Videre studiemuligheter

For å kunne søke Mastergradsutdanning etter fullført førskolelærerutdanning, må du være bevisst på valg av fordypningsenheter og omfang av disse. Søk studieveiledning, slik at du får hjelp til å foreta det riktige valget for deg.

HiT har følgende Masterstudier:
Formgiving, kunst og håndverk, Kroppsøving, idrett og friluftsliv, Kulturstudier, Miljø og helsevern og Tradisjonskunst.

Avdeling for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning har høy kompetanse innenfor:

• estetisk virksomhet, med mulighet for påbygging til Mastergrad i formgiving, kunst og håndverk v/avd for Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning ved Høgskolen i Telemark
• fysisk fostring og naturfag, som kan ha betydning for en Mastergrad i kroppsøving, idrett og friluftsliv v/avd for Allmenne fag ved Høgskolen i Telemark

Studieprogrammets innhold, oppbygging og sammensetning

Semester 7 og 8 Tar 15 studiepoeng i hvert semester fra valgemnene

Valgemner Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   30DRAMA Drama 30,00 V 30MUSIKK Musikk 30,00 V 30ORGL Organisasjon og ledelse 30,00 V 30SMÅB Småbarnspedagogikk 30,00 V 30UTEFAG Utefag 30,00 V 30FORM Forming 30,00 V Sum: *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Studieløp Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester   S1(H) S2(V) S3(H) S4(V) S5(H) S6(V) S7(H) S8(V) 10FPDRA Drama 10,00 O 5 5             10FPFO Forming 10,00 O 5 5             10FPMUS Musikk 10,00 O 5 5             45PD130FFL Pedagogikk 45,00 O 7,5 7,5 2,5 2,5 5 5 7,5 7,5 10FPMAT Matematikk 10,00 O     5 5         15FPNAT Naturfag med miljølære 15,00 O     7,5 7,5         15FPFYS Fysisk fostring 15,00 O     7,5 7,5         10FPKRL Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap 10,00 O         5 5     10FPSF Samfunnsfag 10,00 O         5 5     15FPNO Norsk 15,00 O         7,5 7,5     Sum: 22,5 22,5 20 25 22,5 22,5 22,5 22,5 *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne

Førskolelærerutdanning er til vanlig en 3-årig utdanning som fører fram til Bachelorgrad på totalt 180 studiepoeng. Den samlings- og nettbaserte utdanningsmodellen er 4-årig og har en progresjon på 75% pr år. Det innebærer at 45 studiepoeng skal gjennomføres hvert studieår. Utdanningen kvalifiserer først og fremst for pedagogisk arbeid i barnehage, men er også godkjent for tilsetting i 1.klasse i skolen, samt i institusjoner med barn på tilsvarende utviklingstrinn (0 – 6 år).

Fagene i studiet skal bygge opp om en helhetlig profesjonsutdanning, og bidra til å utdanne kompetente førskolelærere. Praksis er til sammen 20 uker i løpet av studiet. Alle fag skal involvere seg i forhold til praksis, og sørge for at studentene har kompetanse til å møte hverdagen i barnehagen.

For å ivareta den enkelte student skal det være en kontaktlærer i hver klasse. Kontaktlærer-funksjonen skal til vanlig ivaretas av en lærer i faget pedagogikk, slik at kontinuiteten gjennom studiet blir best mulig for studenten.

Tverrfaglig tema/emne
Temaet skal være ”den røde tråd” gjennom studieåret. Alle fag på årstrinnet skal bidra til å belyse temaet. Praksisbarnehagene skal være viktige samarbeidsarenaer i arbeidet med temaet.

Tema 1. studieår: Barnet, førskolelæreren og barnehagen i samfunnet.
Som en innledning til og et første møte med førskolelærerutdanningen er det naturlig at studentene blir kjent med en førskolelærerers ulike ansvars- og arbeidsoppgaver, barnehagen som institusjon i samfunnet og barnets hverdagsliv i barnehagen.

Tema 2. studieår: Lek, læring og sosialt samspill.
Lek har stor betydning for barnets utvikling, trivsel og læring. Barn lærer i ulike situasjoner, barn -barn og barn - voksen. I løpet av 4. semester skal det gjennomføres et obligatorisk arbeid knyttet til årets tema med et omfang tilsvarende 3 ukers arbeidsinnsats. Alle fagene i 2.studieår skal være involvert. Arbeidet vurderes til bestått/ikke bestått. I dette studieåret skal studentene ha praksis i småskole. Lek står i fokus også i småskolen. Temaet videreføres inn i 5.semester og vil være et av hovedarbeidsområdene i barnehagepraksisen det semestret

Tema 3. og 4. studieår: Den pedagogiske lederen og ”den gode barnehage”.
I siste del av studiet vektlegges ledelse og barnehagen som en god utviklings- og læringsarena for barn. Studentene har gjennom første del av studiet skaffet seg kunnskap og erfaring både gjennom teori og praksis. I siste del må studentene bevisstgjøre seg på den pedagogiske lederrollen og hvordan de selv kan være med å skape en ”god barnehage” for barnet, foreldrene og personalet. I 6.semester skal det gjennomføres et obligatorisk arbeid knyttet til temaet med et omfang tilsvarende 3 ukers arbeidsinnsats. Alle fagene dette studieåret skal være involvert. Arbeidet vurderes til bestått/ikke bestått. Temaet skal være et hovedarbeidsområde i barnehagepraksisen i 7. semester.

Det blir arrangert temadager om blant annet rusproblematikk, omsorgssvikt og foreldresamarbeid på tvers av lærerutdanningene ved EFL..

Samarbeidspartnere
Avdelingen har en samarbeidsavtale med Telemarksgalleriet. Denne gir alle studenter og tilsatte fri adgang, med registrering, til alle utstillinger. Galleriets utstillinger kan brukes på tvers av fag i ulike sammenhenger i utdanningen.

IKT
Avdelingen bruker ClassFronter som arbeidsredskap, og alle studenter får innføringskurs i dette verktøyet. I det samlings- og nettbaserte studiet brukes ClassFronter som et sentralt verktøy i undervisningen og vil også bli brukt i forbindelse med oppgaveskriving, innleveringer og faktaprøver.

Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM)

I denne opplæringen vil forebyggende og forberedende arbeid i barnehagen bli prioritert. I tillegg vil studentenes kunnskap om grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring rettes inn mot barn i 1.klasse på småskoletrinnet.

Fagene norsk og matematikk vil ha et særlig ansvar for å formidle og legge til rette for studentenes kunnskapstilegnelse, mens pedagogikk supplerer med kunnskap av mer generell art.

Internasjonalisering

Studiemodellen er organisert slik at studentene har mulighet for å ta 30 studiepoeng (ett semester), ved en utdanningsinstitusjon utenfor Norge. I tillegg er Høgskolen i Telemark med i NORPLUS, som gir studentene anledning til å studere inntil 3 måneder ved en tilsvarende utdanning i Danmark, Finland, Færøyene, Island eller Sverige. Denne utvekslingen kan innpasses på ulike tidspunkt i utdanningen.

Det er mulig å ta praksis i utlandet, fortrinnsvis 4. studieår.

Tiltak for minoritetsspråklige studenter.

Rammeplanen for lærerutdanningen slår fast at skoler og barnehager har behov for den kompetansen studenter med annet morsmål enn norsk kan bidra med. Samtidig kan minoritetsspråklige studenter ha behov for forsterket opplæring når det gjelder muntlig og skriftlig kommunikasjon og fagforståelse. Ut fra individuelle behov hos denne studentgruppa kan høgskolen tilby ekstra støtte innenfor disse fagområdene for å bidra til at utdanningen kan fullføres. Det kan gis fritak for prøve i en av målformene i norsk i samsvar med §7 i forskriften til rammeplanen.

Studenter som kommer fra utlandet på utveksling til HiT/EFL får tilbud om et innføringskurs i norsk på 50 timer.

Obligatorikk/fritak/tilrettelegging

Studentene må følge den til enhver tid gjeldene fagplan for førskolelærerutdanning ved HiT. I deler av studiet er det krav om obligatorisk deltakelse. Disse blir sett på som ufravikelige. All praksis er obligatorisk. I det samlings-og nettbaserte studiet kan det søkes om å gjennomføre 3.klassepraksis i egen barnehage. En student som har strøket i en praksisperiode kan fortsette ut studieåret, men kan ikke fortsette studiet på neste årstrinn før praksisperioden er bestått. Innpassing av fag fra andre studiesteder vil bli behandlet i forhold til gjeldende regler for studiet. Tilrettelegging for studenter med ulike funksjonshemminger vil bli fulgt opp i forhold til nasjonalt vedtatte regler.

Utadrettet virksomhet

”Åpen dør”, arrangeres av Institutt for forming og formgiving hvert år. Dette er et utadrettet arrangement, der alle studier innenfor instituttet er involvert. Førskolelærerutdanningen deltar i dette arrangementet. Tema for ”Åpen dør” fastsettes tidlig i studieåret. Ved avdelingen arrangeres også ”Forskningsdagene".

Arbeids- og læringsformer

Det samlings- og nettbaserte studiet er basert på 3 ulike typer studiearbeid:

• Arbeid på samlingene
• Nettarbeid
• Selvstudium

I studiearbeidet vil studenten møte en rekke arbeidsformer som er beskrevet i fagenes ulike planer. Gjennom hele studiet må student, studentgruppe og lærerteam søke å skape en sammenheng mellom teoretisk kunnskap, praksis og didaktisk refleksjon.

Arbeidsformene vil veksle mellom:

• Selvstudium, hvor studenten tar ansvar for egen læring.
• Gruppearbeid, både på samlinger og i nettarbeid vektlegges for å styrke studentens evne til å samarbeide i framtidige team i yrkeslivet.
• Prosjektarbeid, studenten skal opparbeide kompetanse i prosjektarbeid, fordi dette er et viktig redskap i endrings- og utviklingsarbeid.
• Veiledning stimulerer refleksjonsevnen og gir personlig vekst og utvikling. Veiledning er et viktig redskap i utøvelse av rollen som pedagogisk leder.
• Forelesning formidler kunnskap.
• Praksis er omtalt spesielt i pkt. 2.3.

Arbeidskrav

• I tillegg til all praksis blir det stilt krav om obligatorisk deltakelse i ulike typer undervisning, veiledning, tverrfaglig prosjekt, kurs. Dette blir beskrevet i det enkelte fags planer og/eller i semesterplanene.
• i forbindelse med vurdering og eksamen vil fagplanene ha beskrivelse av krav til gjennomført, bestått og godkjent arbeid.

Ved krav om obligatorisk deltakelse i deler av studiet vil retningslinjer for obligatorisk frammøte i studier ved EFL gjelde. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere sin tilstedeværelse i obligatoriske deler av studiet, og å holde seg orientert om han/hun nærmer seg minimumsgrensen for tilstedeværelse. Overskridelse av minsteprosent for tilstedeværelse kan få konsekvenser for om studenten får fortsette studiet og retten til å gå opp til eksamen. Dette skal sees i sammenheng med de rettigheter og plikter studenten har i følge eksamensreglementet ved HiT, og Lov om universiteter og høgskole § 40 og § 46.3.

Skikkethet

Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. (Jfr. Forskrift om skikkethet.)

Veiledning

Studentene har krav på veiledning i forhold til praksis, det enkelte fag og studiet som helhet. Studenten har plikt til å ta imot veiledning i de situasjoner og det omfang som fagplanen fastsetter. I tillegg vil semesterplanene være førende dokumenter.

Studentmedvirkning

Studentene skal gjennom årstrinnsmøter, studieutvalg og i studentorganer kunne bidra til å fornye, endre og forbedre sin egen studiesituasjon. Ledelsen og den enkelte lærer skal oppfordre og stimulere studentene til å delta i utviklingen av studiet som en helhetlig profesjonsutdanning. Gjennom studieutvalgene har studentene spesielt mulighet for å sette fokus på det enkelte fags bidrag til å utdanne førskolelærere.

Alle studenter har ansvar for å bidra til at studiesituasjonen blir positiv og lærerik, gjennom å delta aktivt i undervisnings- og læringssituasjoner.

Forholdet mellom teori/praksis

Praksisopplæring i barnehage og skole

Praksisopplæringen er en svært viktig del av utdanningen til førskolelærer. I praksis skal studenten vise om han/hun mestrer:

• samspill med barn og voksne
• ledelse av barn og voksne
• veiledning som arbeidsform for faglig og personlig utvikling
• hverdagen i barnehagen
• å omsette og bruke teori i praksis
• refleksjon over sammenhengen mellom teori og praksis

Praksisperiodene er fordelt over alle de fire studieårene. Kravene til mestring vil øke i takt med studieprogresjonen.

Studieår	Praksis
4. år	5 uker barnehg + 1 uke etter avtale knyttet til valgemne
3. år	5 uker barnehage
2. år	2 uker småskole
1. år	6 uker barnehage

1 uke praksis – ”flytende” etter avtale.

Alle fag skal bidra i forberedelser, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med praksisperiodene. Dette bidraget er et vesentlig element i førskolelærerstudentenes profesjonsutdanning. Pedagogikk skal ha et særlig ansvar for å koordinere og følge opp praksis

Gjennom hele studiet skal faglærerne legge til rette for samarbeid med praksisbarnehager. Praksisbarnehager er barnehager hvor studenter og lærere kan arbeide med faglige problemstillinger også utenom de ordinære praksisperiodene for å observere, foreta intervjuer, prøve ut forestillinger og lignende.

Det er utarbeidet egen ”Plan for praksis”.

Vurderingsformer

Vurderingsformene er varierte og speiler arbeidsformene i studiet. Det vil si at de er av både praktisk og teoretisk art og har fagspesifikke særtrekk. Ulike dokumentasjonsformer skal sikre studentaktive læringsformer med et faglig forsvarlig nivå ved å gi trening i å begrunne, dokumentere og presentere.

Muntlig framføring individuelt og i gruppe skal gi selvinnsikt, selvstendighet og evne til samarbeid. I tillegg skal dette trene studentene til deres framtidige lederrolle.

Mappevurdering vektlegger dokumentasjon som et arbeidsredskap over en periode. Dette vil være en god parallell til arbeidet i barnehagen, for å dokumentere enkeltbarnets og barnegruppas kompetanse og opplevelser.

Skriftlig besvarelse individuelt og i gruppe skal trene studentene i å uttrykke seg skriftlig. I yrkesutøvelsen ligger det krav og forventninger om utarbeiding av dokumenter. Trening i å uttrykke seg skriftlig skal derfor vektlegges gjennom utdanningen.

Forestilling benyttes ofte i barnehagen. Den representerer en arbeidsform som kan brukes på ulike måter i barnehagen.

Utstilling skal gi studentene kunnskap om dokumentasjon, som er en sentral del av kvalitetsutviklingen i barnehagen.

Arbeids- og vurderingsformene skal avspeiles i studiet som helhet, fordi de er viktige elementer i profesjonsutdanningen. Det enkelte fags plan beskriver hvilke arbeids- og vurderingsformer som brukes. Det skal angis kriterier for vurdering.

Vurdering av praksisopplæringen er beskrevet i praksishåndboka.

Studenter med særskilte behov i forbindelse med eksamen kan søke om lengre tid og bruk av hjelpemidler. Søknaden må være dokumentert.

Karakterskalaen er gradert fra A til F, hvor A er beste og E er laveste karakter for bestått. Det kan gis karakteren Bestått/Ikke bestått, der Ikke bestått tilsvarer bokstavkarakteren E.

Det vises for øvrig til eksamensreglement for Høgskolen i Telemark.

Det tas forbehold om mindre justeringer i planen.