Videre studiemuligheter

For å kunne søke Mastergradsutdanning etter fullført førskolelærerutdanning, må du være bevisst på valg av fordypningsenheter og omfang av disse. Søk studieveiledning, slik at du får hjelp til å foreta det riktige valget for deg.

HiT har følgende Masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, Kroppsøving, idrett og friluftsliv, Kulturstudier, Miljø og helsevern og Tradisjonskunst.

Avdeling for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning har høy kompetanse innenfor:

• estetisk virksomhet, med mulighet for påbygging til Mastergrad i formgiving, kunst og håndverk v/avd Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning i Høgskolen i Telemark
• fysisk fostring og naturfag, som kan ha betydning for en Mastergrad i kroppsøving, idrett og friluftsliv v/avd Allmenne fag i Høgskolen i Telemark.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) 45PD130 Pedagogikk 45,00 O 10 10 7,5 7,5 10 10FPMAT Matematikk 10,00 O 5 5       10FPDRA Drama 10,00 O 5 5       10FPFO Forming 10,00 O 5 5       10FPMUS Musikk 10,00 O 5 5       15FPNO Norsk 15,00 O     7,5 7,5   15FPFYS Fysisk fostring 15,00 O     15     10FPKRL Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 10,00 O           15FPNAT Naturfag med miljølære 15,00 O       15 10 10FPSF Samfunnsfag 10,00 O         10 Sum: 30 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30DRAMA Drama 30,00 V 30MUSIKK Musikk 30,00 V 30SMÅB Småbarnspedagogikk 30,00 V 30UTEFAG Utefag 30,00 V 30FORM Forming 30,00 V 30ORGL Organisasjon og ledelse 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Førskolelærerutdanning er en 3-årig utdanning som fører fram til Bachelorgrad på totalt 180 studiepoeng. Utdanningen kvalifiserer først og fremst for pedagogisk arbeid i barnehage, men er også godkjent for tilsetting i 1.klasse på småskoletrinnet samt i institusjoner med barn på tilsvarende utviklingstrinn (0 – 6 år).

Fagene i studiet skal bygge opp om en helhetlig utdanning, og bidra til å utdanne kompetente førskolelærere. Praksis er til sammen 20 uker i løpet av studiet. Alle fag skal involvere seg i forhold til praksis, og sørge for at studentene har kompetanse til å møte hverdagen i barnehagen.

For å ivareta den enkelte student skal det være en kontaktlærer i hver klasse. Kontaktlærer-funksjonen skal ivaretas av en lærer i faget pedagogikk, slik at kontinuiteten gjennom studiet blir best mulig for studenten.

Studieløpet som går med en progresjon på 75% pr år innebærer at det skal gjennomføres 45 studiepoeng hvert studieår.

Tverrfaglig tema/emne

Temaet skal være ”den røde tråd” gjennom  studieåret. Alle fag på årstrinnet skal bidra til å belyse temaet. Praksisbarnehagene skal være viktige samarbeidsarenaer i temaarbeidet. Hvert studieår skal inneholde ett obligatorisk arbeid på 3 uker, hvor alle fag er involvert. Arbeidet skal evalueres med bestått/ikke bestått.

Som en innledning til og et første møte med førskolelærerutdanningen er det naturlig at studentene blir kjent med en førskolelærerers ulike ansvars- og arbeidsoppgaver, barnehagen som institusjon i samfunnet og barnets hverdagsliv i barnehagen.

Tema 1.studieår:        Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet.

Lek har stor betydning for barnets utvikling, trivsel og læring. Barn lærer i ulike situasjoner, barn-barn og  barn - voksen. I andre studieår skal studentene ha praksis både i småskole og barnehage. Lek står i fokus både i småskole og barnehage.

Tema 2.studieår:        Lek, læring og sosialt samspill.

I siste studieåret vektlegges ledelse og barnehagen som en god utviklings- og læringsarena for barn. Studentene har gjennom de to første studieårene skaffet seg kunnskap og erfaring både gjennom teori og praksis. Det siste studieåret må studentene bevisstgjøre seg på den pedagogiske lederrollen og hvordan de selv kan være med å skape en ”god barnehage” for barnet, foreldrene og personalet.

Tema 3.studieår:        Den pedagogiske lederen og ”den gode barnehage”.

På tvers av avdeling EFLs lærerutdanninger blir det arrangert temadager:

• 1.årstrinn  Yrkesetisk kompetanse - ”Rusproblematikk”
• 2.årstrinn  Faglig- og sosial kompetanse - ” Foreldresamarbeid”
• 3.årstrinn  Faglig kompetanse – ”Omsorgssvikt”

Samarbeidspartnere

Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Denne gir alle studenter og tilsatte fri adgang, med registrering, til alle utstillinger. Galleriets utstillinger kan brukes på tvers av fag i ulike sammenhenger i utdanningen.

IKT

Avdelingen bruker ClassFronter som arbeidsredskap, og studentene får innføringskurs i dette verktøyet. I ”Fleksibel førskolelærerutdanning” er ClassFronter et verktøy som brukes som supplement til undervisning på studiestedet. Studenter og lærere i den ordinære førskolelærerutdanningen skal bruke ClassFronter til oppgaveskriving, innlevering og faktaprøver.   

Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)

Denne opplæringen vil bli prioritert med vekt på forebyggende og forberedende arbeid i barnehagen. I tillegg vil studentenes kunnskap om grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring rettes inn mot barn i 1.klasse på småskoletrinnet.

Fagene norsk og matematikk vil ha et særlig ansvar for å formidle og legge til rette for  studentenes kunnskapstilegnelse, mens pedagogikk supplerer med kunnskap av mer generell art.

Internasjonalisering

Studiemodellen er organisert slik at studentene har mulighet for å ta 30 studiepoeng (ett semester), ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. I tillegg er Høgskolen i Telemark med i NORPLUS, som gir studentene anledning til å studere inntil 3 måneder ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen.

Det er mulig å ta praksis i utlandet og denne praksis vil fortrinnsvis foregå i 3. året.

Tiltak for minoritetsspråklige studenter.

Rammeplanen for lærerutdanningen slår fast at skoler og barnehager har behov for den kompetansen studenter med annet morsmål enn norsk kan bidra med. Samtidig kan minoritetsspråklige studenter ha behov for forsterket opplæring når det gjelder muntlig og skriftlig kommunikasjon og fagforståelse. Ut fra individuelle behov hos denne studentgruppa kan høgskolen tilby ekstra støtte innenfor disse fagområdene for å bidra til at utdanningen kan fullføres. Det kan gis fritak for prøve i en av målformene i norsk i samsvar med §7 i forskriften til rammeplanen.

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Fritak/tilrettelegging

Studentene må følge den til enhver tid gjeldene fagplan for førskolelærerutdanning ved HiT. I  deler av studiet er det krav om obligatorikk, disse blir sett på som ufravikelige. En student som har strøket i en praksisperiode, kan fortsette ut studieåret, men kan ikke fortsette studiet på neste årstrinn før  praksisperioden er bestått. Innpassing av fag fra andre studiesteder, vil bli behandlet i forhold til gjeldende regler for studiet. Tilrettelegging for studenter med ulike funksjonshemminger, vil bli fulgt opp i forhold til nasjonalt vedtatte regler.

Utadrettet virksomhet

”Åpen dør”, arrangeres av Institutt for forming og formgiving hvert år. Dette er et utadrettet arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Førskolelærerutdanning deltar i denne temadagen. Tema for Åpen dør legges tidlig i studieåret. Ved avdelingen arrangeres også Forskningsdagene.

Arbeids- og læringsformer

Studenten møter en rekke arbeidsformer som er beskrevet i fagenes ulike planer. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom teoretisk kunnskap, praksis og didaktisk refleksjon.

Arbeidsformene vil veksle mellom:

• Selvstudium, hvor studenten tar ansvar for egen læring.
• Gruppearbeid, vektlegges for å styrke studentens evne til å samarbeide i framtidige team i yrkeslivet.
• Prosjektarbeid. Studenten skal opparbeide kompetanse i prosjektarbeid, fordi dette er et viktig redskap i endrings- og utviklingsarbeid.
• Veiledning stimulerer refleksjonsevnen og gir personlig vekst og utvikling. Veiledning er et viktig redskap i utøvelse av rollen som pedagogisk leder.
• Forelesning formidler kunnskap.
• Praksis er omtalt spesielt i pkt. 2.3.

Arbeidskrav

• det blir stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs. Dette blir beskrevet i det enkelte fags planer og/eller i semesterplanene.
• i forbindelse med vurdering og eksamen vil fagplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført, bestått og godkjent arbeid.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Skikkethet

Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet.       (Jfr. Forskrift om skikkethet.)

Veiledning

Studentene har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. Studenten har plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og det omfang som fagplanen fastsetter. I tillegg vil semesterplanene være førende dokumenter.

Studentmedvirkning

Studentene skal gjennom årstrinnsmøter, studieutvalg og i studentorganer kunne bidra til å fornye, endre og forbedre sin egen studiesituasjon. Ledelsen og den enkelte lærer skal oppfordre og stimulere studentene til å delta i utviklingen av studiet som en helhetlig profesjonsutdanning. Gjennom studieutvalgene har studentene spesielt mulighet for å  sette fokus på det enkelte fags bidrag til å utdanne førskolelærere. 

Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik, gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæring i barnehage og skole

Praksisopplæringen er en svært viktig del av utdanningen til førskolelærer. I praksis skal studenten vise om han/hun mestrer:

• samspill med barn og voksne
• ledelse av barn og voksne
• veiledning som arbeidsform for faglig og personlig utvikling
• hverdagen i barnehagen
• å omsette og bruke teori i praksis

Praksisperiodene i barnehage er fordelt over alle de tre studieårene. Kravene til mestring vil øke i takt med studieprogresjonen.

Studieår	Praksis
3. år	5 uker barnehage + 1 uke etter avtale
2. år	2 uker små-skole + 5 uker barnehage
1. år	6 uker barnehage + 1 uke etter avtale

1 uke praksis –  ”flytende” etter avtale

Gjennom hele studiet skal faglærerne legge til rette for samarbeid med praksisbarnehager. Praksisbarnehager er barnehager hvor studenter og lærere kan arbeide med faglige problemstillinger utenom de ordinære praksisperiodene for å observere, foreta intervjuer, prøve ut forestillinger og lignende.

Alle fag skal bidra til å forberede studentene på praksisperiodene og de arbeidsoppgavene som en utdannet førskolelærer skal beherske. Pedagogikk skal ha et særlig ansvar for å koordinere og følge opp praksis.

Det er utarbeidet egen ”Plan for praksis”.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå ved å gi trening i å begrunne, dokumentere og presentere.

Muntlig framføring individuelt og i gruppe skal gi selvinnsikt, selvstendighet og evne til samarbeid. I tillegg skal dette trene studentene til deres framtidige lederrolle. 

Mappevurdering vektlegger dokumentasjon som et arbeidsredskap over en periode. Dette vil være en god parallell til arbeidet i barnehagen, for å dokumentere enkeltbarnets og barnegruppas kompetanse og opplevelser.

Skriftlig besvarelse individuelt og i gruppe skal trene studentene i å uttrykke seg skriftlig. I yrkesutøvelsen ligger det krav og forventninger om utarbeiding av dokumenter. Trening i å uttrykke seg skriftlig skal derfor vektlegges gjennom utdanningen.   

Forestilling benyttes ofte i barnehagen. Den representerer en arbeidsform som kan brukes på ulike måter i barnehagen.

Utstilling skal gi studentene kunnskap om dokumentasjon, som er en sentral del av kvalitetsutviklingen i barnehagen.

Arbeids- og vurderingsformene skal avspeiles i studiet som helhet, fordi de er viktige elementer i profesjonsutdanningen. Det enkelte fags plan beskriver hvilke arbeids- og vurderingsformer som brukes. Det skal angis kriterier for vurdering.

Vurdering av praksisopplæringen er beskrevet i praksishåndboka.

Studenter med særskilte behov i forbindelse med eksamen kan søke om lengre tid og bruk av hjelpemidler. Søknaden må være dokumentert.

Karakterskalaen er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste karakter for bestått. Det kan gis karakteren Bestått/Ikke bestått, der Ikke bestått tilsvarer bokstavkarakteren E.

Det vises for øvrig til eksamensreglement for Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.