892 Allmennlærerutdanning, nettbasert

Mål for studieprogrammet

Formål og egenart

Denne fagplanen for femårig fleksibel allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Telemark (HiT) bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskingsdepartementet 03.04.03.

Lyrikeren Bertrand Besigye skriver i et dikt fra 2003: ” Vi var tre unge drømmere. Vi hadde infiltrert byens mest velrenomerte kafe. Vi kuppet øyeblikket. Og ropte av full hals: ”Vi er den nye kraften. Vi er den nye pusten!”

Fleksibel allmennlærerutdanning (FAL) er et opplysnings- og identitetsprosjekt med  barn og unge  i sentrum, som åpner for store gjerninger og gode handlinger. Det inviterer til å bli den nye kraften, den nye pusten.

FAL-studenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag.  Studenten kan godt drømme om å kuppe øyeblikket, men for å klare det kuppet trengs faglig forankring, godt humør og en forståelse for læreryrket som utvikles over tid. Å legge til rette for læring springer ut av den autoriteten studenten vinner i kraft av sin personlighet, fagkunnskap  og evne til å begeistre og lede en flerstemmig gruppe unge med grenseløs motivasjon og evner. Studieprogrammet ønsker å gi et grunnlag for å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Fleksibel allmennlærerutdanning er en profesjonsutdanning der studentens arbeid skal kvalifisere for læreryrket. Utdanningsprogrammet kombinerer fag og fagdidaktiskeemner, pedagogisk teori  og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. I profesjonsutdanningen ligger dessuten fagovergripende emner av flerfaglig art,  som dels går på tvers av enkeltfag, men samtidig er avhengig av kunnskap i dem. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i profesjonsutdanninga er de fem områdene for dannelse i FAL:  Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet  i praksisskolen.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring, hjelp til å planlegge undervisning og legge til rette for god sosial utvikling og personlig vekst for den enkelte elev. Faget dekker den generelle didaktikken, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene dyktiggjøre seg for undervisningsoppgaver. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å kunne gi god undervisning og å legge til rette for hensiktsmessig læring. Fagdidaktikk inngår i alle fag og  bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag. Fagdidaktikken drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter og vurderer hva som er verdifullt i planer og undervisning.

Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen undervisningsplan.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning


Obligatoriske emner
Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester
 
30NORSK1FAL Norsk 1 30,00 O
30PD110FAL Pedagogikk 30,00 O
10GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og
matematikkopplæring
10,00 O
20KRLFAL Kristendoms-, religions- og
livssynskunnskap
20,00 O
30MAT1 Matematikk 1 30,00 O
DSMFAL Drama som metode FAL 0,00 O
Sum:
*) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Fleksibel allmennlærerutdanning (FAL) er et femårig deltidsstudium med et omfang på 240 studiepoeng (sp). Av disse er 120 studiepoeng obligatoriske fag og 120 studiepoeng valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 60 studiepoeng dekke grunnskolefag. De obligatoriske faga er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

FAL har i prinsippet samme mål og innhold som ordinær allmennlærerutdanning, men er et deltidsstudium med annen organisering , arbeidsformer og delvis annerledes vurdering. De 180 studiepoenga som ordinært utgjør de tre første studieåra, strekkes til fire år med 22,5 studiepoeng pr semester. Det femte året er en Fordypningsenhet på 60 studiepoeng. Praksisopplæring  er fordelt over alle fem studieår. Med full fordjupning i det femte året oppnås lærerkompetanse etter 5 år.

Studiemodell for fleksibel allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark:

År

Fag

1FAL

Norsk  20 sp

KRL 15 sp

Pedagogikk 10 sp

Praksis

2FAL

Matematikk 20 sp

KRL 5 sp

Norsk 10 sp

Pedagogikk 10 sp

Praksis

3FAL

Matematikk 10 sp

GLSM 10 sp

Pedagogikk 10 sp

Valg 15 sp

Praksis

4FAL

Valg skolefag/skolerelevante fag 45 sp (+45 eller +15/+30)

Praksis

5FAL

Valg skolefag/skolerelevante fag 45 sp (60)

 

Valg av fag

I 3- 5FAL velger studentene fag som retter utdanninga mot særskilte nivå eller oppgaver i grunnskolen eller fører videre fag fra den obligatoriske delen. I den valgfrie delen skal minst 60 studiepoeng være i obligatoriske fag i grunnskolen, de resterende kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 30 studiepoeng gir stor faglig bredde og er særlig tilpassa småskole- og mellomtrinn. Studieenheter med 60 studiepoeng gir et faglig grunnlag for ungdomssteget. Falstudenter har tilgang på alle fag ved avdelinga og kan velge  studieenheter som inngår som første år i master, men nettbaserte valgfag er for tida:

  • Biologi
  • Matematikk
  • Norsk
  • Spesialpedagogikk
  • Krl

I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp.

IKT

Avdelingen bruker ClassFronter som arbeidsredskap, og studentene får kurs i dette verktøyet. FAL har et virtuelt seminarrom i CF der fag og studenter møtes. Dette rommet utfyller undervisning på studiestedet i mellomperiodene og er et obligatorisk undervisnings-  og informasjonsverktøy i FAL. Studenten må disponere pc med høyhastighetstilknytning.

Internasjonalisering

Studenter ved EFL har mulighet for å ta 30 studiepoeng (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge, for eksempel i 4FAL.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Avtalene dekkes alle fagområder.. Som student kan du få stipend for å være en periode i utlandet.

”Tid for tid-prinsippet” gjelder. Du får godskrevet tiden i utlandet som erstatning for undervisning på hjemme-institusjonen.

Flerfaglige profesjonstemaer

For å ta vare på obligatoriske fler- og tverrfaglige emner i rammeplanen utvikler ALU/EFL profesjonsemner dels i studiefag og studieveg, dels på tvers av fag og studieveg. Alle fag i lærerutdanninga bidrar til å belyse disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør Efls yrkesprofil. FAL vil møte et utvalg av disse emnene i fag, i arbeid på nett og på enkeltsamlinger.

Gjennomgående profesjonstemaer 1-5FAL:

  • Didaktikk og fagdidaktikk
  • Fagskriving/fou
  • Ikt og læring
  • Læremiddelvurdering
  • Tilpassa opplæring
  • Yrkesetikk

Utvalg profesjonsemner i FAL trinnfordelt med forslag til hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne

Hovedansvar

Organisering

1FAL

 

 

Biblioteket som læringssted

Fag 1FAL/biblioteket

Kurs/temadag/Praksis

Drama som metode

Drama

16 t kurs 1FAL

Rus

Avdeling

Temadag 1FAL

Språk og læring

Fag 1FAL

Flerfaglig  temaarbeid 1FAL

2FAL

 

 

Elevvurdering/elevsamtaler

Flerfaglig/praksisskole

praksisseminar 2FAL

Flerkulturell skole/ internasjonalisering

Avdeling/fag 2FAL

Flerfaglig temaarbeid 2FAL/forelesing

Mobbing

Pedagogikk

Fagemne 2FAL/ forelesing

3FAL

 

 

Barn i krise

Avdeling

Temadag

Kjønn og skole

Avdeling/flerfaglig

Temadag/praksisprosjekt 3FAL

Yrkesetikk

Flerfaglig/pedagogikk

Flerfaglig prosjekt 3FAL

4FAL

 

 

Foreldresamarbeid

Studievei

Temadag/praksis 4FAL

Skoleforvaltning/ opplæringslov

Avdeling/praksisskole

Praksisprosjekt/seminar 4FAL

 

Fag i FAL er sammensatt av kunnskap og  ferdigheter som er ulike, og som i sin tur er avhengig av andre fag. Hvert årstrinn organiserer derfor minimum 1 flerfaglig tema/ prosjektarbeid med dokumentasjon som evalueres skriftlig eller muntlig. Disse flerfaglige emnene velges fra:

Flerfaglig temaarbeid 1FAL

  • Språk og læring  

Flerfaglig temaarbeid 2FAL:

  • Flerkulturell skole

Flerfaglig temaarbeid 3FAL:

  • Yrkesetikk

 

Arbeids- og læringsformer

Fleksibel allmennlærerutdanning retter seg først og fremst til studenter som ønsker et alternativt studieløp med langsommere progresjon og mer fleksibel studiesituasjon.  I FAL har  sjølstudier større plass enn i ordinær allmennlærerutdanning.  Nettkommunikasjon utgjør en viktig del av kontakten mellom lærere og studenter og mellom studentene innbyrdes. Studentene må ha tilgang til datamaskin med Internett med høg hastighet. Studiet er bygd opp med samlinger, obligatorisk arbeid i mellomperiodene på nett,  mappekrav og prosjekter.  Arbeids- og undervisningsformer varierer mellom individuelt arbeid, gruppearbeid og forelesinger. Det faglige arbeidet er bygd på et obligatorisk pensum og alle studenter skal være i en basisgruppe som bearbeider fagstoffet.

FAL er et teori- og praksisbasert studium som utvikler kunnskap på 5 områder: faglig, didaktisk, yrkesetisk, sosialt og endringsmessig. Arbeidsformene i FAL kombinerer enfaglige, flerfaglige og tverrfaglige tilnærmingsmåter. Et viktig mål med læring i FAL er å skape rom for fagkritisk refleksjon.

På veien mot å bli sjølstendig læringsdrivende er poenget ikke først og fremst å fordoble hverdagserfaringene, men å by på faglig pirring. Dette kan blant annet skje ved å gjøre det kjente ukjent og det ukjente kjent. Tre dimensjoner i arbeids- og vurderingsformene peker seg ut:

  • Flerstemmighet
  • Fortelling
  • Fordypning

Moderne lærerstudenter blir engasjert i et personlig identitetsprosjekt som har avløst det gamle nasjonsbyggende. Flerstemmighet står for mangetydighet. Dannelse er avhengig av evne til oppmerksomhet. Gjennom å oppøve sansen for oppmerksomhet for det flerstemmige vil studieprogrammet stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme. Et viktig arbeidsmål er derfor å utfordre ved å skape et læringsklima som stimulerer dialog og motvirker instrumentalisme. Fortellinga som medium for formidling, fordypning og forståelse ligger i sentrum av allmennlærertradisjonen og er en viktig side ved livet i klasserommet.

Mye av tida i studiefaga vil gå med til lesing og arbeid med teori, verktøy og tekst . Et fags studiepoeng angir relativ arbeidsmengde. 45 studiepoeng tilsvarer et normalarbeidsår på 1260 timer. Faglærers rolle er å fungere som inspirator og rettleier og den organiserte undervisninga er ment å støtte tilegnelsen av stoffet, som for en stor del skjer i mellomperiodene. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i verktøyet classfronter. I basisgruppene bearbeider studenten lærestoffet.

  • Arbeidskrav er regulert i fag- og semesterplaner etter studiepoengsvekt
  • Hvert faltrinn tilsvarer 45 stp, som måles ved mappeinnlevering/fagplanregulerte aktiviteter/avsluttende vurdering
  • Fagstoff, oppgaver, timeplaner/praksisinfo legges ut i klasserommet på CF
  • Studenten har plikt på å kople seg til sitt klasserom minst en gang hver uke i studieåret for å lese meldinger, sende meldinger eller delta i diskusjonsgrupper.
  • Obligatorikk knyttes til deltakelse i arbeid iflg fagplanen, basisgrupper, praksis, praksisforberedelse/oppsummering og oppgaveinnlevering i mappe. Det er studentens ansvar å vedlikeholde arbeidet i basisgruppe på samlinger og på nett.
  • Aktuelle arbeidsmetoder er skrivesnakking, diskusjonsgrupper, nettseminar og informasjonsformidling på nett
  • Obligatorisk bruk av forum – diskusjonsrom – spørsmål til faglærere som kan være av interesse for flere, ideer til løsning på oppgaver, drøfting av faglige spørsmål

Forholdet mellom teori/praksis

Praksis er integrert i FAL og studentene skal ha veiledet grunnskolepraksis:  klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Minst en praksisperiode skal gjennomføres i en annen skole enn der studenten eventuelt har sin arbeidsplass.

Praksisopplæringa utvikles på praksisskolen, i fagundervisninga  og  i forberedelse, gjennomføring og bearbeiding av praksisperioder.  Praksis legges i blokk  i studieåret.  Alle fag bidrar til å forberede studentene på praksisperiodene og de arbeidsoppgavene  en utdannet lærer skal beherske.         

Praksis kan organiseres som prosjekt knyttet til bestemte profesjonstemaer– for eksempel GLSM på småskoletrinnet i 3FAL, den flerkulturelle skolen i 2FAL og språk og læring i 1FAL.

Praksisplan

Studieår

Høst

Vår

Fleksibel

Sum uker

1FAL  

1

3

5 dager

5

2FAL  

3

 

10 dager

5

3FAL

 

3

10 dager

5

4FAL

 

3

10 dager

5

5FAL

 

 

Fagdid. oppgave

 

* Se praksisplanen for mer om praksis.

Vurderingsformer

Dokumentasjon og vurdering

Et viktig del av læringsarbeidet er egenskriving i mappe, som er grunnlag både for underveis- og sluttvurdering.  I FAL ligger 60% av vurderingsgrunnlaget på underveisvurdering som er tilbakemelding fra lærer til student i epost og mappevurdering.  Hver student utarbeider sin egen mappe for hvert studieår. Det brukes to typer mapper: arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappa er en læringsmappe som dokumenterer studentens aktiviteter og utvikling i studiet og inneholder ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før hun kan bli sluttvurdert. Presentasjonsmappa inneholder de dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering. Tekstene i presentasjonsmappa er et tekstutvalg fra arbeidsmappa.  Et vilkår for presentasjonsmappa er at produkter er lagt inn i arbeidsmappe etter gjeldende studieprogresjon, dvs etter de frister som gjelder i faget.  Hver student leverer tekster i digitale mapper i Classfronter og mappekrav reguleres av fagplanene.

Vurderingsgrunnlaget  er faglig arbeid med variert dokumentasjonsform, f.eks. skriftlige arbeidsmapper, muntlig presentering, dramatisering. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier i studiet.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med følgende tiltak:

Individuelle utdanningsplaner, veiledning, fagkritisk arbeid i studieutvalg,  evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på FAL kan vente at Efl:

  • gir informasjon om lærestoffet og hva som ventes faglig av studenten
  • gir relevant undervisning og veiledning i samsvar med fagplan
  • bruker CF som informasjonskanal
  • legger til rette for varierte prøveformer
  • gir objektiv og rettferdig bedømming
  • gir eksamen i forhold til fagplan

Efl venter at FAL-studenten:

  • organiserer sin egen tidsbruk på undervisning og sjølstudium
  • har eller skaffer seg nødvendige forkunnskaper, faglitteratur og møter forberedt
  • legger inn produkter i arbeidsmappe etter gjeldende frister og kriterier
  • samarbeider med andre studenter i læringsarbeidet og deltar aktivt i basisgruppe
  • møter til samlinger og synkron og asynkron undervisning i mellomperiodene
  • kopler seg til klasserommet i CF minst en gang pr uke i studieåret

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering l foregår gjennom hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)

Studenten har plikt til å ta imot veiledning i det omfang fagplanene fastsetter.

FAL trinnsorganisering

Studentene på FAL er organiseret i:

  • Seminargruppe: alle basisgruppene på trinnet
  • Praksisgruppe: fast gruppe på hvert trinn
  • Basisgruppe: arbeidsgruppe i FAL

Hvert FAL-trinn har en kontaktlærer med veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Kontaktlærer skal møte seminargruppa på hver samling og ha minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester.

Kunsten å undervise

Alle studenter er eksperter på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er et arbeid uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere med en utprøvende holdning til praksis. For å ta dette spranget kreves en utprega grad av egeninnsats, en fordomsfri holdning og en glupskhet på faglige utfordringer.  


Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.

Publisert av / forfatter Frode Evenstad <Frode.EvenstadSPAMFILTER@hit.no> - 27.07.2005