Målgruppe og opptakskrav

Mastergradsstudiet er særleg retta mot studentar med fagleg bakgrunn frå lærarutdanning med naturfag som fordjuping eller anna relevant utdanning. Studiet er også aktuelt som vidareutdanning for lærarar med yrkeserfaring. Undervisninga er lagt opp slik at det er mogleg å gjennomføre studiet på deltid. Personar med anna naturfagleg bakgrunn enn lærarutdanning kan ta dette studiet med sikte på arbeidsoppgåver som naturfaglærar i vidaregåande skole, dersom praktisk pedagogisk utdanning (PPU) blir lagt inn. Dette kan ein gjere ved å leggje inn 30 studiepoeng pedagogikk i bachelorstudiet og 30 studiepoeng fagdidaktikk i mastergradsstudiet.
Mastergradsstudiet gir yrkeskompetanse for lektor i skolen og sammen med vitskapleg produksjon også for høgskolelektor.

Opptakskrav
For opptak til studiet er det krav om utdanning på nivå med bachelorgrad (eller cand.mag.grad) eller fireårig lærarutdanning. Minimum 60 studiepoeng innan relevante naturfag/miljøfag må inngå i dette opptaksgrunnlaget. Alternativt kan ein supplere med slike fag i tillegg. Ved opptak blir det lagt vekt på relevant fagleg bakgrunn i høve til aktuell rettleiarkompetanse. Karakternivået til søkjarane vil bli vurdert individuelt.

Mål for studieprogrammet

Siktemålet med mastergradsstudiet er å gi studentane gode fleirfaglege kunnskapar om natur, helse og/eller miljø ved at dei får høve til fagleg fordjuping i korleis samspel og prosessar i naturen verkar og mennesket sin plass i dette bildet. Formidlig av naturfagleg kunnskap i skolen vil stå sentralt.

Spesifikke læringsmål vil kunne variere avhengig av om siktemålet er av meir reint vitskapleg karakter eller om det er retta mot pedagogisk verksemd i skoleverket.

Det blir lagt stor vekt på at studentane arbeider kritisk og sjølvstendig. I særleg grad gjeld dette mastergradsoppgåva. Dei skal kunne forstå og vurdere kritisk informasjon, metodar og forskingsresultat. Studentane skal lære fleirfagleg samarbeid og kommunikasjon og korleis vitskapleg forsking og rapportering blir gjennomført. For studentar med lærarbakgrunn er det naturleg å ta ei mastergradsoppgåve retta mot naturfag i skolen.

Videre studiemuligheter

Avlagt grad gir grunnlag for doktorgradsstudiar og vidare forskarutdanning.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Dette studieprogrammet er utvikla i samarbeid med Institutt for allmennvitskaplege fag i Bø og EFL på Notodden og vil bli gjennomført i samarbeid med fagleg tilsette der.

Oppbygginga av studiet er slik:

*Det er høve til å gjennomføre ei masteroppgåve på 30 stp. (4318 Masteroppgåve) i staden for 60 stp. Den valfrie delen må da aukast frå 50 til 80 stp, slik at fleire studiepoeng kan nyttast til fagleg breidde eller fordjuping.

Plan for mastergradsstudiet
For kvar student blir det sett opp ein plan på eige skjema tidleg i studiet. Denne definerer studiesamansetjing, tema for mastergradsoppgåva og eventuelle andre forhold som gjeld for den enkelte student. Masterplanen blir skriven på eige skjema, som finst utlagt på instituttets heimeside, og den skal underskrivast av mastergradsstudent, hovudrettleiar, eventuelle andre rettleiarar og instituttleiar. Sjå internettadr.: http://www.hit.no/main/af/natur_helse_miljoevern/studieinformasjon/skjema_for_masterplan_13_02_2006

Mastergradsoppgåver/framleggingar
Kvar student skal ha to framleggingar av mastergradsoppgåva i plenum for medstudentar og rettleiarar. Problemstillignar og framdriftsplan skal gjerast greie for tidleg i studiet, og mot slutten skal resultat og konklusjonar leggjast fram.

Arbeids- og læringsformer

Praktisk undervisning
Studieprogrammet legg så langt mogleg stor vekt på laboratorie- og feltorientert undervisning. Det blir også sett krav til sjølvstendig arbeid frå studentane si side, idet undervisninga i utstrakt grad er basert på presentasjonar, oppgåveløysingar og problembasert læring.

Periodisert undervisning
Så langt mogleg blir undervisninga i dei enkelte emna basert på vekesmodular. Det gir ein meir fleksibel studiesituasjon for studentane i høve til oppgåvearbeid, eventuell kombinasjon med jobb. Ein tek sikte på at studiemateriell blir lagt ut på nettet med passordvern.

Fråvær
Gyldig fråvær (sjukemelding) inntil 20% frå ein obligatorisk del av eit emne vil bli akseptert. Ved fråvær større enn 20% vil ikkje studenten få godkjent denne delen av emnet. Studenten vil i så fall ikkje ha krav på fortrinnsrett til plass på felt/labkurset neste gongen det blir sett opp.

Vurderingsformer

Mastergradsemna får sjølvstendige karakterar som blir ført på vitnemålet. For vurderingskriteriar, sjå dei enkelte emneomtalane. Etter at mastergradsoppgåva er levert og vurdert, blir det halde munnleg sluttprøve knytt til oppgåva. Karakteren på oppgåva blir justert ved den munnlege prøva, og ein samla karakter blir ført på vitnemålet.
Studentar som legg opp særpensum eller rettleia oppgåver, blir også eksaminert i desse under sluttprøva. For desse blir det gitt ein sjølvstendig karakter som blir ført på vitnemålet.
I tillegg til mastergradsoppgåva blir sluttprøvene for mastergradsemna evaluert individuelt ved ekstern sensor saman med rettleiar ved Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.