Innledning

Høsten 2007 starter studieprogram ALU på studiested Notodden forsøk med skolebasert lærerutdanning der studentene etter første året er like mye ute i praksiskolen som på høgskolen og der undervisninga er delt mellom praksisskole og høgskole. Mange er ekspert på undervisning i betydningen å bli undervist. Det er et sprang fra å være ekspert på å bli undervist til å bli ekspert på kunsten å undervise og legge til rette for læring. Å mestre dette spranget er et arbeid uten fasit. Det gjør alle som arbeider i klasserommet om til oppdagere med en utprøvende holdning til praksis. For å klare spranget kreves egeninnsats, fordomsfrihet og glupskhet på faglige utfordringer.

Målgruppe og opptakskrav

Generell studiekompetanse/realkompetanse og minimum 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.

Mål for studieprogrammet

Denne fagplanen for fireårig allmennlærerutdanning ved Avdeling for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) bygger på Rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning, Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04.03.

Skolebasert allmennlærerutdanning (SL) er et opplysningsprosjekt med barn og unge som åpner for gode handlinger og store gjerninger. Allmennlærerstudenten er en kommende kulturarbeider som lærer om fag og av fag. Å legge til rette for læring springer ut av den autoriteten studenten kan vinne i kraft av sin personlighet, fagkunnskap og evne til å begeistre og lede en flerstemmig gruppe unge med grenseløse evner. Studieprogrammet ønsker å utvikle yrkesbevissthet og fagstolthet.

Profesjonsutdanning

I skolebasert lærerutdanning veksler studentene mellom å bruke høgskole og praksisskole som læringssted. Skillet mellom teori og praksis er bygd ned og praksisskole og høgskole har utfyllende roller. SL er en profesjonsutdanning som kombinerer fag og fagdidaktiske emner, pedagogisk teori og veiledet arbeid i praksisskole. Lærerprofesjonen belyses gjennom de faglige vinduene som åpner seg mot praksis og det lyset praksis gir inn i faga.

Kjernen i SL som profesjonsutdanning er fem områder for dannelse som utvikles på høgskolen og praksisskolen: Fag og didaktisk kompetanse utvikles i fag, sosial kompetanse utvikles ved empati og kommunikasjon, endrings- og utviklingskompetanse ved å forholde seg til en bevegelig læringsverden, yrkesetisk kompetanse ved å møte yrkesmangfoldet på begge læringssteder.

Pedagogikkfaget skal gi studentene kunnskap om barns utvikling og læring og å legge til rette for sosial utvikling og personlig vekst for eleven. Faget dekker generell didaktikk, innhold og arbeidsmåter i grunnopplæringa, læreren som leder og skolens samfunnsrolle.

I fagstudiene skal studentene utvikle solid fagkunnskap, som er en forutsetning for å gi god undervisning og å legge til rette for hensiktsmessig læring.

Fagdidaktikk bygger bru mellom vitenskapsfag og skolefag, drøfter fagets egenart, innhold og arbeidsmåter og vurderer hva som er verdifullt i planer og undervisning.

Høgskole og praksisskole behandler Kunnskapsløftet, forskjeller og likheter mellom vitenskapsfag, studiefag og grunnskolefag og belyser grunnleggende ferdigheter, endringer i yrkesrolle og grunnverdier i lærerprofesjonen.

Praksisopplæringa omfatter 26 uker de to første åra og har egen undervisningsplan. Studenter, praksislærere og faglærere legger til rette for hensiktsmessig sammenheng mellom praksisopplæring og annen undervisning.

Videre studiemuligheter

Studieprogrammet gir god mulighet til videre studier og påbygging til master-løp.

I 4ALU kan studenten velge studieenheter som inngår som første år i et Masterstudium viss hun tidligere har valgt studieenheter med tilstrekkelig fordypning. HiT har følgende Masterstudier: Formgiving, kunst og håndverk, kroppsøving, idrett og friluftsliv, kulturstudier, natur, helse- og miljøvern og tradisjonskunst. Flere er under utvikling.

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Obligatoriske emner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) 10GLSM Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 10,00 O     2 8 20SLKRL SL - KRL - skolebasert 20,00 O 7 5 6 2 30SLMAT1 SL - Matematikk 1- skolebasert 30,00 O 8 10 5 7 30SLNO1 SL - Norsk 1 - skolebasert 30,00 O 10 8 7 5 30SLPD SL - Pedagogikk - skolebasert 30,00 O 5 7 10 8 SLDSM SL - Drama som metode - skolebasert 0,00 O         Sum: 30 30 30 30 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgemner 3 og 4 studieår Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30BIO2 Biologi 2 30,00 V 30DRA Drama 1 30,00 V 30DRAMA2 Drama 2 30,00 V 30EN1 Engelsk 1 30,00 V 30IKT1 IKT for lærere 1 30,00 V 30KROPP1 Kroppsøving 1 30,00 V 30KROP2N Kroppsøving 2 30,00 V 30KH Kunst og håndverk 30,00 V 30KH2 Kunst og håndverk 2 30,00 V 30MATOGH Mat og helse 30,00 V 15MAT21 Matematikk 2, modul 1, funksjonslære 15,00 O 15MAT22 Matematikk 2, modul 2, statistikk og sannsynlighetsregning 15,00 O 15MAT3 1 Matematikk 3, modul 1, tallære og didaktikk 15,00 O 15MAT3 2 Matematikk 3, modul 2, geometri, vektorregning og lineær algebra 15,00 O 30MUS1 Musikk 1 30,00 V 30MUS2 Musikk 2 30,00 V 30NAT1 Naturfag 1 30,00 O 30SF2 Samfunnsfag 2 - med vekt på Norge og Europa 30,00 V 30NORSK2 Norsk 2 30,00 V 30SF1 Samfunnsfag 1 - med vekt på Norge og Midtøsten 30,00 V 30UTESKO Uteskole 30,00 V 30SOS Sosialpedagogikk 30,00 V 30SP Spesialpedagogikk 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Valgfag I 3ALU og 4ALU velger studentene nye fag som retter utdanninga mot særskilte nivå eller oppgaver i grunnskolen eller bygger videre på fag fra den obligatoriske delen. I den valgfrie delen skal minst 60 sp være i obligatoriske fag i grunnskolen, de resterende kan være skolerelevante fag/fagområder. Valg av studieenheter med 30 sp gir stor faglig bredde og er særlig tilpassa småskole- og mellomtrinn. Kombinasjoner av studieenheter med 60 sp gir et faglig grunnlag for ungdomssteget. Det er viktig at du søker studieveiledning for dette valget. Igangsetting av de enkelte emnene er hvert år avhengig av søkertallet.

Skolebasert lærerutdanning er et fireårig heltidstudium på 240 studiepoeng (sp). Av disse er 120 sp obligatoriske fag og 120 sp valgfrie. I den valgfrie delen skal minst 60 sp dekke grunnskolefag. De obligatoriske faga er: grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM), kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL), matematikk, norsk og pedagogikk.

Undervisningskompetanse i grunnskolen oppnås etter 4 år. I studieprogrammet ligger innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske emner tilsvarende 10 sp, fordelt på valgfag (2 sp), krl (3 sp), norsk (1 sp), matematikk (1 sp) og pedagogikk (3 sp).

Flerfaglige profesjonsemner

Obligatoriske flerfaglige emner i studieprogrammet belyses i profesjonsemner. Praksisskole og høgskole demonstrerer disse emnene, som sammen med fagplanene utgjør EFLs yrkesprofil. Noen profesjonsemner er gjennomgående, andre er er knytta til trinn:

Gjennomgående profesjonsemner 1-3ALU:

Fagdidaktikk	Likestilling
Elevvurdering	Læremiddelvurdering
Fagskriving/fou	Tilpassa opplæring
Ikt og læring	Yrkesetikk

Profesjonsemner ved EFL med hovudansvarlig og organisering:

Profesjonsemne	Hovedansvar	Organisering
1ALU
Bibliotek og læring	Fag 1ALU/biblioteket	Kurs/temadag 1. semester/Praksis
Drama som metode	Drama	Kurs 1ALU
Førstehjelp/livredning	Kroppsøving	Kurs 1ALU
Rus	Avdeling	Temadag 1ALU
Skolen i nærmiljøet/ trafikkopplæring	Pedagogikk	Praksisprosjekt 1ALU
Språk og læring	Fag 1ALU	Flerfaglig temaarbeid/praksisprosjekt 1ALU
2ALU
Flerkulturell skole/samiske emner/internasjonalisering	Avdeling/fag 2ALU	Flerfaglig temaarbeid/ Praksisseminar 2ALU
Foreldresamarbeid	Avdeling	Temadag/praksiseminar 2ALU
Mobbing	Pedagogikk	Delemne i pedagogikk/forelesing
3ALU
Barn i krise	Avdeling	Temadag
Elevvurdering/elevsamtaler	Flerfaglig/praksisskole	Praksisseminar 3ALU
Miljø/ressursforvaltning	Samfunnsfag	Forelesing 3ALU
Skoleforvaltning/ opplæringslov	Avdeling/praksisskole	Praksisseminar 3ALU

Årstrinnsorganisering

• Årstrinnet: alle studenter på trinnet
• Seminargruppe: 6 basisgrupper
• Praksisgruppe: fast gruppe på hvert trinn på 4 studenter
• Basisgruppe: arbeidsgruppe lik praksisgruppe første semester 1ALU

I skolebasert lærerutdanning får studenten tett oppfølging av kontaktlærer på høgskolen og praksislærer på praksisskolen. Hver seminargruppe har en kontaktlærer med veilederansvar for studentenes studiesituasjon. Kontaktlærer og praksislærer møter seminargruppe og basisgruppe jevnlig hvert semester. Årstrinnet organiseres med trinnledelse (kontaktlærer leder, student nestleder) og trinnmøter som bidrar til å planlegge studiekvaliteten.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene i skolebasert lærerutdanning kombinerer enfaglig- og flerfaglighet og et viktig mål er å skape fagkritisk refleksjon - ikke ved å doble hverdagserfaringene, men å by på faglig pirring. Tre sider ved arbeids- og vurderingsformene peker seg ut:

• Flerstemmighet
• Fortelling
• Fordypning

Flerstemmighet er mangetydighet. Dannelse er avhengig av evne til oppmerksomhet. Gjennom å oppøve oppmerksomhet for det flerstemmige vil ALU stimulere studentens evne til å la seg overraske og tørre å rope med egen stemme. Et viktig arbeidsmål er derfor å utfordre ved å skape et læringsklima som stimulerer dialog. .

Fag i ALU er sammensatt av kunnskap og ferdigheter som er ulike, og som i sin tur er avhengig av andre fag. Hvert årstrinn organiserer derfor minst 1 flerfaglig tema / prosjektarbeid på 1 - 2 uker. Arbeidet skal ha en egna dokumentasjon som evalueres med en muntlig framføring for medstudenter.

Mye av tida i studiefaga brukes til lesing og arbeid med teori, verktøy og tekst. 60 sp tilsvarer et arbeidsår på 1500 timer, et studiepoeng 25 t. Faglærer og praksislærer vil støtte tilegnelsen av stoffet slik at studenten gradvis blir fortrulig med yrkesmangfoldet. Undervisninga skifter mellom forelesing, seminar, gruppearbeid og individuell rettleiing på studiested, praksisskole og i fronter. Studenten utarbeider læringsmål og deltar i læringssamtaler. I basisgruppene bearbeider studenten lærestoffet. Studenten er engasjert med undervisningsoppgaver og rettleiing på praksisskolen, som del av studiefaget.

Internasjonalisering

Studieprogrammet gir studentene mulighet for å ta 30 sp (ett semester) ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge, for eksempel 5.semester.

EFL har samarbeidsavtaler med institusjoner i Norden og Europa gjennom utvekslingsprogrammene Socrates/Erasmus og Nordplus, som dekker alle fagområder. Studenten kan du få stipend for å være i utlandet fra 1 måned til ett år. (Europa minst 3 måneder, Norden mer fleksibel). ”Tid for tid-prinsippet” gjelder, dvs at tida i utlandet erstatter undervisning på hjemme-institusjonen. Vanligst er å avlegge eksamen hjemme, men du kan få godkjent kurs med eksamen fra landet du studerer i.

For å kunne reise ut må studenten ha gjennomført minst ett år med studier på høgskolenivå med normal studieprogresjon.

Utvekslingsstipend består av en månedlig sum, samt bidrag til reiseugifter. Du kan også søke ekstra lån og stipend fra Lånekassen. Studenter på utveksling til EFL får tilbud om innføringskurs i norsk på inntil 50 timer.

IKT

Studieprogrammet bruker Fronter som arbeidsredskap, og studentene får kurs i dette verktøyet. Nettrom utfyller undervisning på studiested og praksisskole og er en viktig informasjonskanal. Studenten bør disponere bærbar trådløs pc. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som øves i alle fag.

Forholdet mellom teori/praksis

I skolebasert lærertudanning er studenten med på å utvikle en nye modeller for samarbeid mellom grunnskole og høgskole og vil møte ulike fag, veiledere og lærerstemmer. Dette møtet er et godt grunnlag for å reflektere over forholdet mellom teori og praksis.

Studentene skal i løpet av studietida ha veiledet praksis av ulik type: skoleovertakelse, klasselærerpraksis og fagdidaktisk praksis. Praksis har et obligatorisk omfang på 30 uker fordelt på tre år.

Praksis- og fagundervisninga skal styrke evnen til å tolke og reflektere over eget og andres klasseromsarbeid. I skolebasert lærerutdanning er praksisskolens lærere sterkere med i høgskolens undervisning første året, høgskolens lærere er i større grad ute på praksiskolene andre året. Utprøving av og nedbygging av skillet mellom teori og praksis er en del av undervisningsopplegget.

Praksis legges til 3 dager pr uke i bestemte uker i studieåret eller er fleksibelt organisert. Disse tre dagene brukes til å følge lærerarbeidet i praksisskolen, de andre to dagene brukes til organisert læringsaktivitet, f eks veiledning og undervisning. Praksisskole og høgskole forbereder og trener studentene på arbeidsoppgaver en utdannet lærer skal beherske.

Hver studentgruppe blir knytta til en praksisskole gjennom hele skoleåret.

Undervisningsomfang praksisskole

Studieår	Høst	Vår	Fleksibel	Sum uker
1	2	2		4
2			22	22
3		4		4

Vurderingsformer

Vurdering i skolebasert lærerutdanning skjer i aktivitet på praksisskole og høgskole. Mye av underveisvurderinga vil foregå i praksisskolen.

En viktig side ved yrkesinnrettinga i ALU er å stimulere til formidlingsglede og egenskriving i digitale mapper, som er grunnlag både for underveis- og sluttvurdering. Arbeidsmappa dokumenterer utvikling i studiet og kan inneholde ulike typer arbeid studenten må ha gjennomført før hun kan få sluttvurdering. Presentasjonsmappa innholder de dokumenter som blir formelt sluttvurdert. Fagplanene viser mappekrav. Ved EFL ligger minst 40% av vurderingsgrunnlaget i underveisvurdering.

Faglig arbeid skal ha varierte dokumentasjonsformer, f.eks. digitale arbeidsmapper, individuelt eller gruppe, muntlig presentering, dramatisering, demonstrasjon, utstilling. Ulike tilbakemeldingsformer skal gi trening i å begrunne, formidle og dokumentere. Arbeids- og vurderingsformene i studiet er basert på at studenten bruker praksisskolene til å skaffe seg kunnskap og prøver ut teorier, lærer seg til å arbeide selvstendig og i gruppe og opplever studieprogresjon.

Studiekvalitet og skikkethet

For å sikre god studiekvalitet arbeider EFL med:

Utarbeiding av individuelle utdanningsplaner, veiledning individuelt og i gruppe, fagkritisk arbeid i studieutvalg, planlegging og evaluering i årstrinn og seminargruppe, møter med tillitsvalgte, ekstern evaluering av studieprogrammet minst hvert femte år.

Studenten på ALU kan vente at EFL:

• gir informasjon om lærestoff og faglige forventninger
• gir relevant undervisning, veiledning og eksamen i samsvar med fagplan
• legger til rette for varierte prøveformer
• gir objektiv og rettferdig vurdering
• legger til rette for læringssamtaler

EFL venter at ALU-studenten:

• organiserer egen tidsbruk, skaffer seg nødvendig faglitteratur og møter forberedt
• utnytter muligheter til å skrive oppgaver og kommentere andres skriving
• samarbeider med andre studenter og deltar aktivt i undervisininga
• ikke er redd for å stille faglige spørsmål og bruker Fronter
• deltar i læringssamtaler og lager læringsmål

Skikkethetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering foregår i hele studiet (Jf. Forskrift om skikkethet juli 2003.)

Studenten har plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og det omfang fagplanene fastsetter.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.