Utvikling
Innhold
Produksjon av nettressurser
Når man jobber på en nettbasert utdanning, blir utvikling av nettressurser en viktig del av hverdagen, enten det er å skrive kompendier, oppgavesamlinger eller produksjon av læringsvideoer. Frem til nå har jeg skrevet et titalls kompendier som jeg bruker som pensum i min undervisning. De fleste av disse er tradisjonelle kompendium ment til å bli trykket (se f.eks. vedlegg 9, et kompendium jeg laget til ingeniørutdanningen), men jeg har i det siste gått over til å kun lage nettbaserte kompendium. Dette er noe jeg har gjort med stor interesse, da jeg har sett nye muligheter i nettbaserte læringsressurser som ikke var mulig i tradisjonelle kompendium, slik som å kunne kombinere video og tekst.
Bruken av læringsvideoer er spesielt viktig i omvendt undervisning hvor studentene skal jobbe med fagstoffet på egenhånd, da en video presenterer fagstoff med både lyd og bilde. Mayers kognitive teori for multimedialæring beskriver to kanaler mennesker har for å bearbeide informasjon, en visuell og en audiativ (Dual-Channel Theory), og at man kan få økt læring når begge kanalene blir utnyttet (Mayer 2005). Frem til nå har jeg produsert over 200 læringsvideoer hovedsakelig innenfor matematikk, men også innenfor fysikk, statistikk, kvantitative forskningsmetoder, programmering, videoproduksjon, opplæring av programvare og rapportskriving i LaTeX. Noen av disse er til bruk i omvendt undervisning, mens andre er som supplement til undervisning. Jeg legger de fleste av mine læringsvideoer åpent på YouTube slik at de er tilgjengelig for alle.
Mayers multimediaprinsipper er spesielt opptatt av teknikker som bidrar til å minske kognitiv belastning (se f.eks. Mayer og Moreno 2003), og jeg prøver selv å bruke slike teknikker når jeg lager video. I bildene under viser jeg tre enkle eksempler på dette. I det første bildet bruker jeg rødfargen strategisk for å gjøre det lettere å skille de matematiske symbolene fra resten av teksten, mens det andre viser eksempel på bruk av håndskrift. Fordelen her er at man får en naturlig progresjon i fremstillingen av fagstoffet slik at det er lett for en student som ser på å vite hvor han/hun skal holde fokus i videoen. Det siste eksemplet viser hvordan jeg prøver å gjøre det lettere for studentene å se for seg hvordan det skraverte området sett ovenifra, ser ut på den tredimensjonale flaten i oppgaven ved å gi en gradvis overgang fra det skraverte området til den tredimensjonale flaten.
Det kan også tenkes at kombinasjonen av video og tekst i nettkompendiene til den omvendte undervisningen kan ha en positiv effekt på kognitiv belastning. Dersom studentene skumleser teksten før de ser videoen, vil de allerede ha sett begrepene når de kommer til dem i videoene. Studentene slipper da å lagre dette som ny informasjon, og kan heller fokusere mer på å forstå innholdet.
Det er mange valg man tar når man planlegger og produserer læringsvideoer, men i resten av denne seksjonen skal jeg gå nærmere på to eksempler: tilrettelegging for fargeblinde og bruk av "talking head". Ifølge blindeforbundet er mellom 5 og 8 % av menn fargeblinde (0.3% for kvinner). Selv om dette er en liten del av befolkningen, er det viktig å også legge til rette for disse, spesielt dersom undervisningen er lagt opp til at studentene skal se videoene, slik som i et omvendt undervisningsopplegg. I mange av mine læringsvideoer bruker jeg en grønn tavlebakgrunn og pastellfarger i forgrunn (et valg som ble tatt utifra ønske om å ha behagelige kontraster i ulike belysninger). Jeg var derimot litt bekymret for blanding av grønn bakgrunn og bruk av rød tekst, og tok brukte derfor en fargeblindhetsimulator for å forsikre meg om at teksten i videoene var synlig for fargeblinde. Bildene under viser et skjermbilde fra en av læringsvideoene i matematikk. Ved å trykke på de neste bildene, kan du se hvordan ulike fargeblinde opplever fargene. Heldigvis er teksten synlig i alle tilfelle.
Et valg man må ta når man lager læringsvideoer, er om man skal inkludere et lite utsnitt av foreleseren i videoen, ofte kalt "talking head". Her er det både fordeler og ulemper. En studie av Guo, Kim, og Rubin (2014) viste at studentene hadde en tendens til å se lengre på en video når videoen hadde «talking head», og argumenterte med at bruk av talking head skaper en større nærhet til foreleseren. I en studie av Kizilcec, Bailenson og Gomez (2015) var det både studenter som foretrakk talking head og studenter som syntes det var forstyrrende å ha bilde av foreleseren i videoen. Det siste kan forklares med «split-attention»-prinsippet (Mayer og Moreno 1998) hvor seeren har to områder å rette fokus samtidig; lærerens ansikt og selve fagstoffet. En studie viste at studentene brukte 41% av seertiden på å se på ansiktet til læreren når «talking head» var til stede (Kizilcec, Papadopoulos, og Sritanyaratana 2014), dvs. at studentene ikke så på fagstoffet i litt under halvparten av tiden. Det er kanskje ikke så farlig i PowerPoint-presentasjoner med statiske bilder, men det kan være uønskelig i håndskriftvideoer hvor det er svært viktig at studentene følger nøye med på utledningene. Forskningen på dette feltet er ikke entydig, men jeg har per dags dato ikke talking head i mine tradisjonelle læringsvideoer for å bedre veilede hvor det er viktig å holde fokus i videoene.
Jeg kan likevel inkludere video av meg selv i noen videoer dersom det er passende for videoformatet. Eksempler på dette er to videoer jeg laget om bruk av video (vedlegg 10) og bruk av animasjoner (vedlegg 11) som en brobygger mellom konkrete og abstrakte fremstillinger i realfagsundervisning. Her snakker jeg blant annet om hvordan man kan utnytte egenskapene til video og animasjoner til å minske kognitiv belastning. Jeg har også begynt å ha med talking head i mine videotilbakemeldinger. Her er det ikke like kritisk med det kontinuerlige fokuset på det visuelle, men nærhet og trygghet til foreleseren er derimot svært viktig. Jeg har også med talking head i opptak av sanntidsforelesninger, da det blir naturlig for å vise interaksjonen som var mellom studentene og meg i forelesningen.
Utvikling av emner og kurs
I tillegg til utviklingsarbeidene jeg har gjort i forbindelse med omvendt undervisning og bruk av studentresponssystem, har jeg også hatt store og små roller i utvikling av diverse kurs og emner ved USN. Et av de større utviklingsprosjektene jeg har vært involvert i etter doktorgraden er utviklingen av et videreutdanningstilbud i profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK-MOOC) for lærere. I korte trekk handler PfDK om å utvikle pedagogisk kompetanse i hvordan digitale ressurser kan integreres i undervisning. Tilbudet ligger under utdanningsdirektoraters "Kompetanse for Kvalitet" og studiet ble utviklet i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet (HVL). Min rolle i prosjektet var å lede en gruppe som hadde ansvar til å utvikle en modul på 15 stp. som fokuserte på PfDK i realfagene matematikk og naturfag (se vedlegg 2, side 3). Videoene om bruk av video og animasjoner beskrevet over, var videoer jeg utviklet til dette prosjektet. Disse videoene er også ressurser jeg bruker i min egen undervisning i naturfag i forbindelse med studentenes opplæring i bruk av IKT i undervisning.
I 2018 ble det opprettet en ny lektorutdanningen i realfag på Campus Kongsberg som fokuserer på trinn 8-13. Her har jeg fått ansvar for å utvikle og undervise de kommende kursene i realfagsdidaktikk. Det er snakk om fire fag på 7.5 stp. hver som tar for seg didaktikk i matematikk og fysikk, i tillegg til didaktisk forskningsmetode. Det første kurset går høsten 2020.
Jeg har også vært med på mindre prosjekter slik som da jeg var med å arrangere seminar om nettundervisning i 2019 i samarbeid med Nettskolen i Vestfold. I tillegg har jeg også hatt mindre roller i større utviklingsprosjekt, slik som det nye programmeringskurset for lærere i grunnskolen i forbindelse med den nye læreplanen i matematikk. Her var jeg en såkalt "kritisk venn" hvor jeg var med på møte og gav tilbakemelding på arbeidet på emneplanen.
Høsten 2020 skal masteremnene til lærerutdanningen gå for første gang. Emnene skal kjøres nettbasert og matematikkfagene har blitt lagt til Campus Drammen og Campus Vestfold. Siden jeg har mye erfaring med nettundervisning, har jeg deltatt i møter med blant annet visedekan og representanter for eDU hvor jeg var med å dele min kunnskap om hva som trengs for å kjøre effektiv nettundervisning.