Pedagogisk mappe

Kjetil Liestøl Nielsen

Undervisning

Innhold

  1. Undervisningsfilosofi
  2. Omvendt undervisning
  3. Digitale verktøy
  4. Studentresponsystem
  5. Videotilbakemeldinger
  6. Hverandrevurderinger

Undervisningsfilosofi

Hvis man skulle beskrevet min undervisningsfilosofi med ett ord, tror jeg pragmatisk ville vært det mest passende. Jeg spør meg alltid hva ønsker jeg å oppnå med min undervisning og hvordan jeg kan komme meg dit, hvilke utfordringer som finnes i undervisningen og hvordan jeg kan løse disse. Det betyr at man ikke må være redd for å droppe gamle vaner dersom det er nødvendig for å forbedre undervisningen, selv om dette betyr å gå utenfor sin komfortsone. Samtidig er det viktig å ha en tanke bak alle verktøyene man bruker og valgene man tar, noe jeg prøver å etterstrebe i min undervisning.

Å jobbe ved en lærerutdanning gjør også at man føler et ekstra press for å gjøre en god jobb og at man må "practice what you preach" når man snakker med studentene om god undervisning. I tillegg åpner det for å ha et metaperspektiv til egen undervisning foran studentene hvor jeg kan forklare studentene pedagogikken bak de ulike verktøyene og metodene jeg selv bruker. Dermed har man mulighet til å la selve undervisningen fungere som en opplæring av pedagogiske verktøy samtidig som at man bruker disse verktøyene for å undervise fagstoffet.

Omvendt undervisning

Omvendt undervisning er en metode jeg er stor tilhenger av, og som jeg kommer til å beskrive ofte i denne pedagogiske mappen. Undervisningsmetoden går i korte trekk ut på at studentene jobber med teorien utenfor forelesningene, ofte ved å se på læringsvideoer, slik at undervisningstiden kan bli brukt til studentsentrert læring. Dette er ofte det omvendte av den tradisjonelle undervisningen (derav navnet) hvor studentene får presentert teori i klasserommet og jobber med oppgaver hjemme.

Omvendt undervisning er en undervisningsmetode som gir muligheter til å ta det beste fra både det sosiokulturelle, kognitivistiske og behaviouristiske læringssynet (se f.eks. Bishop og Verleger 2013 for en fin oversikt). Studentene bruker klasseromstiden til å jobbbe i grupper (det sosiokulturelle) i tillegg til at metoden fokuserer på selvstendig arbeid før timene (det kognitivistiske). Man får organiseringen av fagstoffet og inspirasjonen som en forelesning kan medføre (det behavioristiske), men i et format hvor studentene kan ta det i eget tempo. Abeysekera og Dawson (2015) argumenterte for at sistnevnte kan minske den kognitive belastningen (belastningen på arbeidsminnet) som kreves av studentene for å lære fagstoffet.

Abeysekera og Dawson (2015) bruker også selvbestemmelsesteori til å forklare mange av de positive aspektene med bruk av omvendt undervisning. Teorien beskriver tre ulike grunnleggende behov som bidrar til motivasjon og selvutvikling: behov for kompetanse, autonomi og relasjoner (Deci og Ryan 2008). Disse argumenterer Abeysekera og Dawson (2015) for at blir dekt i et omvendt undervisningsopplegg, blant annet med den friheten studentene får ved å jobbe med læringsvideoene i selvvalgt tempo og miljø, og den økte kommunikasjonen mellom medstudenter og lærere i gruppearbeidene.

En utfordring med bruk av omvendt undervisning er at det kan kreve mye forarbeid for å forberede og lage de nødvendige læringsressursene. Jeg bruker derfor per dags dato omvendt undervisning kun i utvalgte fag og tema, hvor jeg stadig prøver ut nye varianter. Selv om jeg ikke har mulighet til å bruke omvendt undervisning i alle fag, prøver jeg likevel å finne måter å få inn noen aspekter av undervisningsmetoden. De siste årene har jeg begynt å lage ferdige presentasjoner til forelesningene som jeg bruker i kombinasjon med å skrive for hånd i timene. Jeg forklarer studentene at de må lese gjennom presentasjonen nøye før forelesningen. Her henviser jeg som regel til kognitiv belastningsteori ved at det er viktig de får sett alle begrepene og lovene før forelesningen, selv om de kanskje ikke forstår dem. Dette gjør at jeg kan bruke litt mindre tid på å introdusere begrepene i undervisningen slik at jeg får kjøpt tid som kan brukes til korte gruppearbeidsøkter.

Digitale verktøy

Bruk av digitale verktøy åpner for mange muligheter i det moderne klasserommet, og er noe jeg bruker flittig i min undervisning. Dette kommer spesielt av at det meste av min undervisning ved lærerutdanningen på USN er nettbasert undervisning. Det vil si at de fleste studenter ikke sitter fysisk i klasserommet, men følger undervisningen i sanntid på en PC et eller annet sted i Norge. Bruk av teknologi blir da en naturlig og viktig del av undervisningen. Det er derimot viktig å huske på at digitale verktøy fortsatt bare er verktøy som man bruker for å løse en utfordring man har i undervisningen, og at det alltid må være en mening bak bruken. Som Chandler (2009) så fint skrev:

If we have learned anything from the history of the use of technology in education in the past 20 years, it is that as soon as learning processes are not a core consideration and pure technological capabilities, functionality, and the ‘wow’ factor are made central, then chaos inevitably ensues.

Det er mange grunner til å bruke digitale verktøy i undervisning, f.eks. for å skape variasjon, spare tid, for å visualisere, minske kognitiv belastning eller for å forbedre kommunikasjon mellom lærer og student. I figuren under viser jeg korte klipp fra ulike undervisningssituasjoner som viser eksempler på ulike digitale verktøy jeg bruker daglig i min undervisning (trykk på bildet for å starte videoklippet og trykk på pilene for å komme til neste videoklipp). Alle eksemplene er tatt fra nettundervisningen på lærerutdanningen.

Noen av disse verktøyene kommer jeg tilbake til senere i denne mappen, slik som bruk av Geogebra (se vedlegg 11). Bruken av Geogebra og Excel er litt spesiell siden matematikklærere er nødt til å kunne veilede elever i slike programmer på ungdomsskolen. Programmene er derfor valgt spesielt fordi bruken av programmene i undervisningen fungerer også som opplæring til studentene.

Studentresponssystem

I det siste eksemplet i videoklippene over viser jeg et eksempel på bruk av et studentresponssystem eller "klikkere" som slike systemer ofte blir kalt i faglitteraturen. Et studentresponssystem er en programvare der jeg kan stille spørsmål til studentene og de svarer anonymt med PC-en eller mobilen. Kahoot, Socrative og Mentimeter er eksempler på slik programvare. Slike systemer blir ofte brukt i utdanning for å prøve å takle noen av utfordringene med tradisjonell undervisning, slik som at studentene er passive lyttere. Bruk av studentresponssystem kan gjøre det lettere å få engasjert studentene med refleksjon og diskusjon underveis i timen, f.eks. ved bruk av Peer Instruction-metoden (Crouch og Mazur 2001).

I min nettundervisning bruker jeg klikkere som et viktig verktøy for å forbedre kommunikasjon mellom lærer og student. En utfordring med nettbasert undervisning er at den fysiske avstanden mellom studenter og lærer kan øke den såkalte "transaksjonsavstanden" (Moore 2007), dvs. at det også blir en økt psykologisk avstand mellom lærer og student som, blant annet, kan øke sjansen for at misforståelser oppstår.

I nettundervisningsprogrammet som blir brukt på USN kan man lage grupperom til studentene slik at de kan jobbe sammen i gruppe, men kommunikasjonsmulighetene mellom meg som lærer og grupperommene er svært begrenset. Selv om jeg kan logge meg inn i grupperommene, så er det tekniske ulemper med dette som gjør det lite egnet dersom studentene jobber med korte oppgaver. Når studentene starter på sitt gruppearbeid i timen f.eks. for å løse en oppgave i matematikk eller fysikk, starter jeg derfor en alltid anonym avstemming med et klikkersystem hvor alternativene var hvorvidt de følte at de fikk til oppgaven eller ikke.

Dette er viktig informasjon som jeg bruker til å justere hvor nøye jeg går gjennom oppgaven etter gruppearbeidet. Samtidig vil den anonyme avstemmingen gjøre at flere svarer og at flere tør å innrømme at de ikke fikk til oppgaven. Etter jeg har gått gjennom oppgaven, starter jeg en ny avstemming hvor jeg spør om de var med på min forklaring. Dersom alle var med, går jeg videre i undervisningen. Dersom det var studenter som ikke forstod min forklaring, derimot, går jeg gjennom oppgaven en andre gang. For å ikke si akkurat det samme en gang til, starter jeg ofte en ny avstemming hvor jeg får studentene til å skrive en liten setning om hva som var uklart.

Ofte kan det komme uventete situasjoner hvor studentene slet med oppgaver man selv trodde var enkle. Klikkersystemet gir meg da mulighet til å prøve å komme til bunns i hvorfor studentene syntes oppgaven var vanskelig eller forklaringen var uklar. I videoklippet under viser jeg utdrag fra en slik situasjon hvor det var mange som ikke hang helt med, og som ikke var helt med på forklaringen. Svarene fra studentene gjør det lettere for meg å vite hvor "skoen trykker" og hva jeg burde fokusere på når jeg gjennomgår oppgaven en gang til. Som regel går jeg ikke gjennom oppgaven i sin helhet andre gang, men fokuserer heller direkte på det som studentene la frem som uklart og vanskelig.

Videotilbakemeldinger

Jeg bruker også digitale verktøy i mitt tilbakemeldingsarbeid til studenter. Her er jeg stor tilhenger av bruk av videotilbakemeldinger, som blir beskrevet som en av de mer effektive formatene for å gi en tilbakemelding (Hattie og Timperley 2007). I figuren under viser jeg korte videoklipp som viser utdrag av hvordan jeg bruker videotilbakemelding på ulike typer arbeidskrav (trykk på bildet for å starte videoen og trykk på sidepilene for å komme til neste video).

Videotilbakemeldinger er noe jeg har opplevd at mine egne studenter ofte setter stor pris på. Sitatet under er fra en epost jeg fikk fra studenten som fikk videotilbakemeldingen på sin prøveeksamen (eksempel nr. 2 i figuren over). Studenten var ikke klar over at hun skulle få tilbakemelding i form av en video.

Eg må begynne med å si at du inspirerer meg med måten du jobber 👏 lang, grundig gjennomgang med video, heilt genialt. Du utnytter tida maksimalt med å gjøre det sånn 🙂 tror eg skal jobbe med å bli så komfortabel med videoopptak at eg gjør det samme med mine elever!

Den siste setningen viser et viktig poeng: bruken av undervisningsmetode og verktøy skal også fungere som en opplæring av studentene. Her ønsker studenten å bli komfortabel med å lage video, som er en av motivasjonen bak arbeidskravet som vises i det første klippet over. I dette arbeidskravet skulle studentene levere løsningen av en øving i matematikk som en læringsvideo. Motivasjonen var både å gi studentene trening i bruk av matematikk, trening i å forklare matematikk, samt gi trening i produksjon av læringsvideoer. Denne fokusen på å gi studentene opplæring i bruk av digitale verktøy er en del av et overordnede mål ved lærerutdanningen på USN om at lærerstudenter skal få opplæring i metodisk bruk av IKT i undervisning.

Hverandrevurdering

Å lage videotilbakemeldinger kan derimot være litt ressurskrevende, så det er også noe jeg må bruke strategisk. Ressurser til å gi nok tilbakemeldinger er generelt en utfordring på lærerutdanningen. Å lære seg fag som matematikk krever kontinuerlig jobbing, og det kan noen ganger være utfordrende å få nettstudenter å legge inn den arbeidsmengden som trengs (Ladstein og Toft 2011). Nettstudentene er ofte i arbeid og har familie, men kontinuerlig jobbing er likevel helt essensielt. Obligatoriske arbeidskrav blir da fort en nødvendighet for at studentene skal jobbe nok med faget. Spørsmålet blir da hvordan studentene skal få tilbakemeldinger på alle arbeidskrav.

I matematikkfagene har vi derfor innført hverandrevurderinger på noen arbeidskrav. Når studentene leverer inn sin matematikkøving, får de tildelt to studentbesvarelser anonymt i læringsplatformen Canvas. Vi faglærere har laget detaljerte løsningsforslag til oppgavene, som studentene bruker som hjelp når de skriver tilbakemelding til sine medstudenter. Hverandrevurderingene gjør at studentene får tilbakemeldinger, samtidig som at lærerstudentene får nødvendig erfaring med å skrive tilbakemeldinger. Bruk av hverandrevurdering har vist positive resultater på andre lærerutdanninger (Duggan og Ofte 2016), blant annet i matematikk (Maugesten 2005). Vi har også innført hverandrevurderinger på innlevering av akademiske tekster i matematikkfagene, hvor vi prøver å etterlikne "peer review"-prosessen i akademiske journaler, før studentene får tilbakemelding fra faglærer.

Disse arbeidskravene er et utviklingsarbeid jeg har gjort sammen med kollega Reiar Kravik, som jeg har undervist matematikk sammen med siden 2018. Matematikkavdelingen på Notodden er per dags dato en svært liten gruppe, og det blir da spesielt viktig med tett samarbeid, og at man prøver å bruke hverandres styrker og jobbe sammen for å gjøre undervisningen bedre. Dette er noe jeg føler vi får til på en god måte på Notodden. Sitatene under er eksempler på tilbakemeldinger fra studenter, her fra midtveisevalueringen i MG2MA3 i 2019, et fag jeg underviser sammen med Reiar.

Dyktige forelesere og selv om det er veldig mye arbeid, ser jeg stor nytte i øvingene. Det er også kjempe godt at dere er strukturerte og samkjørte i ting dere publiserer på canvas, her er det lett å få med seg hva som er forventet at vi skal være forberedt på til forelesninger og andre ting. Her har andre mye å lære, og dere viser at det går an å ha orden i canvas også!
At foreleserne er engasjerte, faglig dyktige, svært tekniske kompetente som vi studenter drar fordeler av. At det stilles krav til oss og har kontinuerlig arbeid som følges opp. Det er mye inspirasjon og hente fra det som gjøres. De er tilpasningsdyktige og veldig behjelpelige. Også utenfor forelesningene.