Innledning

Fagplan for bachelorstudium i sykepleie , deltid ved Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008, med hjemmel i lov av 1.april 2005 nr.15 "Om universiteter og høgskoler" §3-2(2).

Fagplanen for det 4-årige deltidsstudiet i sykepleie bygger på følgende offentlige dokumenter:

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig sjukepleierutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 25. januar 2008 med hjemmel i lov av 1.april 2005 nr. 15 "Om universiteter og høgskoler" §3-2".
• Lov om universitet og høgskoler nr.15 av 1. april 2005
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.05, samt Internt reglement for sykepleierutdanningen ved Avdeling for helse- og sosialfag.
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2005-2009, fastsatt av styret 18.12.05
• Fagplan for sykepleie, bachelorstudium, heltid, Høgskolen i Telemark 06.11.06
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 30.06.2006
• Selvevaluering av fleksibelt bachelorstudium i sykepleie: "Fra intensjon til realitet", juni 2006
• Ekstern evalueringsrapport av fleksibelt bachelorstudium i sykepleie: "Fra intensjon til realitet tilbake til intensjon", januar 2007

Denne fagplanen gjelder for kull 2010, deltid.

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurderinger for privatister i noen del av studiet.

Fagplan for Bachelor i sykepleie deltid, ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag.

Sykepleierutdanning i Telemark startet i 1908, fra 1994 ble Telemark sjukepleierhøgskole innlemmet i Høgskolen i Telemark. Henvendelser fra Telemark Fylkeskommune og Komunnenes Sentralforbund om å øke antall studenter og legge til rette for deltistdsstudier, resulterte i Prosjekt fleksibelt bachelorstudium fra 2002. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2006, med både selvevaluering og ekstern evaluering.

Foreliggende fagplan er et resultat av det pedagogiske utviklingsarbeidet som ble utført i prosjektperioden, og fagplanen for deltidsstudiet adskiller seg på noen vesentlige områder fra fagplanen til heltidsstudiet.

• Rammeplanens hovedemner er satt inn i 4 nye hovedemner, hvor kunnskap fra de ulike vitenskapelige områdene anvendes tematisk i forhold til sykepleiefaget.
• Mappevurdering ansees både som struktur for læring og som grunnlag for vurdering
• Organiserte, obligatoriske læringsgrupper forutsettes gjennom hele studieløpet
• Eldreomsorg fokuseres fra 1.studieår, også i form av veiledet praksis på sykehjem i 8 uker.

Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til personer med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter for å arbeide med syke mennesker, gi omsorg og kontinuerlig pleie og ta vare på menneskets verdighet, behov, ressurser og muligheter.

Opptakskravet til bachelor i sykepleie er generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Fremmedspråklige og studenter med særskilte behov eller funksjonshemming kan søke om tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden eller i forbindelse med eksamen etter gjeldende frister.

Mål for studieprogrammet

Målet for studiet er å utdanne kunnskapsrike og reflekterte sykepleiere for nasjonal og internasjonal virksomhet. Sykepleie krever yrkesutøvere som har engasjement og nysgjerrighet, mot til å være kreative og evne til kritisk og systematisk tenkning. Det er et mål å utdanne sykepleiere med høy etisk bevissthet som tar ansvar for egne handlinger og respekterer andres oppfatninger.

Verdigrunnlaget

Verdier er styrende for all mennskelig handling. Respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet er en grunnleggende verdi for sykepleieren. Andre sentrale verdier er omsorg, barmhjertighet, solidaritet med de svakeste, og respekt for menneskets integritet og retten til medbestemmelse.

Syn på sykepleie

Sykepleie som fag og yrkesutøvelse er rettet mot enkeltmennesker og grupper i samfunnet som har behov for omsorg, pleie eller behandling på grunn av helsesvikt eller sykdom. Sykepleie omfatter å fremme helse, forebygge sykdom, rehabilitere, lindre lidelse og bidra til en fredfull død.

Syn på samfunnet

Endringer i samfunnet endrer også helseproblemene. Utfordringene er store både når det gjelder sykepleietjenestens omfang og kravene til kompetanse. Helserelaterte problemer kan knyttes til samfunnsutvikling lokalt og globalt. Livstilsykdommer rammer stadig flere, og et økende antall eldre i samfunnet presenterer mer sammensatte sykdomsbilder.

Studiet vil stimulere studentene til å følge samfunnsutviklingen på en kritisk og reflektert måte for å oppnå bevissthet om forhold i samfunnet som påvirker enkeltmenneskers og gruppers liv, helse og velvære.

Syn på kunnskap, utdanning og læring

I sykepleie utvikles kunnskap i en gjensidig dialog mellom vitenskap og klinisk yrkesutøvelse. Sykepleie bygger både på sykepleievitenskap og på kunnskap fra andre fagtradisjoner i medisinske/naturvitenskapelige og humanistiske/samfunnsvitenskapelige fagområder. I bachelorstudiet i sykepleie tillegner studentene seg vitenskapelig kunnskap om det friske og det syke mennesket, om reaksjoner på sykdom, konsekvenser av sykdom og om sykepleierens kliniske metoder.

Det er et krav at sykepleiere baserer sine handlinger på den best tilgjengelige kunnskap. Kunnskapsbasert praksis forstås her som det å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med den best tilgjengelige kunnskap fra forskning. Det vektlegges en gradvis oppbygging av kompetanse i kunnskapsbasert og systematisk, metodisk tilnærming til problemstillinger fra 1. til 4. studieår. Studentene lærer å oppsøke, vurdere og anvende forskningslitteratur i sine arbeider.

Gjennom studietiden tillegner studentene seg en rekke yrkesspesifikke ferdigheter og metoder og de videreutvikler holdninger og personlige egenskaper som er nødvendige for å kunne samhandle med pasienter, pårørende og tverrfaglige team.

Kompetanse

Sykepleieutdanningen skal gi faglig og personlig kompetanse som gir grunnlag for å søke om autorisasjon som sykepleier. Rammeplan for Sykepleierutdanning av 25. januar 2008 fremhever kompetanse på to plan; handlingskompetanse og handlingsberedskap. Med handlingskompetanse menes tilstrekkelighet i forhold til kvalifikasjoner, dyktighet og selvstendig fungering. Med handlingsberedskap menes forberedthet for utøvelse basert på kunnskap, ferdigheter og holdninger, men det kreves videre utvikling, samt etter- og videreutdanning for selvstendig utøvelse. Kompetansen etter endt studium består av både handlingskompetanse og handlingsberedskap innen følgende områder:

• helsefremming og forebygging
• pleie, omsorg og behandling
• undervisning og veiledning – til pasienter og pårørende
• yrkesetisk holdning og handling
• fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

Videre studiemuligheter

Bachelorstudiet i sykepleie gir grunnlag for opptak til ulike videreutdanninger som for eksempel: helsesøster, jordmor, intensiv-, anestesi- og operasjonssykepleie og psykisk helsearbeid. Studiet gir også grunnlag for master- og doktorgradsstudier i sykepleievitenskap. Høgskolen i Telemark tilbyr masterstudium i flerkulturelt arbeid med barn og unge.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) 051HOEM1 Kunnskapsbasert sykepleie i et livsløp 45,00 O                 051HOEM2 Sykepleie i forhold til helse, levekår og livsmestring 45,00 O                 051HOEM3 Sykdomsforståelse og sykepleie som planlagt aktivitet og situasjonsbestemte handlinger 45,00 O                 051HOEM4 Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten 45,00 O                 Sum: 0 45 0 45 0 45 0 45 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Bachelor i sykepleie, deltid omfatter totalt 180 studiepoeng, fordelt i et studieløp på 4 år med 45 studiepoeng pr år.

Studiet er organisert i 4 hovedemner,ett for hvert studieår, med til sammen 20 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. De rammeplanstyrte fagområdene og studiepoengene er innarbeidet i fagplanens hoved- og delemner. Det er lagt inn vurderingsoppgaver og/eller studiekrav til hvert delemne, og alle oppgavene må være utført og bestått for å oppnå hovedemnekarakter. Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for hovedemnekarakteren, og hovedemnekarakter er forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Oversikt over hovedemner og delemner i Bachelor i sykepleie, deltid.

Antall studiepoeng i hvert delemne angir vekting av arbeidsmengden i delemnet.

Emnekode 051HOEM1 Hovedemne 1 – Kunnskapsbasert sykepleie i et livsløp, 45 stp

1.studieår

• Delemne 1: Sykepleiefagets kunnskapsgrunnlag - 18 sp
• Delemne 2: Helse og sykdom - 2 sp
• Delemne 3: Metoder for utdanning og yrke - 4 sp
• Delemne 4: Klinisk sykepleie - 12 sp
• Delemne 5: Den reflekterende sykepleier i eldreomsorgen - 9 sp

Emnekode 051HOEM2 Hovedemne 2 - Sykepleie i forhold til helse, levekår og livsmestring, 45 sp

2. studieår

• Delemne 6: Sykepleie, vitenskap, teori og metode - 10 sp
• Delemne 7: Helse, levekår og livsmestring - feltarbeid - 12 sp
• Delemne 8: Metoder i utdanning og praksis - 4 sp
• Delemne 9: Klinisk sykepleie, kulturforståelse og forebyggende helsearbeid - 6 sp
• Delemne 10 : Den reflekterende sykepleier i helsefremmende arbeid - 13 sp

Emnekode: 051HOEM3 Hovedemne 3 - Sykdomsforståelse og sykepleie som planlagt aktivitet og situasjonsbestemte handlinger, 45 sp

3. studieår

• Delemne 11: Sykepleie som planlagt aktivitet - 4 sp
• Delemne 12: Sykdomsforståelse og behandlingsmåter - 7 sp
• Delemne 13: Avanserte metoder i praksis og utdanning - 4 sp
• Delemne 14: Klinisk sykepleie og situasjonsbestemte handlinger - 27 sp
• Delemne 15: Den reflekterende sykepleier og pasientrettigheter - 3 sp

Emnekode 051HOEM4 Hovedemne 4 - Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten, 45 sp

4. studieår

• Delemne 16: Sykepleieteorier, modeller og fenomener - 2 sp
• Delemne 17: Helseutfordringer i det globaliserte, moderne samfunn - 2 sp
• Delemne 18: Handlingskompetanse og sykepleie - 2 sp
• Delemne 19: Klinisk sykepleie i psykisk helsearbeid og hjemmebaserte tjenester - 24 sp
• Delemne 20: Den reflekterende sykepleier, fagutvikling og forskning - 15 sp

Arbeids- og læringsformer

Læring i bachelorstudiet i sykepleie, deltid har sitt utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som sier at læring ikke bare er en individuell handling, men også skal forstås i relasjonen mellom den som lærer og omgivelsene læringen forgår i. Det vil si at det fokuseres på de kontekstuelle og sosiale aspektene ved læring og tenking og at kunnskap blir befestet i interaksjon med andre.

Studiet organiseres med ukesamlinger 3 – 4 ganger pr. semester. Her presenteres teoretisk fagstoff i forelesninger og til diskusjon i seminar. Temaer utdypes, analyseres og problematiseres med aktuell forskning eller utviklingsarbeider.

I høgskolens ferdighetssenter (KFS) utvikler studentene kliniske ferdigheter og trener i simulerte situasjoner, også ved bruk av IKT-støttede læringsformer.

En vesentlig del av studiet foregår i det kliniske feltet der studentene videreutvikler kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger i møte med sykepleierens yrkesutøvelse i reelle situasjoner med pasienter og pårørende.

I praksisperiodene får studentene både individuell veiledning og veiledning i grupper. Fokus for veiledningen er å bearbeide og analysere kliniske erfaringer og integrere teoretisk kunnskap. Refleksjonsgrupper skal bidra til utvikling av forståelse og bevisstgjøring av egne holdninger.

Studentene bearbeider kunnskapsstoff gjennom selvstudier, i læringsgrupper og i arbeid med mappeoppgaver. Det etableres læringsgrupper ved studiestart som vedvarer gjennom hele studiet. Læringsgruppene skal ivareta et helhetlig perspektiv på studiet der fokus på læring, læreprosesser og læringsutbyttet er overordnet. Det tildeles fast veileder til læringsgruppene.

Kommunikasjonsplattformen Fronter brukes både som generell og spesiell informasjonskanal i høgskolen: i veiledning mellom læringsgruppene og lærerveileder, til innlevering av mappeoppgaver, avvikling av flervalgstester, evalueringer og til å formidle undervisningsmateriale som stream-video.

IKT er dermed en viktig del av arbeidsformen i studiet og deltidsstudenten må ha egen PC med internettilgang.

Læringsmiljø

Læringsmiljøet påvirker studenteres læringsprosesser og læringsutbytte. Læringsmiljøet i de teoretiske delene av studiet fremmes via forutsigbare undervisningstilbud, tilgang til faglig og personlig veiledning, høgskolens brukerstøttede IT-syster, tilgjengelighet til bibliotektjenester og muligheter til deltakelse i demokratiske fora ved studiet.

Læringsmiljøet i de kliniske delene av studiet påvirkes av praksisstedets organisasjonsmessige forhold og arbeidsstruktur og fremmes ved at det er klare avtaler mellom høgskolen og praksisstedet. Et åpent og inkluderende arbeidsmiljø bidrar til at studentene oppfattes som enkeltindivider, får medbestemmelse på eget læringsforløp, og kan bli tildelt en engasjert veileder.

Virksomheten som til daglig foregår i helsetjenesten er tilrettelagt for gjøremål i forhold til pleie og behandling. Sykepleiestudentens fokus i kliniske studier er både konkrete gjøremål og læring. Høgskolen arbeider systematisk med ulike kvalitetssikringstiltatk for å bedre studentenes læringsmiljø og derved deres læringsutbytte.

Internasjonalisering

Sykepleieryrket er et internasjonalt yrke i sin form og sitt vesen. Institutt for helsefag vektlegger studenters mulighet til å ta deler av studiet i utlandet. Det arbeides målbevisst med utvikling av faglig relevante og kvlitativt gode læringsarenaer. Utviklingsavtalene er knyttet til nettverk i Nordisk Ministerråds utdanningsprogram, Nordplus og til EU-systemets utdanningsprogram, Socrates-Erasmus. I tillegg har instituttet intensjonsavtaler med sykepleieutdanninger i USA, og kontakter til frivillige organisasjoner i Afrika..

Studentene kan signere læringsavtaler om kliniske studier med utenlandske universitet og høgskoler for perioder på 4-12 uker, fortrinnsvis i 4.studieår. Studenter kan også delta på 14 dagers "Intensive Program" under Socrates/Nordplus finansiering.

Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, må ha god progresjon i studiet og delta i obligatoriske kurs knyttet til internasjonalisering.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisstudier og praksisforberedende studier utgjør 90 studiepoeng. Deltidstudentenes arbeidsinnsats i kliniske studier sidestilles med heltidsstudentenes til 100 %.

Oversikt over praksisperiodene:

• Veiledet praksis i sykehjem - 8 uker i 2.semester
• Forebyggende helsearbeid - 2 uker i 3. semester -
• Feltarbeid - 5 uker i 3.semester
• Veiledet praksis i medisinsk eller kirurgisk avdeling - 9 uker i 5. semester
• Veiledet praksis i kirurgisk eller medisinsk avdeling - 10 uker i 6. semester
• Veiledet praksis i psykisk helsearbeid - 8 uker i 7. semester
• Veiledet praksis i hjemmesykepleie - 8 uker i 8. semester

Vurderingsformer

Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark (15.desember 2005) gjelder for alle eksamenere og omfatter alle vurderinger som inngår i grunnlaget for en karakter.

Forskriften gir følgende definisjoner:

"Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått / ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlaget som fører fram til en karakter.

Prøve: Begrepet prøve benyttes om skriftlig, individuell avprøving under tilsyn og om muntlig eksaminasjon individuelt eller i grupper.

Sluttprøve: er en avsluttende prøve som avholdes i forbindelse med endelig fastsetting av karakter.

Oppgave: Begrepet oppgave benyttes som en samlebetegnelse på andre vurderingsformer enn prøver”

Mappevurdering

I sykepleiestudiet, deltid brukes mappevurdering som struktur for læring og som grunnlag for vurdering. Det tilstrebes et samsvar mellom det som skjer i læringsprosessen og det som vurderes. Ulike oppgaver inngår i mappen for hvert studieår / hvert hovedemne. Mappen bygges opp som en systematisk samling av arbeider og ulike former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av en students utvikling og læring innenfor et visst område og en viss periode. Mappen inneholder både individuelle og gruppe oppgaver.

Betegnelsene som anvendes for ulike arbeider er studiekrav og vurderingsoppgaver. Samlet betegnes de som mappeoppgaver og knyttes til hvert hovedemne.

Studiekrav, benyttes om ulike arbeider og oppgaver innen et delemne, som for eksempel dokumentasjon av nærvær eller ferdighetstrening, gjenomførte praksisstudier, praksisrapporter, refleksjonsoppgaver, notater og tester. Et studiekrav må være fullført/levert og godkjent for å gå opp til eksamen / få karakter i hovedemnet. Det er lærer / veileder som godkjenner studiekrav. Dersom en student ikke får godkjent et studiekrav, gis studenten en ny frist for å fullføre/forbedre studiekravet. Dersom studenten ikke fullfører studiekravet til den nye fristen, mister studenten muligheten til å gå opp til eksamen / få karakter i hovedemnet. Instituttleder kan, etter søknad og i spesielle tilfeller, fastsette alternative studiekrav for studenter som går studieåret om igjen og for studenter som på grunn av dokumentert sykdom blir forhindret fra å oppfylle studiekrav. Slike alternative studiekrav skal gjøres mest mulig likt det egentlige studiekravet med hensyn til innhold og omfang.

Vurderingsoppgaver, inneholder de oppgavene som danner grunnlaget for hovedemnekarakteren. Her inngår prøver, vurdering av kliniske studier, større skriftlige arbeider, individuelt eller i gruppe og sluttprøver. Vurderingsoppgavene benyttes til en kvalitativ bedømming av det studenten har lært.

Mappeutvalg

Studentrepresentanter, aktuelle lærere og eksterne sensorer møtes i mappeutvalg 2 ganger pr år for å diskutere og evaluere mappeoppgavene.

Vurderingsuttrykk

Alle vurderingsoppgavene vil bli vurdert med bestått / ikke bestått eller karakter fra A til F

I tråd med retningslinjer fra departementet kan grensen mellom bestått / ikke bestått settes høyere enn grensen mellom de graderte karakterene E og F, der det bare er bestått / ikke bestått som benyttes. Følgende gradert karakterskala benyttes:

A - betegner en fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet

B - betegner en meget god prestasjon. Kandiaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - betegner en jevnt god prestasjon som er tilfredstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder.

D -Nokså god - betegner en akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E - Tilstrekkelig - Prestasjonen tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - Ikke bestått - betegner en prestasjon som ikke tilfredstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått / ikke bestått - for å få bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og til en viss grad kunne anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale etiske utfordringer og vise forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Det er resultatene fra de fastsatte vurderingsoppgavene i hvert delemne som danner grunnlaget for hovedemnekarakteren. Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på hver vurderingsoppgave som inngår i det samlede vurderingsgrunnlaget. Det legges til rette for 2 forsøk i løpet av studieåret. Det betyr, som hovedregel, at dersom studenten ikke består 2.forsøk, må vedkommende avbryte studiet,( jfr. forskriften § 7). Studenten kan fremstille seg til et eventuelt 3.forsøk ved neste ordinære vurderingsoppgave.

Det forutsettes at det er grunnlag for hovedemnekarakteren for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenten ikke får bestått / karakter på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert delemne etter 2 forsøk i studieåret, må vedkommende avbryte studieprogrammet og event. fortsette med neste kull.

Oversikt over vurderingsoppgaver i Bachelor sykepleie, deltid

Emner		Vekting av vurderingsoppgaver
Emnekode: 051HOEM1 - Kunnskapsbasert sykepleie i et livsløp, 45 sp
1) Kunnskapsbasert sykepleie		Karakter	30 % av emnekarakteren
2) Smittevern og mikrobiologi		Bestått
3) Test i praktiske ferdigheter		Bestått
4) Kliniske studier i sykehjem		Bestått
5) Sluttprøve hovedemne 1		Karakter	70 % av emnekarakteren
Emnekode: 051HOEM2 - Sykepleie i forhold til helse, levekår og livsmestring, 45 sp
6) Kliniske studier i forebyggende helsearbeid		Bestått
7) Prøve i anatomi og fysiologi		Karakter	30 % av emnekarakteren
8) Feltarbeid		Karakter	40 % av emnekarakteren
9) Prøve i medikamentregning		Bestått
10) Sluttprøve hovedemne 2		Karakter	30 % av emnekarakteren
Emnekode: 051HOEM3 - Sykdomsforståelse og sykepleie som planlagt aktivitet og sitasjonsbestemte handlinger, 45 sp
11) Kliniske studier i medisinsk avdeling		Bestått
12) Test i avanserte praktiske ferdigheter		Bestått
13) Prøve i patologi og farmakologi		Karakter	40 % av emnekarakteren
14) Kliniske studier i kirurgisk avdeling		Bestått
15) Sluttprøve i hovedemne 3		Karakter	60 % av emnekarakteren
Emnekode: 051HOEM4 - Samhandling, refleksjon og fagutvikling i sykepleietjenesten, 45 sp
16) Kliniske studier i psykisk helsearbeid		Bestått
17) Sluttprøve		Karakter	30 % av emnekarakteren
18) Kliniske studier i hjemmebaserte tjenester	Bestått
19) Bacheloroppgve	Karakter		70 % av emnekarkateren

Vurdering av kliniske studier

Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av kliniske studier. Studenten blir evaluert i forhold til studieårets generelle mål og studentens personlige mål. I vurderte kliniske studier skal studentene ha midtevaluering og sluttevaluering. Som hovedprinsipp gjennomføres studentevalueringer i møte mellom student, veileder og lærer. Vurderingsuttrykk er bestått/ikke bestått og høgskolen har ansvar for den endelige fastsettelse av resultatet. I kliniske studier skal studentens praksis på praksisstedet utgjøre gjennomsnittelig 30 timer pr uke. For ytterligere presisering av evaluering og vurderingsordninger i kliniske studier, henvises til § 5 i Forskrift til Rammeplan for sykepleieutdanning, fastsatt 25.januar 2008.

Vurdering av kliniske studier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Ved slutten av en periode med kliniske studier skal det foreligge evalueringsrapport fra veileder. Lærer og veileder skal skrive rapporten i samråd med studenten. Praksisrapporten underskrives av veileder, lærer og student. Det er veileder som sammen med lærer vurderer om praksisstudiet skal godkjennes. Ved uenighet, har læreren den avgjørende beslutning. Dersom lærer/veileder reiser tvil om eller foreslår at praksisstudiet ikke kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, lærer) og/eller eventuelt andre som har hatt betydning for saken. Slikt møte må avholdes senest tre uker før praksisstudiet avsluttes. Dersom grunnlag for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvil om godkjenning. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for å ikke få praksisperioden godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltakene. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå lærer konkluderer med om praksisperioden er bestått eller ikke.

En student som ikke har mottatt skriftlig melding om tvil i.f.t. om perioden vil bli vurdert til bestått, kan likevel få sin praksisperiode vurdert til ikke bestått. Dette vil være aktuelt dersom det foreligger særlige grunner, ved at studenten i løpet av de siste 3 uker avslører så store mangler i sin kompetanse at én pasient el. pasienters liv har vært utsatt for fare. Dersom dette oppstår, skal det tas kontakt med kullansvarlig umiddelbart. Instituttleder innkaller til møte mellom student, lærer, veileder. Det utarbeides protokoll fra møtet med begrunnelse for vurderingen. Studenten skal ha kopi av protokollen.

Hvert praksisstudie må fortløpende være vurdert til bestått, for at studenten skal kunne fortsette studiet. Studenter som ikke består en praksisperiode kan ikke fortsette over i neste praksisperiode. Disse studentene må derfor gå ut av studieprogrammet for gjeldende år, med den følge at hele eller deler av det aktuelle studieår må tas om igjen, jf. § 3, pkt. 5. i Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.

Nærvær

Det er krav om nærvær i ferdighetsundervisningen, i samlingsukene og i læringsgruppene.Den enkelte student må være til stede 75 % av tiden.

Når det gjelder vurderingsoppgaver i læringsgruppa, gjelder nærværsplikten for periodene avsatt til arbeid i gruppa. Det skal føres en nærværsliste der frammøtetidspunkt og varighet for frammøtet for den enkelte framgår, samt studentens signatur. Nærværskravet er absolutt, uten hensyn til grunnen til fraværet.

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i et studiekrav i gruppe eller nærværspliktig undervisning, tildeles studenten en fraværsoppgave, som skal utarbeides innen angitt frist. Dersom den individuelle fraværsoppgaven ikke leveres til fristen, mister studenten retten til å gå opp til nærmeste vurderingsoppgave.

Dersom studenten ikke får godkjent sitt nærvær i KFS, mister studenten retten til å gå opp til praktisk ferdighetsprøve.

Praksisstudiene er obligatoriske og nærværsplikten er 90 % uavhengig av fraværsgrunn. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksisstudiene skal tas igjen snarest mulig.

Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær dersom dette kan dokumenteres.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og signere taushetserklæring.

Høgskolens eksamensforskrift sier følgende om fusk:

§ 15.Annullering av prøve eller oppgave, utestenging fra eksamen

3. Som fusk eller forsøk på fusk regnes å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn tillatt ved en prøve eller oppgave, å framstille andres arbeid som eget, å unnlate å angi kilder ved sitater fra andre i skriftlige arbeider eller på annen måte å bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave, når dette er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt. Jf. også § 4-7 nr. 1 bokstav b i loven.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.