Introduksjon
Hva er en utviklingsorientert master?
Ved grunnskolelærerutdanningen på USN har man to typer masteroppgaver man kan velge: En tradisjonell forskningsorientert masteroppgave og en utviklingsorientert masteroppgave. Begge er på samme antall studiepoeng og begge er profesjonsrettet og praksisorientert, og har solid forankring i fag og fagdidaktikk. Den utviklingsorienterte masteroppgaven ble innført i 2023 hvor den tok inspirasjon fra det andre institusjoner ofte kaller for "entreprenøriell masteroppgave". Det var også hva USN kalte den i 2023, men siden den gang har formatet utviklet seg til det vi nå kaller for utviklingsorientert masteroppgave.
En utviklingsorientert masteroppgave er en oppgave som har et stort fokus på fagdidaktisk utviklingsarbeid. I oppgaven tar man utgangspunkt i et selvvalgt utviklingsmål med hensikt å utvikle fagdidaktiske ressurser som bidrar til å dekke fagdidaktiske behov i praksisfeltet, eller som bidrar til nye undervisnings- og/eller vurderingsformer i matematikk. Man skal med andre ord utvikle et didaktisk produkt eller intervensjon i tillegg til å skrive en avhandling. Det didaktiske produktet kan utvikles som et fysisk eller digitalt produkt, og kan f.eks. være i form av læremidler, undervisningsopplegg, guider, rammeverk, hjelpemidler for elever eller lærer, eller annet som er av relevans for profesjonsfeltet.
Utviklingen av produktet skal være vitenskapelig forankret og, som en del av masteroppgaven, skal det didaktiske produktet gjennomgå en form for akademisk vurderingsprosess og forbedres basert på denne vurderingen. Eksempler på dette kan være å prøve ut det didaktiske produktet (enten i sin helhet, eller utvalgte deler) på en relevant brukergruppe hvor man bruker forskningsmetoder for å samle data som man kan bruke til å vurdere og forbedre det didaktiske produktet.
Hva er et fagdidaktisk produkt?
Teksten over viser noen eksempler på hva et slikt fagdidaktisk produkt kan være i en utviklingsorientert masteroppgave. Akkurat hva det didaktiske produktet kan være, er veldig åpent. Det didaktiske produktet kan utvikles som et fysisk eller digitalt produkt, og kan f.eks. være i form av læremidler, undervisningsopplegg, guider, rammeverk, hjelpemidler for elever eller lærer, eller annet som er av relevans for profesjonsfeltet. For eksempel, Skogsrøs & Mitrovic (2026) utviklet en oppgavebank med diagnostiske oppgaver i statistikk og sannsynlighet som inneholdt både oppgaver som kunne brukes til å fange opp misoppfatninger før man starter med undervisning av bestemte tema og diagnostiske diskusjonsoppgaver som kan brukes underveis i undervisningen. Vurdering var også et tema i masteroppgaven til Samnøy (2026) som utviklet et verktøy for å følge den matematiske progresjonen til elever i første trinn. Produktet bestod av både hundretalls av spesialdesignede oppgaver innenfor alle matematiske tema på første trinn, samt et spesialprogrammert regneark som kunne brukes sammen med oppgavene for å følge elevenes progresjon.
Innenfor temaet personlig økonomi har det vært flere produkter som har blitt utviklet, fra oppgavehefter (Hommo 2025, Runå & Thorbjørnsen 2024), nettsider med oppgaver (Ekholdt 2025, Hansen & Larsen 2025) til brettspill (Skaarud 2026) og rollespill med fokus på estetiske læreprosesser (Immerzeel 2026). Under er det noen bilder fra et par av disse produktene.
Videre har det også blitt utviklet guider og ressurser for å hjelpe lærerne komme igang med å bruke video i matematikkundervisning, med spesielt fokus på å kunne lage videotilbakemeldinger (Karlson og Rogstad 2025), samt et arbeidshefte med virkelighetsnære oppgaver i matematikk (Hamre 2026). Det er med andre ord et ganske bredt spekter av produkter som kan lages innenfor ulike tema. Dette er også bare eksempler på hva som kan lages.
Hvorfor velge utviklingsorientert master?
Det er flere grunner til å velge en utviklingsorientert master. Det er først og fremst en svært praksisnær masteroppgave, både innholdsmessig med at man bidrar til at det utvikles praksisrelevante ressurser, men også med tanke på ferdigheter man opparbeider seg ved å gjennomføre en slik master. Det didaktiske produktet man utvikler skal være gjennomtenkt og ha en solid forankret i teori og forskning. Det siste er et punkt man fort kan ta litt lett på hvis man er uerfaren i slik utvikling, eller der teorien blir brukt overfladisk. I en utviklingsmaster vil teorien bli brukt langt mer konkret, hvor også nyanser innad i teorien blir brukt slik at den faktisk påvirker ulike aspekter av designet til produktet.
Ved å lese seg opp på teori og se teorien i lys av hvordan nå utviklingsmålet, og hvordan det kan bidra til å lage de mest optimale didaktiske ressursene, vil man opparbeide seg en unik kompetanse som de fleste ikke vil ha tid til å opparbeide seg på egenhånd når man kommer ut i læreryrket. Dette vil være svært nyttig kompetanse å ha som lærer, da det kan gi deg evne til både å utvikle gjennomtenkte og forskningsforankrede ressurser til bruk i egen undervisning, og til å kritisk vurdere oppgaver, undervisningsopplegg og andre ressurser som du kommer over på nett og i fagbøker, evt. også justere disse for å luke ut mulige svakheter. Vi kommer tilbake til hvordan bruke teorien i praksis til utvikling av det didaktiske produktet senere i dette kompendiet.