Innledning

I dette fordypningsstudiet har arbeid med design, produktutvikling og kunstuttrykk i tekstil hovedfokus. Gjennom en vekselvirkning mellom teori og praksis skal studentene utvikle handlingskompetanse og evne til å begrunne sin faglige praksis. Med dette som utgangspunkt skal studiet gi grunnlag for personlig utvikling og bevisst holdning til fagområdets muligheter og verdier i forhold til individ, skole og samfunn. Utdanningen sikter mot undervisning i grunnskole, videregående skole, folkehøgskole og kulturskole. Kunnskaper, ferdigheter og fortrolighet med skapende prosesser og estetiske kvaliteter i fagområdet vil være sentralt i studiet.

Studieplanen bygger på fellesmålene for kunst og håndverk i rammeplan for Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april 2003. Fordypningsstudiet profilerer faglærerstudentenes utdanning.

Dette studieprogrammet gjelder både for studenter i Visuelle kunstfag og design, og i Faglærer i formgiving, kunst og håndverk.

Målgruppe og opptakskrav

Studieenheten er i første rekke tenkt som en faglig fordypning i den 3-årige bachelorutdanningen Faglærer i formgiving, kunst og håndverk, eller som et 4. studieår i den samme utdanningen. Studiet kan tas som 3. år i bachelorutdanningen Visuelle kunstfag og design. Det kan også tas som et frittstående påbyggingstudium

Opptakskrav er minimum 60 stpudiepoeng formgiving, kunst og håndverk eller tilsvarende på høgskolenivå.

Mål for studieprogrammet

Gjennom studiet i Tekstil - kunst og design skal studenten utvide sine kunnskaper og erfaringer gjennom arbeid med tekstil. Studenten skal øves i å se sammenhenger og muligheter i forhold til kreativ skapende aktivitet, opplæring og formidling. Studiet skal videreutvikle bevisste holdninger til fordypningsfagets muligheter og verdier der menneske, læring, kultur og miljø står sentralt. Studiet skal stimulere nysgjerrighet, forskertrang og glede, og bygge opp under studentens ansvar for egen læring og for et aktivt studiemiljø.

Videre studiemuligheter

Studiet kan være:

• faglig grunnlag for opptak til flere ulike masterstudier, for eksempel i Formgiving, kunst og håndverk eller Tradisjonskunst
• del av en flerfaglig bachelorgrad
• faglig grunnlag for videre kunst-, kultur - og designrelaterte studier

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Tekstil-kunst og design, fordypning Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) 966TEK Tekstil - Tekstile kunstuttrykk 10,00 O   10 966MRT Tekstil - Materiale, redskap og teknikker 10,00 O 10   966DEPR Tekstil - Design og produktutvikling 15,00 O 15   IFFVIT Vitenskapsteori 5,00 O 5   IFFYPR Fag-/Yrkesdidaktisk praksis 5,00 O   5 IFFBACH Bacheloroppgave/ avsluttende prosjekt 15,00 O   15 Sum: 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studiet er delt inn i 6 emner. Disse skal dekke ulike områder innen arbeid med tekstil. Emnene bygger på hverandre teknisk såvel som faglig og kan ikke tas som selvstendige emner utenfor studieprogrammet. Emnene skal evalueres og godkjennes før studenten kan gjennomføre det siste emnet i studieprogrammet, avsluttende prosjekt/bacheloroppgave.

1. Materiale, redskap og teknikker	10 studiepoeng
2. Design og produktutvikling	15 studiepoeng
3. Tekstile kunstuttrykk	10 studiepoeng
4. Vitenskapsteori, Fou	5 studiepoeng
5. Fag- eller yrkesdidaktisk praksis	5 studiepoeng
6. Avsluttende prosjekt/bacheloroppgave	15 studiepoeng

Emnene fordeles med 30 studiepoeng i høstsemesteret og 30 studiepoeng i vårsemesteret

Faginnhold fra ulike emner kan behandles innenfor samme oppgaveperiode i studiet. Sentrale tema kan behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler.

Noe fagstoff regnes som felles for alle fordypningsstudiene. Dette formidles hovedsaklig i seminarer og/eller forelesninger.

I tillegg til emnene i studieprogrammet kommer Åpen dør, Forskningsdagene og annen aktuell virksomhet.

Studieutvalg

Studentene velger sitt eget studieutvalg for hele studieprogrammet. Utvalget består av 2 - 3 valgte studenter og fungerer som et bindeledd mellom lærerteam og studentene.

Arbeids- og læringsformer

Den vanligste arbeidsformen er individuelt arbeid på verkstedene. Gjennom veiledning og samtale med lærer og medstudenter blir refleksjon knyttet til eget praktisk arbeid. Undervisningen består av demonstrasjoner, praktiske øvelser, ferdighetstrening og forelesninger. Samarbeid med medstudenter i ulike praktiske oppgaver er viktig. Det praktiske og det teoretiske arbeidet til sammen, danner en helhet i studiet.

Visuell presentasjon er en del av de faglige arbeidsprosessene. Presentasjoner, utstillinger og dokumentasjon av skapende prosesser blir vektlagt. I dette arbeidet inngår også skriftlige rapporter med faglig refleksjon og fotodokumentasjon.

Studentene må regne med en del ekstra materialutgifter på dette studiet.

Forholdet mellom teori/praksis

Ca. 5 uker av studieåret er avsatt til emnet Fag- eller yrkesdidaktisk praksis. 3 uker av disse er knyttet til undervisning i videregående opplæring, folkehøgskole eller andre pedagogiske miljø. Alle studenter som ikke er i et treårig faglærerløp, skal ha yrkesspraksis eller eventuelt prosjektpraksis. Studenter kan søke om skolepraksis, dersom det er ønskelig. Søknad sendes til studiekoordinator/praksiskontor.

Vurderingsformer

Det skal være en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av læringen og et middel for den enklete student både for å utvikle forståelse for målet med studiet, og til å få innsikt i egne forutsetninger for arbeid med fagområdet.

Praksis må være bestått for å få vitnemål.

Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om oppgaver, frister, arbeidskrav m.m. Alle oppgaver må utføres og leveres inn til avtalt tid slik det angis i semesterplan/årsplan/periodeplan for å få gjennomføre bacheloroppgaven. Du må gjennomføre og bestå alle emnene for å få vitnemål.

Emnet Fag - og yrkesdidaktisk praksis blir vurdert med karakterene bestått/ ikke bestått.

Alle andre emner gis en karakter på en skala fra A til F, der A er høyeste og E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark. Emnene kan ha ulike former for eksamen, fra mappeinnleveringer til skriftlige prøver. ( se emnebeskrivelsene)

Emnekarakterene samt tittel på bacheloroppgaven påføres vitnemålet. Ved ikke fullført studieprogram gis det karakterutskrift med oversikt over beståtte emnene.

På vitnemålet føres tittelen på bacheloroppgaven.

Det vises for øvrig til forskrift om eksamen ved Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.