Innledning

Master i kroppsøving, idrett og friluftsliv forener to holdninger til kroppsøving, idrett og friluftsliv: den kritiske og den kvalitetssøkende.

For å beskrive, belyse og forklare fenomen innen idrett, kroppsøving og friluftsliv blir så vel humanistiske og samfunnsvitenskapelige som naturvitenskapelige teorier og perspektiver lagt til grunn. Selv om studiet kan kvalifisere også til arbeid med naturvitenskapelige/fysiologiske problemstillinger, blir særlig de samfunns- og kulturvitenskapelige perspektivene vektlagt i kursets obligatoriske deler. Idrett, kroppsøving og friluftsliv blir forstått som sosiale og kulturelle fenomener, hvor uttrykk, innhold og mening varierer med tid, rom og sosial kontekst. Også forskningen innen området blir forstått som uttrykk for historisk og kulturelt bestemte forståelser.

Det tas forbehold om endringer i planen. En detaljert fagplan blir utdelt ved studiestart. Den gir supplerende opplysninger om kurset innhold og praktiske gjennomføring.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet gir et godt grunnlag for kroppsøvings-, idretts- og friluftslivsfaglige stillinger i offentlig, privat og frivillig virksomhet.

For opptak til studiet kreves :

• 3-årig bachelor med minimum 60 studiepoeng fordypning i relevant idretts-, friluftslivs- eller kroppsøvingsfaglige emner. I tillegg må studenten ha minst 20 studiepoeng i samfunnsvitenskapelige eller pedagogiske emner. Karakterkrav C. Unntak kan gjøres etter individuell vurdering.

Undervisningen forutsetter de forkunnskaper som bachelor i idrett, kroppsøving og/eller friluftsliv ved HiT gir. Studenter med annen utdanning oppfordres til å, hvis nødvendig, oppdatere sine bakgrunnskunnskaper på egen hånd.

Mål for studieprogrammet

Studiet gir innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemer knyttet til kroppsøvings-, idretts- og friluftslivsforskning, og innsikt i forskningsstatus innen aktuelle fagområder. Studentene får faglig kunnskap som setter dem i stand til selv å utføre forskning og foreta vurdering av egne og andres forskningsarbeider, og erfaring i å arbeide selvstendig og kritisk med forskningsproblemer.

Læringsutbytte

Kunnskapsmål: Studiet skal gi fordypet innsikt i problemområder, paradigmer, teoridannelse, forskningsmetodikk og resultater innen områdene idrett, kroppsøving og friluftsliv. Studiet skal gi en bred orientering i forskningen innen angitte områder, og dyptgående kunnskaper innen det forskningsområde studenten velger å knytte sin egen forskning til.

Ferdighetsmål: Studenten skal oppøve evne til å ta forskning i bruk for å belyse aktuelle problemområder og frembringe ny kunnskap. Studenten skal kunne posisjonere og kritisk vurdere eget og andres forskningsarbeid. Studenten skal mestre valgt teorigrunnlag og metodesett i egen forskning.

Kompetansemål: Studenten skal kvalifiseres til å drive forsknings- og utviklingsarbeid på et høgt nivå.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet kan deles i tre hoveddeler: Felles kurs i Teoretisk og metodisk fordyping, to fordypningsemne/seminarer og endelig mastergradsoppgaven. Kurset i Teoretisk og metodisk fordyping skal bygge opp under studentenes skriving av mastergradsoppgaven. Fordypingsseminarene skal bland annet gi fordypet kjennskap til forskningen innen bestemte temaområder. Studiet er lagt opp slik at arbeidet med masteroppgaven blir påbegynt tidlig og skjer parallelt med felleskurs og fordypningsseminar.

Hver student velger 2 fordypningsemner à 15 sp. Minimum en av disse må være fra instituttets portefølje. Studenttilstrømning og resurssmessige forhold vil være avgjørende for om alle fordypningsemner tilbys. 1318 Spesialpensum kan velges etter søknad og bare dersom tilgjengelige valgemne ikke gir god faglig innpassing.

Internasjonalisering

Det er mulig med utenlandsopphold i tredje semester.

Arbeids- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesninger, gruppebasert prosjektarbeid, seminar og masteroppgave. Det blir lagt vekt på dialog med studentene og at studentene er aktive både i forelesingene og i seminarene. Aktive forskere fra ulike fagtradisjoner underviser.

Studenten har rett på i alt 40 timer veiledning fordelt på 2 år. Veileder skal primært gi råd om metodebruk og om den håndverksmessige siden av arbeidet. Studenten har ansvaret for planlegging, valg av tema, utarbeiding av prosjektbeskrivelse, innsamling av materiale og må stå for skrivingen og den praktiske gjennomføringen.

De forskjellige arbeidsformene er valgt for å bygge opp om det læringsutbytte som studiet skal gi.

Vurderingsformer

I teoriemnene anvendes en eller flere av følgende eksamensformer: hjemmeeksamen, muntlig eksamen og mappeeksamen.

Studiet fullføres med godkjent masteroppgave og muntlig eksaminasjon.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.