kunne formidle dette til andre. Studiet er et tverrfagleg utdanning som skal gi studentene grunnlag for et aktivt og realistisk samfunnsengasjement innen det aktuelle fagområdet, og formidle ulike verdisyn i forbindelse med dette. Dette årsstudiet skal danne faglig grunnlag for videre studium på bachelornivå og mastergradsnivå.

Læringsutbytte

Etter fullført årsstudium skal studentane ha følgjande læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

  • Kunnskap om vanlige plante- og dyreartar i norsk natur og viktige biologiske prosesser.
  • Kjennskap til geologiske prosesser og hvordan disse prosessene har formet landskapet
  • Kjennskap til ulike faktorer som kan påverke klimaet
  • Kjennskap til miljøproblem forårsaket av antropogene utslipp til atmosfæren
  • Etikk og vitskapsteori

Ferdigheiter:

  • Praktiske ferdigheter innen jakt og fiske
  • Praktisk ferdighet innen botanikk og generell artslære

Generell kompetanse:

Kunne formidle sentralt fagstoff, ulike verdisyn og erfaringer skriftlig og muntlig, både til allmenheten og innenfor faglige sammenhenger

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Årsstudium i natur og miljø
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
  S1(H) S2(V)
4014 Biologi og miljø 10,00 O 10  
4006 Klima, energi og miljø 10,00 O 10  
4016 Vitenskapsteori og natursyn 10,00 O 10  
4015 Botanikk og zoologi 10,00 O   10
4009 Geologi og landskap 10,00 O   10
4013 Matematikk og biostatistikk 10,00 O   10
Sum: 30 30
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet gir grunnleggende kunnskap om klima, geologi, biologi og økologi. Alle kursa består av 10 studiepoeng. Deler av studiet kan inngå i en grunnskolelærarutdanning (forbehold om ulike krav i ulike lærarutdanningsinstitusjoner). Deler av studiet kan kvalifisere for undervisning i videregående skole i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning.

Internasjonalisering

Det finst samarbeidsavtaler og finansieringsordninger for dette, som studentane bør gjøre seg kjent med. Meir informasjon: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/AA-studere-i-utlandet/Utveksling-fra-HiT/Hvor-kan-jeg-reise/HiTs-avtalepartnere

Arbeids- og læringsformer

Studentene blir følgt opp under hele studieløpet med arbeids- og læringsformer som inkluderer felt- og laboratorieundervisning med rapportskriving, prosjekt, seminaroppgaver, gruppe- og seminarundervisning, forelesinger osv. Det er lagt vekt på praktiske prosjekt i læringsprosessen. De ulike arbeids- og læringsformene er omtalt i de enkelte emneomtalane.

Gyldig fråvær (sjukemelding) inntil 20% fra en obligatorisk del av eit emne vil bli akseptert. Ved fravær større enn 20% vil ikke studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikke ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/labkurset neste gang det blir satt opp.

Forholdet mellom teori/praksis

Kombinasjonen teori og praksis er sentralt gjennom hele studiet.

Vurderingsformer

I de fleste emnene vil det være både undervegsvurdering og sluttvurdering.
For mange emne vil seminaroppgaver og liknende være del av vurderinga. Aktuelle vurderingsformer går fram av emneomtalane.

Det blir tatt forbehold om mindre justeringer i planen.


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Dag K. Bjerketvedt <Dag.K.BjerketvedtSPAMFILTER@hit.no>, sist oppdatert av Anette Norheim Fredly - 16.12.2014