Målgruppe og opptakskrav

Studiet henvender seg til mennesker med vilje og muligheter til å utvikle seg i forhold til kunnskaper, holdninger og ferdigheter i retning av ivaretakelse av andre menneskers verdighet, behov, ressurser og muligheter. Opptakskravet til bachelor i flerkulturelt barnevern er generell studiekompetanse. Søkere som ikke fyller kriteriene for generell studiekompetanse, og som fyller 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke opptak etter egne regler knyttet til en realkompetansevurdering.

Enkelte studenter vil kunne ha varierende behov for tilrettelegging ved studiestart, gjennom studietiden og i forbindelse med eksamen. Høgskolen i Telemark har egen handlingsplan for studenter med funksjonshemning. [1]  Den bygger på prinsippet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter, rettigheter og plikter som resten av befolkningen. Rett til utdanning er for alle lovregulert. [2] Studiesituasjonen skal så langt som mulig legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen medfører ikke en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium 4

samarbeid, demokrati, medbestemmelse og studentvelferd er et viktig anliggende for Høgskolen i Telemark. 5

Studenter med etnisk minoritetsbakgrunn oppfordres spesielt til å søke bachelor i flerkulturelt barnevern.

[1]Handlingsplan for studenter med funksjonshemning 2001 - 2003 fastsatt av Høgskolestyret oktober-2000

3 Lov om universiteter  og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62

4Ot.prp.nr. 40. §44 pkt. 2 og 5   2002

5 Serviceerklæring for HIT, fastsatt av styret oktober 2000

Mål for studieprogrammet

Studentene skal etter endt utdanning være kvalifisert for en flerkulturell helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse basert på et felles verdigrunnlag for helse- og sosialarbeiderutdanningene nasjonalt og verdiforankret barnevernfaglig arbeid internasjonalt.

Gjennom utdanningen skal studentene ha utviklet et helhetlig syn på mennesket, kunne vise respekt for menneskets integritet og rettigheter og ivareta brukernes autonomi og rett til medbestemmelse. 

Etter fullført studium skal studenten som helse- og sosialarbeider

• kunne begrunne sine handlinger overfor brukere, andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere ut fra et vitenskapsteoretisk og forskningsmetodisk syn
• kunne dokumentere eget arbeid og utføre prosjektarbeid
• vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter
• identifisere etiske dilemmaer på samfunnsplan, i praktisk helsearbeid og sosialt arbeid
• reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap og kunne avsløre verdikonflikter
• kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse
• ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner
• kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene
• kjenne beslutningsstrukturene og forvaltningsnivåene i helse- og sosialsektoren og relevante lover, forskrifter og avtaler
• kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer i en global sammenheng.
• ha kunnskaper om hvordan en kan påvirke helse- og sosialpolitikken
• ha kunnskap om helse- og sosialpolitikk i nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn
• være lagarbeider og kunne samarbeide med brukere og andre yrkesgrupper
• vise kunnskap om konflikter og konflikthåndtering

Barnevernspedagogstudentene skal etter endt utdanning ha kunnskap, holdninger og ferdigheter som gir grunnlag for å yte tjenester til utsatte barn og unge og deres nettverk. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd, respekten for enkeltindividets integritet og sette brukermedvirkning og brukerperspektiv i fokus. Barnevernspedagogen skal ha kompetanse som bygger på sammenhengen mellom teori- og praksisstudier gjennom utdanningen, og ha utviklet evne til anvendelse av kunnskapsgrunnlaget i praktisk arbeid.

Etter fullført studium skal studenten som barnevernpedagog

• møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning
• ha kunnskap og forståelse for barn og unges utvikling og læring, og hva som fremmer og hemmer gode oppvekstvilkår
• ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper, kjenne lover som omhandler barn og unge, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar barn og unges behov og rettigheter
• ha kjennskap til hovedmål og virkemidler i barne- og ungdomspolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter
• ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i arbeidet med å redusere barn og unges sosiale problemer i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere/klienter
• kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak for å bedre og sikre barn og unges livsvilkår  i samarbeid med de mennesker det gjelder
• kunne arbeide faglig i barn og unges daglige miljø, inkludert ulike institusjoner     hvor barn og unge oppholder seg
• kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger og  håndtere konflikter med fokus på barn og unges interesser
• kunne møte barn og unge og deres pårørende med empati og respekt, og se respekt og likeverd som grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelse
• kunne arbeide med mennesker med ulike virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i internasjonale og flerkulturelle kontekster
• ha kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser, og sosiale og psykososiale problemer for barn, unge og deres pårørende
• kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid

Studenter med bachelor i flerkulturelt barnevern skal i tillegg

• ha oversikt over globale og flerkulturelle barnevernfaglige utfordringer og praktisk arbeid med risikoutsatte barn og unge og deres familier nasjonalt og internasjonalt
• ha bakgrunnskunnskap om utsatte familier med etnisk minoritetsbakgrunn nasjonalt og risikoutsatte barn og unge internasjonalt
• ha særskilt kunnskap om barn og unges sosialiseringsbetingelser i en flerkulturell og internasjonal sammenheng
• besitte barnevernfaglig kunnskap om viktige forutsetninger, realiteter og muligheter i forebyggende og klientrettet arbeid
• ha særskilt kunnskap om barnevernfaglig og sosialpedagogisk arbeid med etniske minoritetsfamilier og enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere
• ha etablert kunnskap om og forståelse for Nord - Sør forhold, utviklingsspørsmål og kulturforståelse som samfunnsskapte rammebetingelser i barnevernfaglig  yrkesutøvelse nasjonalt og internasjonalt
• ha tilegnet seg kunnskap om og interesse for globaliseringens velferdspolitiske konsekvenser
• ha evne til å kunne vurdere globale og samfunnsmessige rammebetingelser i lys av aktuelle velferdspolitiske spørsmål, internasjonale konvensjoner og lover gjeldende for norsk innvandrings,- flyktning- og asylpolitikk
• ha bevissthet om ulike dilemma som oppstår i et flerkulturelt samfunn i forhold til identitetspolitikk og sosial integrasjon
• ha kompetanse i kommunikasjon, samhandling og konflikthåndtering i flerkulturelle og internasjonale kontekster
• ha kjennskap til lokalsamfunnsarbeid og offentlige og frivillige organisasjoners engasjement for ivaretakelse av risikoutsatte barn og unge og deres familier både i og utenfor Norge

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Emneoversikt Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) 869HEMN1 Barndom og oppvekst i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv 60,00 O 27 33         869HEMN2 Metodisk barnevernsarbeid i en flerkulturell sammenheng 60,00 O     30 30     869HEMN3 Den globalt reflekterende praktiker 60,00 O         30 30 Sum: 27 33 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Forord

Fagplanen for Bachelor i flerkulturelt barnevern ved Høgskolen i Telemark er utarbeidet på grunnlag av rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernspedagogutdanning fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 1999 i.h.t. §46, nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 “Om universiteter og høgskoler.”   Rammeplanen har en felles generell del for helse- og sosialfagene med godkjenning av hhv. 08.12.94 og 07.08.95.

Følgende dokumenter er gjeldende for den foreliggende fagplanen: 

• St. meld. nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - Krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning
• Rammeplan og forskrift for 3-årig barnevernpedagogutdanningen, fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar 1999 i henhold til § 46 nr. 2 i lov av 12. mai 1995 nr. 22. "Om universiteter og høgskoler".
• Lov om universitet og høgskoler nr. 7 av 12. mai 1995 nr. 22, sist endret ved lov av 28. juni 2002 nr. 62.
• Eksamensforskrift for Høgskolen i Telemark fastsatt av styret 02.10.2003.
• Fagplan for barnevernpedagogutdanningen ved Høgskolen i Telemark av 22.03.00

Fagplanen er å forstå som studentens kontrakt med lærestedet, og innholder sentrale beskrivelser av hvordan denne kontrakten skal oppfylles. I tillegg er fagplanen et informerende arbeids- og styringsverktøy for instituttets fagligpedagogiske virksomhet.

Det åpnes ikke for enkeltvurdering for privatister i noen del av studiet.

Fagplanen for Bachelor i flerkulturelt barnevern ved Høgskolen i Telemark er vedtatt av Dekan ved avdeling helse- og sosialfag,

 

INNLEDNING

Barnevernspedagogutdanningen i Telemark ble etablert i 1993, da som en linje på Telemark sykepleierhøgskole. Ved innføring av høgskolereformen i 1994 ble det opprettet avdeling for helse- og sosialfag med to institutt. Institutt for helsefag med sykepleierutdanning og tilhørende videreutdanninger, og Institutt for sosialfag med barnevernspedagogutdanning. Fra 1998 inngikk også vernepleierutdanningen som del av institutt for sosialfag. Allerede fra oppstarten har barnevernspedagogutdanningen lagt vekt på kultur og aktiviteter som del av sitt spesielle fokus.

Våren 2002 ble det satt i gang et arbeid ved Institutt for sosialfag for å etablere en sosialfaglig grunnutdanning med en internasjonal profil.  Dette førte til etablering av Bachelor i flerkulturelt barnevern høsten 2005.  Bakgrunnen for dette initiativet var erkjennelsen av et økende behov for flerkulturell kompetanse i møte med internasjonale, globale og flerkulturelle utfordringer innenfor velferdsstaten og helse, -sosial- og utdanningssektoren i Norge. Videre var hensikten å utvikle kunnskap om internasjonale og globale rammevilkår og kulturforståelse som grunnlag for barnevernfaglig yrkesutøvelse i flerkulturelle miljø nasjonalt og humanitært og bistandsfaglig arbeidmed risikoutsatte barn og unge og deres familier internasjonalt. Utdanningen tar utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen for barnevernpedagoger.  Samtidig gir studiet en særskilt kompetanse i internasjonalt og flerkulturelt arbeid med barn og unge.

Høgskolen i Telemark har et godt utgangspunkt for å vektlegge og realisere rammeplanens felles del for helse- og sosialfagutdanningene, fordi avdeling for helse- og sosialfag nå har Bachelor i sykepleie, vernepleie og barnevern. Fagplanene for de tre nevnte utdanningene tar sikte på at studentene ved avdelingen gjennom utdanningen skal få et godt grunnlag for samarbeid i helse- og sosialtjenestefeltet. Det legges til rette for at studentene får oversikt over hva som er felles kunnskapsgrunnlag og hvilken særlig kompetanse de respektive profesjonsgruppene har.

Den stadige omorganiseringen av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge og den generelle avinstitusjonaliseringen i offentlig tjenesteproduksjon kan medføre store endringer i barnevernpedagogens yrkesroller. Dette stiller høye kompetansekrav til utdanning av helse- og sosialarbeidere og deres kvalifisering for deltakelse i et komplekst samfunn med krav til samfunnsforståelse, tverrfaglighet og fleksibilitet i kombinasjon med etiske fordringer i samarbeidet med den enkelte bruker, med familier og sosiale nettverk. Bachelor i barnevern skal utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er rustet til og kvalifisert for å utføre velferdsarbeid og metodisk sosialpedagogisk arbeid i samarbeid med mennesker som har bruk for slike tjenester.

Høgskolen i Telemark har tradisjon for internasjonaliseringsarbeid og som et ledd i høgskolens satsing på økt internasjonalisering vil Institutt for sosialfag være internasjonalt orientert. Dette gir seg blant annet utslag i arbeid med utvikling av internasjonale, globale og flerkulturelle tema og perspektiv i våre fag- og undervisningsplaner, og deltagelse i nasjonale og internasjonale utdannings- og forskningsprogrammer. Det legges til rette for praksisstudier i en internasjonal sammenheng i 5. semester ( delemne 11) for studenter ved alle våre bachelorutdanninger.

Ved Institutt for sosialfag har studiene i flerkulturelt barnevern, barnevern og vernepleie solidarisk globalisering som et gjennomgående perspektiv. Det ligger implisitt i begge yrkesprofesjonene å ha et særlig ansvar for risikoutsatte og marginaliserte grupper, og ivareta den menneskelige verdighet, vise solidaritet og påvirke samfunnsutvikling i retning av et rettferdig og inkluderende samfunn nasjonalt og internasjonalt. Med solidarisk globalisering som perspektiv vil instituttet bidra til å virkeliggjøre visjonen om en " rettferdig verden uten fattigdom, i fred og i økologisk balanse, der mennesker er frie og likestilte og har innflytelse på sine livsvilkår", og bygget på verdiene frihet, likhet og solidaritet.

St. meld. nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt- Krev din rett og  St. meld.nr.19. (2002-2003) En verden av muligheter- globaliseringens tidsalder og dens utfordringer .

• St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet
• St. meld. nr.39 (2001-2002) Oppvekst og levekår for barn og ungdom i Norge
• St. meld. nr. 49 (2003-2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse

Høgskolen i Telemark har i sine strategiske planer lagt særlig vekt på faglige satsingsområder innenfor kultur og kulturforståelse. For Institutt for sosialfag videreføres denne satsingen gjennom to særskilte profileringer;

• Flerkulturell kompetanse i arbeid med utsatte grupper
• Kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak

Instituttet har omfattende kompetanse innen kultur og det flerkulturelle kunnskapsområdet, og satsingsområdene kommer til uttrykk gjennom læringsopplegg for bachelorutdanningene, eksisterende videreutdanninger og valg av nye videreutdanninger/masterstudier.

Bachelorstudiet i flerkulturelt barnevern legger spesielt vekt på at studentene skal kunne kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster.

Bruk av aktiviteter og kulturtiltak som del av barnevernspedagogutdanningen har vært profilert fra Høgskolen i Telemark fra 1993. Dette kommer til uttrykk gjennom satsing på kulturforståelse og bruk av ulike aktiviteter og kulturtiltak i undervisningsoppleggene.

STUDIETS VARIGHET, OMFANG, NIVÅ.

Bachelor i flerkulturelt barnevern er normert til en studieprogresjon på 3 år og har et omfang på 180 studiepoeng. Bachelorgraden danner grunnlag for masterstudier.

Bachelor i flerkulturelt barnevern kombinerer ulike kunnskapsområder, og studentene skal gjennom utdanningen tilegne seg en samlet kompetanse basert på praktiske og teoretiske studier.

Innholdet i rammeplanens hovedemner, d.v.s. samfunnsvitenskapelige emner,  juridiske emner, psykologiske og helsefaglige emner, pedagogiske emner, og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge er organisert i delemner.

Høgskolen legger til rette for at studenter kan ta deler av 5. semester som studier i en internasjonal sammenheng.

Det må påregnes noe utgifter til studier innen instituttets særskilte profilering i kreativt metodisk arbeid med bruk av aktiviteter og kulturtiltak.

Studiets  oppbygging og innhold

Studiet er organisert i 3 hovedemner med til sammen 12 delemner fordelt på de ulike hovedemnene. De rammeplanstyrte fagområdene er innarbeidet i fagplanens hoved- og delemner. Det er lagt inn krav om mappevurderinger til hvert delemne, og alle kravene må være utført og godkjent som del av eksamen med påfølgende emnekarakter. Det er resultatene fra de fastsatte mappevurderingene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren, og emnekarakter er forutsetning for å følge studieprogresjonen.

Studiets oppbygging

Oversikt over hovedemner, delemner og emnekarakterer ved Bachelorstudium i barnevern.

Emnekode: 869HEMN1   Hovedemne 1. Barndom og oppvekst i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

1. studieår

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for Hovedemne 1 60 stp
1) Introduksjon til studiet flerkulturelt barnevern	6 stp
2) Utvikling, oppvekst og overlevelse	13 stp
3) Samfunnsmessige rammebetingelser	8 stp
4) Sosialpedagogisk arbeid og bruk av aktiviteter	20 stp
5) Praktisk barnevernsarbeid i det kommunale, regionale og statlige barnevern	13 stp

Emnekode: 869HEMN2   Hovedemne 2. Metodisk barnevernsarbeid i en flerkulturell sammenheng

2. studieår

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for hovedemne 2 60 stp
6) Kulturforståelse og etnisitet i barnevernet	10 stp
7) Metodisk barnevernsarbeid og praksisstudier nasjonalt	20 stp
8) Barneomsorg og omsorgskompetanse	14 stp
9) Utsatte barn og unge i et mestringsperspektiv	16 stp

Emnekode: 869HEMN3   Hovedemne 3. Den globalt reflekterende praktiker. 

3. studieår

Delemner	Studiepoeng	Vitnemål Emnekarakter for hovedemne 3 60 stp
10) Global forståelse og internasjonalt arbeid med barn og unge	10 stp
11) Metodisk fordypning og praksisstudier        internasjonalt	20 stp
12) Kritisk perspektiv på egen yrkesutøvelse	30 stp

 

Antall studiepoeng i hvert delemne angir vekting av arbeidsmengden i delemnet.

Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør minimum 42 studiepoeng, hvorav 30 studiepoeng er direkte klientrelatert. Praksisstudiene og ferdighetstreningen er obligatorisk og kunnskapsgrunnlaget er knyttet til alle hovedemnene. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for å få emnekarakter og fortsette studiet.

 

Arbeids- og læringsformer

Innholdet i barnevernspedagogutdanningen omfatter teoretisk fagkunnskap, prosessuell og erfaringsbasert kunnskap og utvikling av relasjonskompetanse. Målene for høy studiekvalitet knyttes til utviklingen av studentenes etiske bevissthet og evne til selvstendig, kritisk og systematisk tenkning, forståelse og handling. Teoristudier og praksisstudier må integreres og gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. Studiet er organisert med et bredt og variert utvalg av fagligpedagogiske virkemidler med vekt på studentenes egenaktivitet og samhandling i tilegnelsen av  teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og utvikling av en reflekterende praktiker som studiets sluttkompetanse. Alle undervisnings- og læringsformene er forankret i de didaktiske målområdene kognitive mål, holdnings- og ferdighetsmål.  Dette gjenspeiles i prosjektorganisert undervisning, forelesninger, arbeid i grupper, ferdighetsøvelser, feltarbeid, praksisstudier og omfattende bruk av veiledning som fagligpedagogiske virkemidler.

Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform, og faglig begrunnet som studieinnhold i en praksisorientert utdanning. Denne studieformen skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Praksisstudiene må være gjennomført og bestått for at det gis emnekarakter.

Studiet anvender en gjennomgående bruk av mappevurderinger som del av eksamensordningen. Dette er et fleksibelt konsept med mange variasjons- og utformingsmuligheter:

En mappe kan beskrives som en systematisk samling av arbeider og andre former for dokumentasjon som til sammen gir et bilde av an students utvikling og læring innenfor et visst område. En mappe kan altså inneholde alt fra besvarelse av studiekrav til egne og andres vurderinger av studentens teoretiske og praktiske arbeider/ferdigheter. Medstudentrespons og samarbeid studentene imellom inngår som en sentral del av mappekonseptet [Taube, A. (2000): Mappevurdering. Undervisningsstrategier og undervisningsredskap.Oslo: Tano Aschehoug]

Det forventes at studentene jobber i grupper gjennom hele utdanningsløpet. Det kan avtales veiledning til gruppene, og studentene forventes å bruke gruppene til både oppgaveløsning og egenutvikling. Det skal framkomme i emneheftet for de ulike delemnene hvordan gruppene sammensettes ved obligatorisk gruppearbeid.

Forholdet mellom teori/praksis

PRAKSISSTUDIER

Praksiskode	Navn	Plassering	Omfang
869PRA1	Metodisk barnevernsarbeid og praksisstudier nasjonalt	3. semester	8 uker
869PRAU	Metodisk fordypning og praksisstudier internasjonalt	5. semester	12 uker

Praksisstudiene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement, og godkjenning er en forutsetning for at studenten kan gis emnekarakter.

Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass. Læringskontrakten skal også inneholde tid for veiledning, evaluering og studentens studiedager.

Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det barnevernfaglige arbeidsområdet. Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap. De skal stå i forhold til de læringsmål som studenten har fastsatt og arbeidsplassens målsetting.

Arbeidstid. Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted. På arbeidssteder hvor det følges en døgnkontinuerlig turnus, bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende er 2 kvelder pr. uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid.

Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglement, skal det avtales med den enkelte student på forhånd. Studenten skal ha avsatt tid tilsvarende en dag pr. uke til studiearbeid. Denne tiden kan evt. gis som en samlet studiedag. Studenten kan ikke pålegges overtid eller ekstravakter uten at han/hun selv samtykker i det. Det skal i så fall ytes godtgjørelse for arbeidet. (Nattarbeid blir regnet som ekstra tjeneste.)

Veiledning: For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veileder skal ha utdanning på minimum høgskolenivå, og studenten skal ha en veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praksisstudier. Studenten har ansvar for å legge fram aktuelle problemstillinger til veiledning, dette gjøres i god tid før avtalt veiledningstime, og både studenten og praksisveileder skal forberede seg til veiledningstimen.

Høgskolen har ansvar for oppfølging av studenter i ekstern praksis, og besøker om nødvendig praksisstedet. Høgskolen legger til rette for refleksjonsgrupper i praksisperioden.

Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal ha en mer omfattende halv- og heltidsevaluering sammen med praksisveileder. Når det er naturlig, bør også andre ansatte medvirke. Veileder skal, i samråd med studenten, skrive en avsluttende evalueringsrapport som skal sendes skolen ved praksisstudiets avslutning.

Nærvær: Praksisstudier er obligatoriske. For praksisstudier er nærværsplikten 80 % uavhengig av fraværsgrunn. Deltagelse i skolens vedtektsfestede organer og utvalg oppnevnt av disse, samt studentorganisasjonens lokalstyre/sentralstyre, landsstyre/landsmøte regnes ikke som fravær. Samlet fravær må ikke overstige 20 % av ordinær arbeidstid i hver praksisperiode. Ved avbrudd i praksis pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og evaluert før studenten kan fortsette studiet. Den resterende del av praksis skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et seinere tidspunkt, helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte.

Retningslinjer for vurdering av ekstern praksis: Godkjenning/underkjenning av ekstern praksis er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.  Ved slutten av den innholdsbestemte delen av praksis skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder. Veileder skal i samråd med studenten skrive rapporten. Denne regelen kommer også til anvendelse ved avbrudd i praksis.

På bakgrunn av evalueringsrapporten eller annen dokumentasjon, bestemmer høgskolen ved ansvarlig lærer for studenten om ekstern praksis skal godkjennes. Praksisrapporten sendes høgskolen med underskrift fra både veileder og student. Dersom det reises tvil om at praksisperioden ikke kan godkjennes, skal det arrangeres et møte mellom de berørte parter (student, veileder, lærer) og/eller eventuelt andre som har hatt betydning for saken. Slik møte må avholdes senest tre uker før praksisperioden avsluttes.

Dersom grunnlag for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de omstendigheter som gir opphav til tvil om godkjenning. Planen skal inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slikt tiltak. Planen fungerer også som formell advarsel til studenten om at denne står i fare for ikke å få praksisperioden godkjent. Partene skal bli enige om tidspunkt for et evalueringsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Det føres protokoll fra møtet, hvorpå ansvarlig lærerkontakt konkluderer med om praksisperioden er bestått eller ikke.

Ved underkjenning av ekstern praksis gis det adgang til å kontinuere en gang. Ved kontinuasjon følges de vanlige prosedyrer for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge høgskolens tider for praksisutplassering, dersom ikke annet avtales.

Vedtak om underkjenning av ekstern praksis kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning.

Vurderingsformer

Hvert av de tre hovedemnene har flere delemner som skal utdype hovedemnets særskilte fokus. Det er knyttet mappevurderinger til hvert delemne, og vurderingskriterier av oppgavene utgjør grunnlaget for emnekarakteren for hvert hovedemne. Hovedemnekarakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av karakterene under de ulike delemnene. Det er hovedemnekarakteren som føres på vitnemålet. Eksamensforskriften gir flg. definisjoner:

Vurdering: Begrepet vurdering brukes om fastsetting av karakter, derunder bestått/ikke bestått i et emne eller på en bestemt prøve eller oppgave.

Eksamen: Som eksamen regnes det samlede vurderingsgrunnlag som fører fram til en karakter

Delkarakter benyttes som betegnelse på enkeltkarakterer som danner grunnlag for emnekarakteren, og fastsettes på grunnlag av vurdering av prøve eller oppgave som benyttes underveis i eller ved slutten av et emne. Delkarakterer føres ikke på vitnemål/karakterutskrift.

Emnekarakter er karakteren for et emne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren framkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. jfr. Forskrift om eksamen ved HIT - §2. 7

Det er resultatene fra de fastsatte mappevurderingene i hvert delemne som danner grunnlaget for emnekarakteren. Studenten kan avlegge inntil 3 forsøk i løpet av studiet på hver vurderingsmappe som inngår i det samlede vurderingsgrunnlaget. I særlige tilfeller kan dekan etter begrunnet søknad gi adgang til et fjerde forsøk. (jfr. forskriftens § 3.4) Som hovedregel leveres mappene ved avslutningen av hvert delemne, og som hovedregel legges det til rette for 2 forsøk på hver vurderingsmappe i studieåret. Dersom det arrangeres nytt forsøk har også studenter som ønsker å forbedre karakteren adgang til prøven. (Jfr. forskriftens § 6.6)

Det forutsettes at det er grunnlag for å sette emnekarakter for å kunne følge studieprogresjonen. Det betyr som hovedregel at dersom studenter ikke får bestått/karakter på de vurderingsoppgaver som ligger i hvert delemne etter 2. forsøk i studieåret, må vedkommende gå ut av studieprogrammet og evnt. fortsette med neste kull..

Oversikt over vurderingsmapper i Bachelor i flerkulturelt barnevern:

Emner	Vurderings oppgaver	Vurderings form	Emne karakter
Emnekode: 869HEMN1    BARNDOM OG OPPVEKST I ET FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV  60 stp
Delemne 1.
Delemne 2.	2-1. Barn og unge med        innvandrerbakgrunn 2-2. Observasjonsrapport 2-3. Psykologisk utvikling	2-1. bestått   2-2. bestått 2-3. karakter	2-3. 25 % av  emnekarakteren
Delemne 3.	3-1. Grunnlagskunnskap       om forvaltningen	3-1. karakter	3-1. 25 % av emnekarakteren
Delemne 4.	4-1. Sosialpedagogisk arbeid	4-1. karakter	4-1. 25 % av emnekarakteren
Delemne 5.	5-1. Praktisk barnevernsarbeid 5-2. Lov om barnevernstjenester	5-1. karakter 5-2. bestått	5-1. 25 % av emnekarakteren
Emnekode: 869HEMN2     METODISK BARNEVERNSARBEID  I EN FLERKULTURELL SAMMENHENG  60 stp.
Delemne 6.	6-1. Barnevernfaglig arbeid med        etniske minoritetsfamilier	6-1. bestått
Delemne 7	7-1. Informasjonsbrosjyre 7-2. Anerkjennelse som flerkulturell praksis 7-3. Etisk dilemma	7-1. bestått 7-2. bestått 7-3. bestått
Delemne 8.     Delemne 9.	8-1. Vurdering av        omsorgskompetanse   9-1. Mestring som metodisk         tilnærming        Muntlig høring	8-1. karakter     9-1. karakter	8-1. 50 % av emnekarakteren   9-1. 50 % av emnekarakteren
Emnekode: 869HEMN3      DEN GLOBALT REFLEKTERENDE PRAKTIKER  60 stp.
Delemne 10	10-1. Internasjonalt arbeid med          barn og unge	10-1. karakter	10-1. 30 % av emnekarakteren
Delemne 11	11-1. Refleksjonsnotat i metodisk          fordypning	11-1. bestått
Delemne 12	12-1. Fordypningsoppgave og          muntlig høring	12-1. karakter	12-1. 70 % av emnekarakteren

 

Til hvert delemne er det lagt inn mappeoppgaver som til sammen utgjør grunnlaget for emnekarakteren. Det opereres med to typer mapper; Dokumentasjonsmappe og Vurderingsmappe

Dokumentasjonsmappe inneholder spesifiserte krav til dokumentasjon av f.eks. tilstedeværelse i undervisning og læringsgrupper, gjennomførte ferdighetsøvelser og praksisstudier, læringsprosesser i gruppe mm. Krav til dokumentasjonsmapper er beskrevet under hvert delemne (se pkt. 7 i fagplanen). Dokumentasjonsmappene må foreligge for at vurderingsmappen skal legges til vurdering. Dersom dokumentasjonsmappene ikke foreligger gis det ikke emnekarakter.

Vurderingsmappe inneholder de oppgaver som danner grunnlaget for emnekarakterene. Det kan benyttes ulike vurderingsformer - jfr. §7 i Forskrift om eksamen ved HIT. Krav til vurderingsmapper er spesifisert under hvert delemne. Omfang på skriftlige arbeider er oppgitt i antall ord, og det beregnes +/- 10%. Mappene leveres som hovedregel ved avslutning av hvert delemne.

Følgende graderte karakterskala benyttes:

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet
B	Meget god	Meget god presentasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder
D	Nokså god	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer
F	Ikke bestått	Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

 

Det kreves E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentens forutsetninger for å gjennomføre emnet. Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen 8

7 Fastsatt av styret for Høgskolen i Telemark 2. oktober 2003 med hjemmel i § 50 nr. 7 i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler, sist endret ved lov av 27. juni 2003 nr. 70

8 Pressemelding nr. 039-04 fra UFD av 11.05.04 om Retningslinjer for bruk av karakterer i høyere utdanning.

Litteraturliste:

Tittel	Forfatter	Forlag	Utgave	Utgitt år	ISBN	Kapittel / Sider	Kommentar	Type	Obligatorisk
Pensum Flerkulturelt barnevern							Se Littratur	Bok	Nei

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.