Innledning

Fagplan for Helsesøsterutdanning Høgskolen i Telemark skal realisere Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005

Fagplanen bygger på følgende dokumenter:

• Lov om universitet og høgskoler nr. 15. av 1.april 2005
• Lov om folkehelsearbeid 2012
• St.meld. nr 27 (2000-2001) ”Gjør din plikt - Krev din rett” - Kvalitetsreformen av høgere utdanning
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 15.12.2005.
• Forskrift om skikkethetsvurdering for Høgskolen i Telemark, hjemlet i lov om Universitet og høgkoler § ,4av 30.02.2006
• Kvalitetshåndboken for utdanningsvirksomhet ved HiT, godkjent av høgskoledirektøren 10.03.2009
• Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010 - 2014, fastsatt av styret 25.11.2010
• St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. 2012
• Kvalifikasjonsrammeverket
• Fagplan for helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 26.01.00

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærerstedet og inneholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. Fagplanen er også et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det kan etter søknad til dekan ved avdelingen åpnes for enkeltvurderinger for privatister i noen del av studiet.

Helsesøsterutdanning er en videreutdanning for sykepleiere. Utdanningen bygger på sykepleiens verdigrunnlag, og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid. Studiet har fokus på forståelse av mennesket i et gjensidig samspill med miljø, kultur og samfunn. Studiet vektlegger ressursorientering, løsningsfokusering og myndiggjøring i forhold til brukerne. Helsesøsterutdanningen ved HiT vektlegger betydningen av omsorg for barns helse, og vektlegger foreldreveiledning for å fremme foreldres og andre omsorgspersoners samspill med barn.

I denne videreutdanning skal studentene utvikle en samlet profesjonell kompetanse som innebærer teoretisk kunnskap, personlig kompetanse og yrkesspesifikke ferdigheter. Disse tre kompetanseområdene henter sitt grunnlag fra ulike vitenskaper og vitenskaplige retninger. Denne kompetanse skal sette studentene i stand til å problematisere, reflektere og utvikle en analytisk og kritisk evne både i forhold til kunnskapsgrunnlaget og innenfor det praksisfelt som helsesøster skal virke i.

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Helsesøsters helsefremmende arbeid omfatter tiltak som bygger opp under menneskets iboende ressurser og bedring av forutsetningene for god helse, trivsel, velvære og muligheter til å mestre dagliglivets utfordringer. Helsesøsters forebyggende arbeid rettes mot å redusere sykdom og skader, og/eller risikofaktorer som bidrar til sykdom, skader eller for tidlig død.

Arbeidet retter seg mot individ, gruppe og samfunn.

Helsesøstertjenesten

Lov om helsesøstertjenesten kom i 1957, den ble opphevet da Lov om helsetjenesten i kommunene (1982) trådte i kraft i 1984, og etterfulgt av Lov om komunale helse- og omsorgstjenester m.m. 2012. Helsetjenesten skal i henhold til loven fremme helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Helsesøstertjeneste er en lovpålagt tjeneste innenfor kommunehelsetjenesten og helsesøsterutdanning kvalifiserer for tilsetting i helsesøsterstilling. Forskrifter til loven angir formålet med og grunnlaget for helsesøstertjenesten, og dermed også fokus og innhold i utdanningen. De virksomhetsområder som listes opp i loven og som tradisjonelt har vært knyttet til helsesøsteroppgaver er helsestasjonsvirksomhet, helsetjenester i skoler, opplysningsvirksomhet og miljørettet helsevern. Særlig ansvar har helsesøster for helsestasjons- og skolehelsetjenester, og opplysningsvirksomhet knyttet opp til disse to virkeområdene.

Helsestasjonsvirksomheten og skolehelsetjenesten når de fleste i målgruppene barn, unge og deres familier. Arbeidet omfatter alle aspekter ved helse, og innebærer kontakt og nært samarbeid med barn og unge, familiene og nærmiljøene. Virksomheten stiller krav til tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid. Samarbeidet kan gjelde enkeltbarn og familier og nettverks- og miljøarbeid. I et stadig mer flerkulturelt samfunn er det viktig at helsesøster kan se sin virksomhet i et flerkulturelt perspektiv.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppe for studiet er samfunnsbevisste sykepleiere som er villige til å møte endringer i samfunn og levekår spesielt for barn, unge og deres familie og ut fra dette utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenesten i forhold til befolkningens behov. Helsesøster skal være en aktiv premissleverandør og deltager i lokalmiljøet når det gjelder helsepolitiske spørsmål. Studiet forutsetter aktive studenter som selv tar ansvar for egne læreprosesser og deltar aktiv i utforming av studiet.

Krav til opptak ved helsesøsterutdanningen er autorisasjon som sykepleier og minimum 1 års fulltidspraksis i direkte utøvelse av sykepleie.

Mål for studieprogrammet

Målet med helsesøsterutdanningen er å utdanne sykepleiere til helsefremmende og forebyggende arbeid for og med barn, unge og deres familier. Etter endt utdanning skal de være kvalifisert til å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i et flerkulturelt samfunn - i en kommune, med vekt på bruker- og nærmiljømedvirkning.

Studentene vil etter endt utdanning ha forskrivningsrett for prevensjonsmidler.

Studentene vil i løpet av utdanningen bli sertifiserte ICDP- veiledere (ICDP foreldreveiledningsprogram).

Læringsutbytte

Kunnskapsmål:

• Har avansert sykepleiefaglig forståelses og kunnskapsformer innen forebyggende og helsefremmende arbeid, barn og unges helse og utvikling og forhold som påvirker denne utviklingen, og kan anvende denne kunnskapen i på nye områder innen fagområdet og i utøvelsen av helsesøsteryrket.
• Har avansert kunnskap om ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse (hemmer og fremmer)
• Har avansert kunnskap om barn og unges utvikling, helse og oppvekstvilkår
• Har avansert kunnskap om ulike formidlingsformer/metoder
• Har avansert kunnskap om arbeid for å bedre folkehelsen
• Har avansert kunnskap og forståelse for tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid
• Kan utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenester basert på inngående kunnskaper om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder. Er analytisk og forholder seg kritisk til det beskrevne kunnskapsfeltet og har avansert kunnskap om hvordan utvikle og kvalitetssikre helsesøstertjenester (Forskningsmetode, innovasjon)

Ferdighetsmål:

• Kan utøve helsesøstertjeneste ut fra faglig analytisk forståelse av at det er flere perspektiver på helse, utøve helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen
• Kan foreta avanserte faglig analytiske vurderinger av barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk og kulturelt perspektiv, og iverksetter helsefremmende og forebyggende tiltak
• Har inngående ferdigheter i å identifisere og forutse behov og stimulere brukernes oppmerksomhet på ressurser og evne til å ivareta egen helse
• Kan planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold
• Kan foreta avanserte vurderinger og påvirker ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse
• Kan avdekke og kartlegge risikofaktorer i individ og individets miljø
• Kan formidle opplysning om risikofaktorer i individ og individets miljø til enkeltpersoner, grupper og lokalsamfunn, og delta i det problemløsende arbeidet med aktuelle yrkesgrupper
• Har evne til å initiere og delta i forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid
• Kan delta aktivt i og påvirke kommunenes helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater
• Er bevisst sine egne verdier og normer, reflekterer kritisk over- og ta standpunkt i forhold til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og kunne arbeide etisk forsvarlig
• Har evne til å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse som helsesøster
• Kan anvende ulike metoder for helseopplysning og veiledning
• Kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet, og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:

• Etter endt utdanning skal de kunne analysere faglige problemstillinger, og være kvalifisert til å planlegge, iverksette, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i et flerkulturelt samfunn - i en kommune, med vekt på bruker- og nærmiljømedvirkning.
• Studentene skal etter endt utdanning ha avansert sykepleiefaglig forståelses og kunnskapsformer, selvstendighet, initiativ, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet, være kritisk til egne og andres kunnskaper og ha evne til å videreutvikle eget fag og praksis.

Videre studiemuligheter

Helsesøsterutdanningen er rammeplanstyrt, og vil etter søknad kunne integreres i ulike masterutdanninger. Avhengig av hvilke type master vil den kunne gi et forkortet studieløp.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Studiet er organisert med fire emner over 2 år

Emne 1: Individ, samfunn og helse

1. studieår – 1. semester:

Emne 2: Barn og unges helse

1. studieår – 2. semester:

Emne 3: Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse

2. studieår – 3. semester:

Emne 4: Helsesøstertjeneste og fagutvikling

2. studieår – 4. semester:

Under kolonne studiepoeng i matrisen angir antallet vekting av arbeidsmengde med emnene. Under kolonne emnekarakter angir det studiepoeng som den avlagte eksamen representerer.

Internasjonalisering

Institutt for helsefag har et omfattende program for internasjonal virksomhet, spesielt i forhold til utvekslingsavtaler for studenter som vil ta deler av sitt studium i utlandet. Studenter som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet må ha kvalitativ god progresjon i studiet, samt delta i obligatoriske forberedende kurs knyttet til internasjonalisering. De studenter som ønsker å gjennomføre deler av studiet i utlandet bes ta kontakt med faglig ansvarlige ved studiet for i samarbeid med instituttets aktuelle koordinator å avklare nødvendige formaliteter.

Arbeids- og læringsformer

Kunnskapssyn

Gjennom studietiden vil studentene stifte bekjentskap med ulike læringsarenaer som alle vil stille særegne krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og personlige egenskaper.

Helsesøsterfaget er en praksisdisiplin hvor forståelse av kunnskap reflekterer en filosofi om at teori og praksis står i et gjensidig forhold til hverandre. Utdanningen legger til rette for at studentene skal erkjenne betydningen av å utforske og forstå teori som en viktig kilde til å utvikle helsesøsterfaglig kompetanse i praksis. Studiet vektlegger også studentenes utvikling av relasjonell kompetanse i praktiske studier og i samspill med medstudenter.

Fagmiljøet i helsesøsterutdanningen forstår kunnskapsutvikling og læring på bakgrunn av sosial - og kognitiv læringsteori, som fremhever at læring, kunnskaps - og kompetanseutvikling finner sted i og gjennom kommunikasjon og samhandling med andre mennesker. Læring forutsetter refleksjon, bearbeiding og språkliggjøring av tanker, ideer, opplevelser og inntrykk. Det forventes av den grunn at studentene tar aktivt del i de læringsløp høgskolen tilrettelegger.

Læringsaktiviteter

Varierte arbeidsmåter benyttes gjennom studieløpet. Studentene skal stimuleres til bearbeiding, analyse, refleksjon og integrering av egne holdninger, teori og erfaringer opp mot de krav som stilles i praksisfeltet og de ideal som finnes i det teoretiske fundament for studiet.

Det legges betydelig vekt på selvstudier. Videre vektlegges ressursforelesninger, prosjektarbeid, refleksjonsgrupper, veiledningsgrupper, praktisk trening, praksisstudier i helsesøsters praksisfelt og andre studentorienterte og læringsaktive arbeidsformer.

Studentene veksler mellom å arbeide individuelt, i basisgrupper og i full klasse.

Utdanningen bruker IKT som verktøy i forbindelse med undervisning, veiledning, informasjon, studentsamarbeid og innlevering av studentarbeid. Det kreves at studentene har tilgang på PC og Internett.

Forholdet mellom teori/praksis

Studiet er organisert med 15 samlinger på 5 dager med ulike former for undervisning,og 10 uker i praksis.

Studentenes arbeidsoppgaver er innen arbeidsområde til helsesøsters yrkesutøvelse. De praktiske læringsaktivitetene består bl.a. av 1 ukes observasjonspraksis, 1 ukers veiledet punktpraksis knyttet til studiekrav, og 8 ukers veiledet praksis.

Praksisperiodene planlegges i samarbeid med praksisfeltet og høgskolen. Studenten utarbeider individuell målsetting ut fra fagplanens mål, studentens læringsbehov og praksisstedets muligheter. Målsettingen godkjennes av Høgskolen.

Ved gjennomført studie vil studentene få sertifisering som ICDP - veiledere (ICDP foreldreveiledningsprogram).

Kliniske studier avvikles primært innenfor Høgskolens praksisområde. Fordeling av praksisplasser foretas etter vedtatte retningslinjer.

Vurderingsformer

Vurderingsformene følger rammer nedfelt i Rammeplan og forskrift for Helsesøsterutdanning, Lov om universitet og høgskoler og forskrift om eksamen ved høgskolen i Telemark.

Oppgavene/studiekravene skal bidra til fagfordypning og integrasjon av ulike fagområder - teori og praksis. Gjennom hele studiet vil studentene bli presentert for ulike studiekrav som må gjennomføres for at studiet skal kunne godkjennes. De enkelte studiekrav vil imidlertid bli tillagt ulik vekt og form for vurdering.[1] Med hensyn til vurdering nyttiggjør høgskolen seg av følgende vurderingsformer; bestått/ikke bestått på studiekravene og følgende graderte karakterskala på avlagte eksamner.

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.

For å få vurderingen bestått må studenten vise tilstrekkelig kunnskap og anvende kunnskapen på en faglig forsvarlig måte i gitte bruker- og pasientsituasjoner. Kandidaten må kunne gjøre rede for sentrale faglig etiske fordringer og vise relevant forståelse for faget og dets ansvarsområde.

Ved ikke bestått studieoppgave gis studenten totalt to nye muligheter innenfor studieløpet. Studieoppgavene og praksis må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen.

[1] Nærmere kriterier for de enkelte studiekrav vil utleveres underveis i studiet.

Kliniske studier

Praksis går over 10 uker fordelt over 3 semester, kriterier utleveres ved studiestart.

Retningslinjer for vurdering av praksisstudier:
Godkjenning/underkjenning av praksisstudier er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Kontaktlærer har ansvar for gjennomføringen av midt- og sluttevalueringene.
Vurdering av den enkelte student foregår i konferanse mellom student, veileder og kontaktlærer. Studenten skiver rapporten fra disse konferansene i samråd med veileder og lærer. Kliniske studier vurderes til bestått / ikke bestått. Det er veileder som sammen med lærer vurderer om praksisperioden skal godkjennes. Ved uenighet har læreren den avgjørende beslutning. Vurderingsskjemaet underskives av veileder, lærer og student.

Dersom det på et tidspunkt i praksisstudiet kan være tvil om at studenten ikke vil bestå praksis skal studenten gis skriftlig beskjed om dette snarest og senest 3 uker før praksisstudiets avslutning. Dersom det avdekkes vesentlige svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet opphold, og kandidaten kan likevel få underkjent perioden (jfr Eksamensforskriften § 11. pkt 10).
Når det er grunnlag for tvil om godkjenning av praksis, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvilen. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisstudiene godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av de korrigerende tiltakene. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå ansvarlig representant fra høgskolen konkluderer med om praksisstudiene er bestått eller ikke.
Ved underkjenning av praksisstudier gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis.
Vedtak om underkjenning av praksisstudier kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Jfr. Lov om universitet og høgskoler, § 52.5.

Tilstedeværelse og spesielle nærværsregler

All undervisning og organisert veiledning er å forstå som nødvendige læringsaktiviteter. Den organiserte læringsaktivitet vil i hovedsak være utfyllende -- gir andre perspektiver, tar opp relevante temaområder og metoder – i forhold til pensumlitteratur. Vitenskapelig forståelse og erfaringsbasert kunnskap vil i stor grad prege undervisningen i forhold til angitte temaområder. Den mer faktabaserte kunnskapen forutsettes det i stor grad at studenten kan tilegne seg på egenhånd, så de har forberedthet til å delta i refleksjoner og diskurser i studiefellesskapet.

Studiet har noe undervisning som er obligatorisk. Utover dette er det er 75 % nærværsplikt på den teoretiske del av studiet.

Punktpraksis er knyttet til studiekrav og er obligatorisk. For øvrige kliniske studier er nærværskravet 90 %, uavhengig av fraværsgrunn.

Kontroll av nærvær:

I forhold til obligatorisk tilstedeværelse registreres nærvær etter standardiserte nærværslister.

For kliniske studier skal fravær fremkomme på vurderingsskjema.

Konsekvenser av ikke oppfylt nærværsplikt:

Dersom en student ikke får godkjent sitt nærvær i prosjekteksamen, gis vurderingen "ikke bestått" til studenten.

Dersom en student har mindre nærvær i de kliniske studier enn 75 %, må studenten ta perioden om igjen. Dersom nærværet er mindre enn 90 %, men større enn 75 %, må studenten kompensere det antall dager som mangler etter nærmere avtale.

Instituttleder kan i spesielle tilfeller dispensere for nærværsreglene.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.