Innledning

Mange er i en viss forstand ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er et arbeid uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere med en utprøvende holdning til praksis. For å klare dette spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og glupskhet på faglige utfordringer.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse og minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk

Mål for studieprogrammet

Denne fagplanen for fireårig allmennlærerutdanning ved Avdeling for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03.

Studieprogram allmennlærerutdanning (ALU) er et opplysningsprosjekt med barn og unge som åpner for store gjerninger og gode handlinger. Allmennlærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Å legge til rette for læring springer ut av den autoriteten studenten kan vinne i kraft av sin personlighet, fagkunnskap og evne til å begeistre og lede en flerstemmig gruppe unge med grenseløse evner. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

Allmennlærerutdanningen er en profesjonsutdanning som kombinererer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Faglig kompetanse er et hovudansvar for studiefaga. I profesjonsutdanningen ligger dessuten fagovergripende emner av flerfaglig art, dels på tvers av enkeltfag, men samtidig avhengig av kunnskap i dem. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i profesjonsutdanning ALU er fem områder for dannelse: Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet i praksisskolen.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring, hjelp til å planlegge undervisning og legge til rette for god sosial utvikling og personlig vekst for den enkelte elev. Faget dekker den generelle didaktikken, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene dyktiggjøre seg for undervisningsoppgaver. Solid fagkunnskap er en forutsetning for å gi god undervisning og å legge til rette for hensiktsmessig læring.

Fagdidaktikk i alle fag bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag. Fagdidaktikken drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter og vurderer hva som er verdifullt i planer og undervisning.

Praksisopplæringa omfatter 20 uker og har egen undervisningsplan. Studenter, øvingslærere og faglærere har et felles ansvar for å legge til rette for hensiktsmessig sammenheng mellom praksisopplæring og annen undervisning.

Videre studiemuligheter

Studieprogram ALU gir god mulighet til videre studier og påbygging til master-løp.

I 4ALU kan studenten velge studieenheter som inngår som første år i et Masterstudium viss hun tidligere har valgt studieenheter med tilstrekkelig fordypning. HiT har følgende Masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under utvikling.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 30MAT1 Matematikk 1 30,00 O 10 10 10   30NORSK1 Norsk 1 30,00 O 15 15     30PD110 Pedagogikk 30,00 O 5 5 10 10 10GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 10,00 O       10 20KRL Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 20,00 O     10 10 DRA OBL Drama som metode 0,00 O         Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 3. og 4 studieår Disse emnene kan velges, men mange av disse emnene undervises kun på studiested Notodden

Valgemner 3. og 4. studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30BIO1 Biologi 1 30,00 V 30BIO2 Biologi 2 30,00 V 30DRA Drama 1 30,00 V 30DRAMA2 Drama 2 30,00 V 30EN1 Engelsk 1 30,00 V 30IKT1 IKT for lærere 1 30,00 V 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V 30KROP2N Kroppsøving 2 30,00 V 30KH Kunst og håndverk 30,00 V 30KH2 Kunst og håndverk 2 30,00 V 30MATOGH Mat og helse 30,00 V 15MA2F1 Matematikk 2, modul 1, funksjonslære 15,00 V 15MA2F2 Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 V 15MA3F1 Matematikk 3, modul 1, tallære 15,00 V 15MA3F2 Matematikk 3, modul 2, geometri og vektorregning og lineær algebra 15,00 V 30MUS1 Musikk 1 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30SF1 Samfunnsfag 1 30,00 V 30SF2 Samfunnsfag med vekt på Norge og Europa 2 30,00 V 30SOS Sosialpedagogikk 30,00 V 30SP Spesialpedagogikk 30,00 V 30SPESP Spesialpedagogikk, videreutdanning 30,00 V 30UTESKO Uteskole 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

ALU er et fireårig heltidstudium med et omfang på 240 studiepoeng (sp). Av disse er 120 sp obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 60 sp dekke grunnskolefag. De obligatoriske faga er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp, fordelt på valgfag (1 sp), KRL (3 sp), norsk (1 sp), matematikk (1 sp) og pedagogikk (3 sp).

Flerfaglige profesjonstemaer

For å ta vare på obligatoriske fler- og tverrfaglige emner i rammeplanen utvikler ALU/EFL profesjonsemner, som belyses både i praksis, enkeltfag og flerfaglig. Alle fag i lærerutdanninga bidrar til å belyse disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør EFLs yrkesprofil. Noen profesjonsemner er gjennomgående, andre er er knytta til trinn:

Gjennomgående profesjonstemaer 1-3ALU:

Fagdidaktikk	Likestilling
Elevvurdering	Læremiddelvurdering
Fagskriving/fou	Tilpassa opplæring
Ikt og læring	Yrkesetikk

Profesjonsemner ved EFL med forslag til hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne	Hovedansvar	Organisering
1ALU
Bibliotek og læring	Fag 1ALU/biblioteket	Kurs/temadag 1. semester/Praksis
Drama som metode	Drama	30 t kurs 1ALU
Førstehjelp/livredning	Kroppsøving	Kurs 1ALU
Rus	Avdeling	Temadag 1ALU
Skolen i nærmiljøet/ trafikkopplæring	Pedagogikk	Praksisprosjekt 1ALU
Språk og læring	Fag 1ALU	Flerfaglig temaarbeid/prosjekt 1ALU
2ALU
Flerkulturell skole/samiske emner/internasjonalisering	Avdeling/fag 2ALU	Flerfaglig temaarbeid/ Praksisseminar 2ALU
Foreldresamarbeid	Avdeling	Temadag/praksisemne 2ALU
Mobbing	Pedagogikk	Delemne i pedagogikk/forelesing
3ALU
Barn i krise	Avdeling	Temadag
Elevvurdering/elevsamtaler	Flerfaglig/praksisskole	Praksisseminar 3ALU
Miljø/ressursforvaltning	Samfunnsfag	Forelesing 3ALU
Skoleforvaltning/ opplæringslov	Avdeling/praksisskole	Praksisseminar 3ALU

Årstrinnsorganisering

• Årstrinnet: alle studenter på trinnet
• Seminargruppe: 5-6 basisgrupper
• Praksisgruppe: fast gruppe på hvert trinn på 4 studenter
• Basisgruppe: arbeidsgruppe lik praksisgruppe første semester 1ALU

Hver seminargruppe har en kontaktlærer med veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Kontaktlærer skal ha minst ett møte med seminargruppa i begynnelsen av semesteret og minst ett møte med hver basisgruppe hvert semester. Årstrinnet omfatter alle som har kontakt med studentene på trinnet. Kontaktlærerne er kjernen i årstrinnet, som organiseres med trinnledelse (kontaktlærer leder, student nestleder) og trinnmøter som bidrar til å planlegge studiekvaliteten.

Hovedmodell er at fag er distribuert i blokker. En blokk varer 1-3 uker der fag veksler med ulik styrke. I hver blokk er aktuelle arbeidskrav spesifisert.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene i ALU kombinerer enfaglige og flerfaglige tilnærmingsmåter og et viktig mål er å skape rom for fagkritisk refleksjon. På veien mot å bli sjølstendig læringsdrivende er poenget ikke å doble hverdagserfaringene, men å by på faglig pirring, blant annet gjennom å gjøre det kjente ukjent og det ukjente kjent. Tre sider ved arbeids- og vurderingsformene peker seg ut:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Flerstemmighet står for mangetydighet. Dannelse er avhengig av evne til oppmerksomhet. Gjennom å oppøve oppmerksomhet for det flerstemmige vil ALU stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme. Et viktig arbeidsmål er derfor å utfordre ved å skape et læringsklima som stimulerer dialog og motvirker instrumentalisme. Fortellinga som medium for formidling, fordypning og forståelse ligger i sentrum av allmennlærertradisjonen og er en viktig side ved livet i klasserommet.

Fag i ALU er sammensatt av kunnskap og ferdigheter som er ulike, og som i sin tur er avhengig av andre fag. Hvert årstrinn organiserer derfor minst 1 flerfaglig tema / prosjektarbeid på 1 - 2 uker der alle fag på trinnet bidrar. Arbeidet skal ha en egna form for dokumentasjon som evalueres med en muntlig framføring for medstudenter.

Mye av tida i studiefaga brukes til lesing og arbeid med teori, verktøy og tekst. Et fags studiepoeng angir relativ arbeidsmengde. 60 sp tilsvarer et normalarbeidsår på 1687 timer. Faglærers rolle er å fungere som inspirator og rettleier og den organiserte undervisninga skal støtte tilegnelsen av stoffet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested og i classfronter. I basisgruppene bearbeider studenten lærestoffet.

Internasjonalisering

Studieprogrammet gir studentene mulighet for å ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge, for eksempel 5.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus. Avtalene dekkes alle fagområder.. Studenten kan du få stipend for å være en periode i utlandet, alt fra 1 måned til ett år. (Europa minst 3 måneder, Norden mer fleksibel). ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at tida i utlandet erstatter undervisning på hjemme-institusjonen. Vanligst er å avlegge eksamen hjemme, men du kan få godkjent kurs med eksamen fra landet du studerer i.

For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Utvekslingsstipend består av en månedlig sum, samt bidrag til reiseugifter. Du kan også søke ekstra lån og stipend fra Lånekassen. Studenter på utveksling til EFL får tilbud om innføringskurs i norsk på inntil 50 timer.

IKT

Avdelingen bruker Classfronter (CF) som arbeidsredskap, og studentene får kurs i dette verktøyet. Hvert trinn har et virtuelt seminarrom i CF der fag og studenter møtes. Rommet utfyller undervisning på studiestedet og er en viktig informasjonskanal. Studenten bør disponere bærbar trådløs pc. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som øves i alle fag.

Forholdet mellom teori/praksis

I studieprogram ALU blir studenten utsatt for et breit fagspekter, veiledere og lærerstemmer. Disse ulike stemmene er et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Studentene skal i løpet av studietida ha veiledet praksis av ulike type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Praksis har et omfang på 20 uker fordelt på tre år. Alt arbeid med praksis er obligatorisk.

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke og reflektere over eget og andres klasseromsarbeid. Utprøving og vurdering av nye samarbeidstiltak er en del av studieopplegget.

Praksis legges i blokk til bestemte uker i studieåret eller er fleksibelt organisert etter avtale. Praksis er fordelt over alle studieår. Alle fag bidrar til å forberede studentene på praksisperiodene og de arbeidsoppgavene som en utdannet lærer skal beherske.

Praksis organiseres blant annet som prosjekt knyttet til bestemte profesjonstemaer– for eksempel GLSM på småskoletrinnet og skoleovertaking i 2ALU og språk og læring i 1ALU.

Praksisplan

Studieår	Høst	Vår	Fleksibel	Sum uker
1	2	5	1	8
2	5	2	1	8
3		4		4
4.			*
*Praksis i 4ALU er organisert med fagdidaktisk komponent

Vurderingsformer

En viktig side ved yrkesinnrettinga i ALU er å stimulere formidlingsglede. Del av læringsarbeidet er egenskriving i digitale mapper, som kan være grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Det kan brukes to typer mapper: arbeidsmappe og presentasjonsmappe. Arbeidsmappa dokumenterer utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før hun kan få sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder de dokumenter som blir utsatt for formell sluttvurdering. For mappekrav i enkeltfag se fagplanene. Ved EFL ligger minst 40% av vurderingsgrunnlaget i underveisvurdering.

Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer, f.eks. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet skal bidra til at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Utarbeiding av individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på ALU kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering

EFL venter at ALU-studenten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommentere andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker classfronter

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)

Studenten har plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og det omfang fagplanene fastsetter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.